HIS2372 - Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union.

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Den europeiske union som ble vedtatt under traktatforhandlingene i Maastricht i 1991, med felles flyktning- og asylpolitikk, sikkerhetspolitisk samarbeid og pengeunion på toppen av det fellesmarkedet som var blitt skissert i Romatraktaten fra 1957, representerer et foreløpig sluttpunkt i en integrasjonsprosess som begynte med Marshallplanen i 1947. Ingen vet hvor prosessen vil ende. Dette emnet studerer hvordan den begynte, og hvordan og hvorfor integrasjonsprosessen utviklet seg i retning Maastrichttraktaten.

Emnet tar for seg hovedtrekkene i den europeiske integrasjonsprosessen fra lanseringen av Marshallplanen i 1947, via Schumanplanen fra 1950 som ledet til Kull- og stålfellesskapet, og videre gjennom Romatraktatens etablering av tollunionen EEC og atomenergisamarbeidet Euratom, de geografiske utvidelsene til EFTA-land som Storbritannia og Danmark fra 1973, Den europeiske enhetsakten som i 1986 vedtok å etablere et indre marked, og altså Unionstraktaten fra Maastricht.

Et hovedpunkt blir studiet av hvordan prosessen kom i gang i en etterkrigssituasjon preget av frykt og fiendskap mellom Tyskland og Frankrike. Et annet sentralt felt blir hvordan institusjoner som tollunionen, den felles landbrukspolitikken, det indre marked og pengeunionen har brakt prosessen videre på tidspunkter da den har virket i fare for å stoppe opp. I den sammenheng vil også fremstøt som ikke førte fram, som det europeiske forsvarsfelleskapet og den grønne planen, bli berørt.

Viktige temaer i emnet er forholdet mellom den mer forpliktende kontinentaleuropeiske integrasjonstanken og den løsere anglo-skandinaviske tilnærmingen til europeisk samarbeid, med særlig vekt på rivaliseringen mellom Frankrike og Storbritannia, og på USAs rolle. Forholdet mellom økonomiske og politiske motiver og begrunnelser for integrasjon, og spørsmålet om overnasjonalitet og nasjonalstatens plass i prosessen, vil også bli belyst. Et særlig tema er utviklingen av teorier til forklaring av integrasjonsprosessen. På et tidligere stadium av forskningsprosessen gikk den teoretiske debatten særlig mellom ulike typer føderalistiske eller idealistiske teorier på den ene siden og nyfunksjonalistiske teorier som fokuserte på ”spillover” fra sektor til sektor på den andre siden. Både disse teoriene og nyere teorier som Alan Milwards tese om EEC som nasjonalstatens redning og Andrew Moravcsiks ”liberale intergovernmentalisme” vil bli studert.

Emnet kan kombineres med:

Anbefalt støttegruppe (40-gruppe):

  • 40STV

Hva lærer du?

Studentene skal være kjent med hovedtrekkene i den europeiske integrasjonsprosessen fra Marshallplanen til Maastrichttraktaten. De skal særlig kjenne holdningene i Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og USA, og kunne redegjøre for forskjellene mellom det søreuropeiske og det anglo-skandinaviske synet på europeisk samarbeid. Studentene skal kjenne til forholdet mellom økonomiske og politiske motiver for integrasjon, og være kjent med spørsmålene og standpunktene omkring overnasjonalitet og nasjonalstatens rolle i prosessen. De skal også kjenne sentrale integrasjonsteorier.

Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast skal studentene lære å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og å drøfte integrasjonsprosessen og spørsmål tilknyttet EUs historie.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Emnet har 75 plasser.

Deltagelse i seminarundervisning krever undervisningsopptak på emnet.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

10 studiepoeng overlapp mot HIS4372 - Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union

Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og gruppeundervisning (fire dobbelttimer). Det forventes at studentene er tilstede i timene og deltar aktivt. Det er obligatorisk å være tilstede på to av de fire gruppesamlingene.

Kvalifiseringsoppgave: Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent. Krav til godkjenning av kvalfiseringsoppgaven finnes her.

Kvalfiseringsoppgaven må være bestått for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres på semestersiden for inneværende semester. Semestersiden finner du ved å klikke deg inn på riktig semester øverst på emnesiden (denne siden). Kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.

Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.

Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Tidligere gitte eksamensoppgaver

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Periodiske emnerapporter

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Emnet undervises siste gang høsten 2015

Eksamen

Høst 2016

Det arrangeres eksamen for siste gang høsten 2016. Dette gjelder kun for studenter med gyldig obligatorisk aktivitet. Ta kontakt med historie-student@iakh.uio.no for oppmelding.

Undervisningsspråk

Norsk