HIS4372 – Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Den europeiske union som ble vedtatt under traktatforhandlingene i Maastricht i 1991, med felles flyktning- og asylpolitikk, sikkerhetspolitisk samarbeid og pengeunion på toppen av det fellesmarkedet som var blitt skissert i Romatraktaten fra 1957, representerer et foreløpig sluttpunkt i en integrasjonsprosess som begynte med Marshallplanen i 1947. Ingen vet hvor prosessen vil ende. Dette emnet studerer hvordan den begynte, og hvordan og hvorfor integrasjonsprosessen utviklet seg i retning Maatrichttraktaten.
Emnet tar for seg hovedtrekkene i den europeiske integrasjonsprosessen fra lanseringen av Marshallplanen i 1947, via Schumanplanen fra 1950 som ledet til Kull- og stålfellesskapet, og videre gjennom Romatraktatens etablering av tollunionen EEC og atomenergisamarbeidet Euratom, de geografiske utvidelsene til EFTA-land som Storbritannia og Danmark fra 1973, Den europeiske enhetsakten som i 1984 vedtok å etablere et indre marked, og altså Unionstraktaten fra Maastricht.
Et hovedpunkt blir studiet av hvordan prosessen kom i gang i en etterkrigssituasjon preget av frykt og fiendskap mellom Tyskland og Frankrike. Et annet sentralt felt blir hvordan institusjoner som tollunionen, den felles landbrukspolitikken, det indre marked og pengeunionen har brakt prosessen videre på tidspunkter da den har virket i fare for å stoppe opp. I den sammenheng vil også fremstøt som ikke førte fram, som det europeiske forsvarsfelleskapet og den grønne planen, bli berørt.
Viktige temaer i emnet er forholdet mellom den mer forpliktende kontinentaleuropeiske integrasjonstanken og den løsere anglo-skandinaviske tilnærmingen til europeisk samarbeid, med særlig vekt på rivaliseringen mellom Frankrike og Storbritannia, og på USAs rolle. Forholdet mellom økonomiske og politiske motiver og begrunnelser for integrasjon, og spørsmålet om overnasjonalitet og nasjonalstatens plass i prosessen, vil også bli belyst. Et særlig tema er utviklingen av teorier til forklaring av integrasjonsprosessen. På et tidligere stadium av forskningsprosessen gikk den teoretiske debatten særlig mellom ulike typer føderalistiske eller idealistiske teorier på den ene siden og nyfunksjonalistiske teorier som fokuserte på ”spillover” fra sektor til sektor på den andre siden. Både disse teoriene og nyere teorier som Alan Milwards tese om EEC som nasjonalstatens redning og Andrew Moravcsiks ”liberale intergovernmentalisme” vil bli studert.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er også ment å kunne kombineres med:
Hva lærer du?
Studentene skal være kjent med hovedtrekkene i den europeiske integrasjonsprosessen fra Marshallplanen til Maastrichttraktaten. De skal særlig kjenne holdningene i Frankrike, Tyskland, Storbritannia. Italia og USA, og kunne redegjøre for forskjellene mellom det søreuropeiske og det anglo-skandinaviske synet på europeisk samarbeid. Studentene skal kjenne til forholdet mellom økonomiske og politiske motiver for integrasjon, og være kjent med spørsmålene og standpunktene omkring overnasjonalitet og nasjonalstatens rolle i prosessen. De skal også kjenne sentrale integrasjonsteorier.
Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast skal studentene lære å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og å drøfte integrasjonsprosessen og spørsmål tilknyttet EUs historie.
Studentene skal utvikle evnen til å vurdere forskningen på selvstendig grunnlag.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2372 – Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union. (nedlagt)
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av fellesforelesninger.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2372 – Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union. (nedlagt). På semestersiden til HIS2372 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt bachelorstudenter med opptak på emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres på semestersiden for inneværende semester.
Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før eksamensbesvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.