PSYC6100 - Hovedoppgave

Hovedoppgave ved PSI: Retningslinjer og krav

Vi viser også til informasjon på hovedoppgavens emneside.

Oversikt over dokumentet:
A) Tidsperspektiv
B) Valg av tema og problemstilling
C) Veiledning
D) Ulike typer oppgaver
E) Bruk av egne tidligere arbeid i hovedoppgaven
F) Form og fasong
G) Kvalitetskriterier
H) Forskningsetiske retningslinjer

 

A) TIDSPERSPEKTIV

Arbeidet med hovedoppgaven kan den enkelte student starte opp med når som helst i løpet av studiet. Oppstarten formaliseres gjennom veiledningsavtalen med veileder. Veiledningsavtalen må være undertegnet og levert senest 1. mars/1. oktober i 11. semester av studiet. Hovedoppgaven kan leveres inn til bedømmelse når som helst i løpet av studiet, men senest semesteret man avlegger avsluttende eksamen. Arbeidet med hovedoppgaven er normert til et halvt års fulltidsstudium, men studentene arbeider deltid med oppgaven over flere semester.

 

B) VALG AV TEMA OG PROBLEMSTILLING

Den enkelte students valg av tema og problemstilling utarbeides i samråd med veileder. Det kan være hensiktsmessig å begynne planleggingen av hovedoppgaven tidlig i studiet. Instituttet vil legge til rette for at studenter kan knytte seg til forskningsgrupper og forskningsprosjekter. Det er opp til den enkelte veileder og student å avgjøre hvor integrert eller atskilt studentens arbeide med hovedoppgaven skal være fra den forskningsvirksomhet som samtidig skal foregå i forskningsgrupper.

 

C) VEILEDNING

Det er først og fremst studenten som er ansvarlig for hovedoppgaven. Dette innebærer at det er studenten som har ansvar for å orientere seg med hensyn til litteratur, for valg av metoder og for tolkning av resultatene. Til hjelp og støtte i arbeidet med hovedoppgaven skal studentene få individuell veiledning fra en av instituttets vitenskapelig ansatte. Dersom arbeidet med oppgaven omfatter innsamling av empiri, har studenten plikt til å inngå veiledningsforholdet før studenten selv utformer eller deltar i slik datainnsamling.  Den individuelle veiledning kan suppleres med annen form for veiledning, seminarer eller kurs. Universitetet har utarbeidet Etiske retningslinjer for veiledere ved universitetet som veilederne er pålagt å følge.

Veileders funksjon

Studenten har rett til veiledning i alle faser av hovedoppgavearbeidet. Veilederen skal gi råd, vurderinger og tilbakemelding slik at oppgaven kan arbeides fram til et akseptabelt nivå. Student og veileders rettigheter og plikter er omtalt i veiledningsavtalen for hovedoppgave.

Det er veileders ansvar å orientere om de lover, regler og retningslinjer jf. straffeloven, forvaltningsloven, lov om personregistre og instituttets fagetiske retningslinjer som gjelder for datainnsamling, oppbevaring og fremstilling av data, samt eventuelt sletting eller overføring av data. Veileder er ansvarlig for data ved prosjektets slutt.

Finner veilederen at det opplegget studenten ønsker å gi seg i kast med av ulike grunner ikke er tilrådelig, skal dette begrunnes overfor studenten. Veilederen bør da forsøke å hjelpe studenten med å finne fram til et annet opplegg som etter veileders vurdering kan være realistisk og gjennomførbart. Som ledd i veiledningen må studenten med jevne mellomrom legge fram skriftlige fremstillinger, først prosjektbeskrivelser og deretter utkast til deler av oppgaven, slik at veileder kan gi tilbakemelding på studentens skriftlige arbeid.

Forventninger til veiledning

Både student og veileder bør kunne ta opp spørsmål vedrørende forventninger til veiledning, ambisjonsnivå i forhold til karakter på hovedoppgaven, følelsesmessige reaksjoner på arbeidet, hvordan veiledningen bør fungere og oppfatninger om hvordan den faktisk fungerer. Veileder bør invitere til at slike tema tas opp. Oppstår det problemer med gjennomføringen av arbeidet som er slik at de ikke kan løses av student og veileder i fellesskap, bør saken så raskt som mulig legges fram for studiekonsulent/programrådsleder.

