HIS2372 - Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union.
|
||||||||||||||||
|
||||||||||||||||
Kort om emnet
Den europeiske union som ble vedtatt under traktatforhandlingene i Maastricht i 1991, med felles flyktning- og asylpolitikk, sikkerhetspolitisk samarbeid og pengeunion på toppen av det fellesmarkedet som var blitt skissert i Romatraktaten fra 1957, representerer et foreløpig sluttpunkt i en integrasjonsprosess som begynte med Marshallplanen i 1947. Ingen vet hvor prosessen vil ende. Dette emnet studerer hvordan den begynte, og hvordan og hvorfor integrasjonsprosessen utviklet seg i retning Maastrichttraktaten.
Emnet tar for seg hovedtrekkene i den europeiske integrasjonsprosessen fra lanseringen av Marshallplanen i 1947, via Schumanplanen fra 1950 som ledet til Kull- og stålfellesskapet, og videre gjennom Romatraktatens etablering av tollunionen EEC og atomenergisamarbeidet Euratom, de geografiske utvidelsene til EFTA-land som Storbritannia og Danmark fra 1973, Den europeiske enhetsakten som i 1986 vedtok å etablere et indre marked, og altså Unionstraktaten fra Maastricht.
Et hovedpunkt blir studiet av hvordan prosessen kom i gang i en etterkrigssituasjon preget av frykt og fiendskap mellom Tyskland og Frankrike. Et annet sentralt felt blir hvordan institusjoner som tollunionen, den felles landbrukspolitikken, det indre marked og pengeunionen har brakt prosessen videre på tidspunkter da den har virket i fare for å stoppe opp. I den sammenheng vil også fremstøt som ikke førte fram, som det europeiske forsvarsfelleskapet og den grønne planen, bli berørt.
Viktige temaer i emnet er forholdet mellom den mer forpliktende kontinentaleuropeiske integrasjonstanken og den løsere anglo-skandinaviske tilnærmingen til europeisk samarbeid, med særlig vekt på rivaliseringen mellom Frankrike og Storbritannia, og på USAs rolle. Forholdet mellom økonomiske og politiske motiver og begrunnelser for integrasjon, og spørsmålet om overnasjonalitet og nasjonalstatens plass i prosessen, vil også bli belyst. Et særlig tema er utviklingen av teorier til forklaring av integrasjonsprosessen. På et tidligere stadium av forskningsprosessen gikk den teoretiske debatten særlig mellom ulike typer føderalistiske eller idealistiske teorier på den ene siden og nyfunksjonalistiske teorier om fokuserte på ”spillover” fra sektor til sektor på den andre siden. Både disse teoriene og nyere teorier som Alan Milwards tese om EEC som nasjonalstatens redning og Andrew Moravcsiks ”liberale intergovernmentalisme” vil bli studert.
Emnet kan kombineres med:
-
HIS2371 - Krig og konflikt. Stormaktene, Europa og verdensherredømme fra 1900 til i dag;
- HIS2377 - USA og Europa fra ca. 1900 til idag;
- HIS2316 - Vestens økonomiske historie på 1800- og 1900-tallet
Anbefalt støttegruppe (40-gruppe):
Hva lærer du?
Studentene skal være kjent med hovedtrekkene i den europeiske integrasjonsprosessen fra Marshallplanen til Maastrichttraktaten. De skal særlig kjenne holdningene i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA, og kunne redegjøre for forskjellene mellom det kontinentaleuropeiske og det anglo-skandinaviske synet på europeisk samarbeid. Studentene skal kjenne til forholdet mellom økonomiske og politiske motiver for integrasjon, og være kjent med spørsmålene og standpunktene omkring overnasjonalitet og nasjonalstatens rolle i prosessen. De skal også kjenne sentrale integrasjonsteorier.
Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast skal studentene lære å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og å drøfte integrasjonsprosessen og spørsmål tilknyttet EUs historie.
Opptak og adgangsregulering
Emnet har 75 plasser.
Deltagelse i seminarundervisning krever undervisningsopptak på emnet.
Studenter må hvert semester søke plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlapping
10 studiepoeng mot HIS4372 - Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union.
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og gruppeundervisning (fire dobbelttimer).
Obligatorisk muntlig aktivitet: I undervisningen er det lagt inn en obligatorisk muntlig aktivitet.
Kvalifiseringsoppgave: Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent. Krav til godkjenning av kvalfiseringsoppgaven finnes her.
Den muntlige aktiviteten og kvalfiseringsoppgaven må være bestått for at man kan avlegge eksamen i emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
Adgang til undervisning
En student som har fått gjennomført og godkjent obligatorisk undervisning har ikke krav på ny undervisning. En student som har fått undervisningsrett til et emne, men ikke har gjennomført og/eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har rett til ny undervisning, men først når kapasitetshensyn muliggjør det.
Vurdering og eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Universitetet i Oslo benytter det elektroniske plagieringskontrollsystemet Ephorus. Dette verktøyet brukes for å avdekke avskrift i innleverte besvarelser. Ephorus kan sjekke alle besvarelser opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre oppgaver levert samme semester eller tidligere.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Før du skriver oppgaver eller eksamener, bør du lære deg reglene for riktig bruk av sitater og referanser.
Sensur
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen .
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Emnet har en tilsynssensor som vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Begrunnelse og klage
Begrunnelse for eksamenskarakter – kandidaten kan be om begrunnelse for karakter. Dette må skje innen én uke etter kunngjøringsdato ved å sende en e-post til historie-student@iakh.uio.no. Kandidaten må oppgi kandidatnummer, samt telefonnummer og e-postadresse som han/hun kan nås på, da sensor avgjør om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig.
Klage på eksamenskarakter eller formelle feil – kandidaten kan klage på karakteren eller formelle feil ved skriftlig eksamen innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom kandidaten har bedt om begrunnelse, går klagefristen fra begrunnelsen er mottatt av kandidaten. Klagen må inneholde en forklaring på hvorfor kandidaten klager. Dersom kandidaten har mottatt en skriftlig begrunnelse for karakteren, skal denne legges ved. Det anbefales at følgende skjema for klage benyttes: bokmål / nynorsk / english (pdf). Klagen skal sendes eller leveres til Det humanistiske fakultet for registrering, adresse finnes på skjemaet. Klagen vil deretter oversendes emneansvarlig institutt for saksbehandling. For at klagen skal behandles, må alle obligatoriske opplysninger være oppgitt, og klagen signert.
For mer informasjon se Det humanistiske fakultets nettsider.
Adgang til utsatt eller ny eksamen/vurdering
Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt .
Trekk fra eksamen og antall eksamensforsøk
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.
Tilrettelagt eksamen/vurdering
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Som student ved UiO vil du derfor bli bedt om å delta i ulike typer evaluering av studiehverdagen din. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende og detaljert evaluering, en såkalt "periodisk evaluering" av emnet.
Kontakt oss
Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH)
Besøksadresse:
Niels Henrik Abels hus, 3. etg.
Ekspedisjonstid:
12.30-14.30
Postadresse:
Postboks 1008 Blindern
0315 Oslo
Faks: 22 85 52 78
E-post: historie-student@iakh.uio.no
Web: http://www.hf.uio.no/iakh