STV4431 – Medier, politikk og byråkrati: politisk kommunikasjon i regjeringsapparatet
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet fokuserer på forholdet mellom medier og offentlige myndigheter, i Norge spesielt og i vestlige demokratier mer generelt. Den teknologiske utviklingen i mediebransjen medfører både utfordringer og muligheter for aktører som regjeringen, departementer og direktorater. Eksisterende forskning har vist hvordan mediene kan påvirke selve organisasjonsstrukturene i de offentlige byråkratiene, blant annet ved at kommunikasjonsenheter blir opprettet og antall kommunikasjonsrådgivere øker. Videre kan også de interne prosessene og beslutningene som fattes, påvirkes av mediene. Også selve tempoet i og formatet for myndighetskommunikasjon har blitt tilpasset. I dagens samfunn forholder regjeringer og offentlige byråkratier seg til et komplekst publikum både gjennom tradisjonelle og nye medier, og deres blir omdømme blir stadig vurdert. De offentlige byråkratiene er ledet av ministre som har mange roller og kommunikative hensyn: De regjeringsmedlemmer og departementsledere som skal informere om en politikk, men de er også partipolitikere som skal kommunisere til kjernevelgere.
Emnet vil ta utgangspunkt i generelle teorier fra feltene politisk kommunikasjon og offentlig politikk og administrasjon for å kunne analysere og forstå forholdet mellom medier og offentlige myndigheter (politisering, medialisering, personalisering, omdømme-bygging).
Mer konkret vil emnet gi svar på følgende spørsmål:
- Hvordan bidrar teorier fra politisk kommunikasjon og offentlig politikk og administrasjon til å informere vår forståelse av forholdet mellom medier og offentlige myndigheter?
- I et hybrid medielandskap hvordan påvirkes offentlige myndigheter (strukturer, verdier, politikk-administrasjon dikotomi, interne prosesser og beslutningstaking)?
- Hvordan påvirker mediene regjeringsapparatene i ulike vestlige demokratier?
- Hva er sosiale mediers rolle i statlig kommunikasjon?
- Hva er konsekvensene av profesjonaliseringen av myndighetskommunikasjon (sentralisering, økt antall kommunikasjonsansatte osv.)?
Hva lærer du?
Kunnskap
Etter å ha fullført dette emnet vil du:
- ha svært god kjennskap til organiseringen av regjeringsapparatet
- ha svært god kjennskap til de mediepolitiske systemene i vestlige demokratier
- kjenne til grunnleggende teorier om offentlig politikk og administrasjon
- kunne teorier om meditisering, omdømme og politisering.
- kjenne til nyere utvikling i forskjellige land når det gjelder hvordan regjeringer håndterer mediene.
Ferdigheter
Etter å ha fullført dette emnet vil du:
- kunne bruke eksisterende teorier til å analysere utviklingen i forholdet mellom medier og offentlige myndigheter.
- kunne bruke eksisterende teorier til å analysere hvordan offentlige organisasjoner endrer seg over tid.
- kunne formulere klare forskningsspørsmål, og finne relevante akademiske tekster.
- kunne skrive akademiske tekster selv som trekker på relevant litteratur.
- kunne muntlig formidle din faglige kunnskap og gi konstruktiv kritikk til andre studenter.
Kompetanse
Etter å ha fullført dette emnet vil du:
- ha forståelse for hvordan regjeringer og offentlige myndigheter fungerer
- ha forståelse for hvordan moderne medier fungerer
- kunne skrive akademiske tekster
Opptak til emnet
Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program. Søk innen 1.august/5.januar om adgang til emnet hvis du er tatt opp til et annet masterprogram.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.
Anbefalte forkunnskaper
Bachelorgrad i statsvitenskap eller bachelorgrad i medievitenskap.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med MEVIT4331 – Medier, politikk og byråkrati: Politisk kommunikasjon i regjeringsapparatet.
Undervisning
Undervisningen i kurset er organisert som forelesninger og seminarer.
- 7 forelesninger á 2 timer.
- 7 seminarer á 2 timer, for å diskutere spesifikke tidsskriftartikler, temaer eksterne innledere har tatt opp osv.
Obligatorisk aktiviteter
- Obligatorisk oppmøte i 5 av 7 seminarer
- Aktive bidrag til diskusjonene i seminarene, basert på lesing av pensum og utkast til egen semesteroppgave.
Eksamen
Semesteroppgave mellom 3500 og 5000 ord.
Godkjent obligatorisk aktivitet er et vilkår for å kunne gå opp til eksamen.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.