Omfang av veiledning

Veiledningsarbeidet er normert til 30 timer inkludert for- og etterarbeid per hovedoppgave. For hovedoppgaver med to forfattere, er omfanget 40 timer. Fordelingen mellom hoved- og biveileder blir etter avtale mellom veilederne i hvert tilfelle.

Eksterne veiledere

Det kan gjøres avtale med personer utenfor instituttet om veiledning i forbindelse med hovedoppgave. Det er tillatt å ha ekstern hovedveileder, men da må du også ha intern biveileder.  Det kan for eksempel være aktuelt med ekstern veileder dersom oppgaven utføres ved en annen institusjon som driver psykologisk forskning, og forskere derfra deltar i prosjektarbeidet.

Ekstern veiledning må godkjennes av instituttet på forhånd. Søknad om ekstern veiledning sendes til studiekonsulenten i på e-post til Psykologisk institutt, info@psykologi.uio.no. I søknaden må det komme frem navn på ønsket veileder, kompetanse og interessefelt. Søknaden behandles i løpet av en uke. Frist for å sende inn søknad om ekstern veileder er 1.september/1. februar i 11. semester. 
Ekstern veileder blir honorert etter instituttets satser.

Veiledningsavtale

Veiledningsavtalen er en samarbeidsavtale mellom student, veileder og institutt. Formålet med avtalen er tredelt. For det første skal avtalen regulere rettigheter og plikter for student og veileder. For det andre skal avtalen bidra til å gjøre arbeidet med hovedoppgaven mer oversiktlig og sikre kvaliteten på det empiriske materialet i hovedoppgaven. For det tredje skal den sikre at forskningsetiske retningslinjer blir fulgt. Alle studenter må levere veiledningskontrakt innen 1.oktober/1.mars av 11. semester. Avtalen som skal være undertegnet av student og hovedveileder, leveres til instituttet for godkjenning.

 

D) ULIKE TYPER OPPGAVER

TEORETISKE OPPGAVER

Et avgrenset psykologisk problem søkes belyst gjennom litteraturstudier. Det kreves framstilling av teori, samt diskusjon og tolking av eventuelle forskningsresultater. Teoretiske oppgaver kan også være av ren analytisk art og ta for seg grunnleggende forståelse av ulike psykologiske fenomener eller analyse/avklaring av et teoretisk begrep. Arbeidet skal lede fram til spesifikke konklusjoner, til vurdering av teorier, begreper, forslag til hvordan forskning eller forsøk skal kunne gjennomføres for å få svar på vesentlige problemstillinger. I en teoretisk oppgave skal det redegjøres for utvelgelse av litteratur.

EMPIRISKE OPPGAVER

Eksperimentelle undersøkelser
Et avgrenset psykologisk problem kan søkes belyst gjennom ett eller flere eksperimenter. Det legges vekt på gode eksperimentelle design og metoder som operasjonaliserer de psykologiske begrepene på en valid og reliabel måte. Antallet forsøkspersoner må tilpasses ressurser og tidsrammen for hovedoppgaver.

Ikke-eksperimentelle undersøkelser
Dette omfatter alt fra undersøkelser av store befolkningsutvalg til studier av utvalgte grupper. Data skriver seg ofte fra svar på spørreskjema, men kan også inkludere registerstudier. Data kan både samles inn på ett tidspunkt eller ved at man følger de samme individene over tid. Vanligvis benyttes en kvantitativ tilnærming til behandlingen av data. Svar på åpne spørsmål blir gjerne kategorisert og tallfestet, men de kan også behandles kvalitativt og fremstilt som tekster.

Kasusstudier
Dette omfatter studier av ett eller flere individer, oftest på nært hold. Datainnsamlingen kan finne sted på ett eller flere tidspunkter. Individene er valgt ut, fordi de for eksempel representerer et aldersavsnitt, et arbeidsfelt, en bestemt kulturell bakgrunn, en medisinsk tilstand eller en klientgruppe. I datainnsamlingen kan man blant annet benytte spørreskjema, standardiserte psykologiske instrumenter, observasjoner, registre og tekster. En klinisk kasusstudie kan være rettet mot å undersøke klientens psykiske problemer eller ulike aspekter ved terapeutisk intervensjon, -prosess eller -resultat.

Kvantitativ og kvalitativ behandling av data
En kvantitativ behandling av data innebærer at rådata ordnes i kategorier og omsettes til tall. I behandlingen og analyser av større mengder data brukes ofte SPSS og lignende databehandlingsprogrammer. Kvantitativt orienterte tilnærminger benyttes ofte både i både eksperimentelle studier, surveystudier og kasusstudier.

Kvalitative studier handler ofte om empiriske undersøkelse av menneskelige reaksjonsmåter i sin naturlige kontekst eller sammenheng. Data er gjerne innhentet gjennom intervjuer, studier av tekster og ved observasjon. Analysemåtene kan både være fenomenologisk orienterte, rettet mot tenkemåter og forståelse, kommunikasjon, konversasjon, sosial samhandling og diskurser.

Det er svært vanlig å finne kombinasjoner av kvantitative og kvalitative tilnærminger innfor de omtalte forskningstradisjonene.

Uansett metodevalg forventes det at studenten belyser spørsmål om reliabilitet og validitet i metodevalget knyttet til de problemstillinger som søkes belyst.

Delarbeid innen et større forskningsprosjekt
Man har anledning til å delta i større forskningsprosjekt som pågår. Studentens innsats vil arte seg forskjellig alt etter hvilken fase av prosjektet de kommer inn i, men som hovedregel vil arbeidet bestå i at studenten i samarbeid med veileder velger ut en avgrenset problemstilling innen prosjektet som de søker å belyse ved å samle inn nye data eller analysere et eksisterende datatilfang. Studentens arbeid må framstå som et selvstendig bidrag til hovedprosjektet.

Pilotundersøkelse
Dette er en oppgave som har som mål å forberede og utvikle en etterfølgende, mer omfattende undersøkelse. Forstudiene beskrives og resultatene vurderes med henblikk på planlegging og opplegget av den senere hovedundersøkelsen.

Utvikling av måleinstrumenter eller spesielle analysemetoder
Utgangspunktet er et psykologisk begrep eller variabel som det skal utvikles en bestemt metode eller test for å måle. Oppgaven dreier seg derfor om å utvikle en metode eller test som skal bli reliabel og valid. Også standardisering av eksisterende metode på et norsk materiale kan representere en slik aktuell metodeoppgave. Utvikling av nye dataanalysemetoder kan være aktuelt under forutsetning av at oppgaven viser hvordan metodene kan anvendes på et psykologisk datasett.

Utredningsarbeid
Kravene til utredningsarbeid som hovedoppgave, er at emnet for utredningen har klar relevans til psykologiske problemstillinger eller psykologisk yrkesutøvelse. Utredningen må ha en klart definert målsetting og basere seg på en framstilling og vurdering av relevant empirisk materiale, eventuelt i relasjon til eksisterende fagpolitiske eller politiske målformuleringer. Det legges vekt på klarhet, presisjon og logikk i utredningens oppbygning og konklusjoner.

 

E) BRUK AV EGNE TIDLIGERE ARBEIDER I HOVEDOPPGAVEN

Egne tidligere arbeider kan brukes i hovedoppgaven forutsatt at de ikke har vært brukt til tidligere eksamener eller inngår i tidligere oppnådde grader. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.

For hovedoppgaver, som for andre eksamensarbeider, er regelen at samme arbeid ikke kan brukes til mer enn en eksamen eller prøve. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved Universitetet i Oslo eller ved andre institusjoner i inn- eller utland, og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen kan bli ansett som fusk.

Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelse. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.

Noen ganger kan det være nyttig for dokumentasjonen at (deler av) et tidligere arbeid blir tatt med som et vedlegg til oppgaven. Det må i så fall gå tydelig fram at dette er et tidligere arbeid. Uansett skal omfanget av det nye arbeidet som er gjort svare til det antall studiepoeng som hovedoppgaven er normert til, og det er det nye arbeidet som skal vurderes av sensorene.

 

F) FORM OG FASONG - retningslinjer for oppsett m.m.

Form
Hovedoppgaven kan enten skrives i artikkelform eller i monografiform.

Skrive alene eller sammen med en medstudent?
Ofte vil det være slik at en students hovedoppgaveprosjekt utgjør en del av et større samarbeidsprosjekt hvor flere studenter og/eller forskere er involvert. Det er adgang til å levere inn en hovedoppgave hvor to studenter er oppført som forfattere.

Skriver sammen med medstudent og ønsker å klage på eksamensresultatet:

Deltakerne kan klage individuelt på hovedoppgaven. En eventuell endring i karakteren vil bare gjelde for den som har klaget.
https://www.uio.no/studier/eksamen/begrunnelse-klage/klage-karakter/ 

Kildehenvisninger og sitat
APA 7 er standarden ved skriving av hovedoppgaver ved Psykologisk institutt. 

Sidetall, font og marg
Oppgaven skal normalt være på mellom 40-50 sider uten figurer og tabeller. Inkluderer oppgaven figurer og tabeller skal den ikke overskride 55 sider. Referanser, innholdsfortegnelse, sammendrag og forside kommer i tillegg. Det er brødteksten som telles innenfor de 50 sidene. Oppgaven skal skrives i A4-format med Times/Times New Roman 12 punkts font med 1,5 linjeavstand og med 2,5 cm ramme. 

Dersom en hovedoppgave har to forfattere, skal ikke sidetallet økes, men det vil stilles større krav til prosjektets totale omfang og arbeidsmengde.

Her finner du tips til hvordan du jobber med stiler og overskrifter.

Forside
Følgende skal være med: Studentens navn, tittel på hovedoppgaven, "innlevert som hovedoppgave ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo", termin og årstall. Her kan du lese mer om oppsett for av forside.

Sammendrag
Oppgaven skal inneholde et sammendrag på 450-500 ord (tilsvarende en side). Sammendraget skal plasseres umiddelbart etter tittelen og foran innholdsfortegnelsen. Sammendraget skal ha samme standard for font, linjeavstand og marger som resten av hovedoppgaven. For at sammendraget skal være så oversiktlig og informativt som mulig, ber vi om at det skrives på en side og inneholder følgende punkter i denne rekkefølgen:
- Forfatterens navn
- Tittel på hovedoppgaven
- Veileder(e)s navn
- En kort presentasjon av oppgavens problemstillinger/forskningsspørsmål
- I en empirisk oppgave gis i tillegg en kort oversikt over hvem som deltok, forskningsdesignet og de metoder som ble brukt. De viktigste resultatene/konklusjonene presenteres deretter i noen få setninger. Studenten redegjør også for om arbeidet er et selvstendig forskningsprosjekt eller om arbeidet er knyttet til et annet forskningsprosjekt. Man må eksempelvis opplyse om man har samlet inn data på egenhånd eller basert seg på allerede innsamlet datamateriale.
- I en teoretisk oppgave består sammendraget, i tillegg til oppgavens problemstilling, av en kort presentasjon av de ulike teoretiske posisjonene som legges fram og analyseres. Deretter noen få setninger om konklusjonene.

 

G) KVALITETSKRITERIER

Hovedoppgaven er et vitenskapelig arbeid som i form og innhold har som mål å tilfredsstille de krav til dokumentasjon og rapportering som er gjeldende innen det forskningsfelt hovedoppgaven er skrevet innenfor. Studenten skal gjøre seg kjent med de konvensjoner for dokumentasjon og rapportering som gjelder for det aktuelle området. Vurderingen av en hovedoppgave bygger på det helhetsinntrykk en får som leser. Følgende kriterier bør likevel nevnes som betydningsfulle i bedømmelsen:

 

H) FORSKNINGSETISKE RETNINGSLINJER

Se også universitetets nettsider om behandling av personopplysninger i forskning, forskningsetikk, samt instituttets sider om forskningsstøtte.

Hovedoppgaver med persondata

Alle prosjekt med persondata må ha godkjenning fra NSD (Norsk senter for forskningsdata), meldeskjema og mer informasjon finnes på NSD sin nettside.

Hovedoppgaver/forskning som gjelder pasienter, umyndige personer, og helseprosjekt

Det er veileders ansvar å vurdere om hovedoppgaveprosjektet skal meldes til Regional komite for medisinsk forskningsetikk. Om man er i tvil anbefales en fremlegginggsvurdering (forhåndsavklaringssøknad) eller forespørsel til REK, ev. konsultere internetisk komité ved PSI.

Helsinki-deklarasjonens anbefalinger forutsettes fulgt, uavhengig av om det søkes etisk vurdering fra REK.

Datahåndteringsplan for studenter

Studenten skal, med hjelp av veileder, lage en datahåndteringsplan som skal være tilgjengelig for både veileder og student.
Veileders rolle blir å hjelpe studenten med å klassifisere dataene og legge til rette for sikker lagring og bearbeiding (i TSD eller annet egnet alternativ).

Lenke til enkel datahåndteringsplan: Simple DMP for research projects - PSI

Samtykkeerklæring
Deltakelse i forskning må være frivillig og prosjekter kan bare settes i gang etter deltakernes informerte samtykke. Instituttet har ikke noe standardisert samtykkeskjema, men tips til innehold finnes hos Datatilsynet eller NSD.