Norsk bioteknologilovgivning er kontroversiell; den til dels restriktive loven medfører en diskrepans mellom lov og praksis. Mange som vil benytte seg av assistert befruktning velger å omgå loven. Mine refleksjoner vil blant annet dreie seg om betydningen av å studere lovgivningsprosesser.
Med et historisk tilbakeblikk, vil jeg i denne presentasjonen fokusere på den norske lovgivningsprosessen med et spesielt fokus på assistert befruktning og de praksiser som har vært mest omstridt: anonym sæddonasjon, eggdonasjon og bruk av surrogat.
Alle disse kretser om etablering av slektskapsrelasjoner og tilskrivning av legitimt morskap og farskap. Ved å koble lovgivningsprosesser til slektskapsforståelser, synliggjøres noen grunnleggende verdier i det norske samfunn og hvordan disse verdiene også endres over tid. Dette er både knyttet til forestillinger om hva reproduksjonsteknologier potensielt innebærer og ønske om å skape en type forutsigbarhet, samt til praksiser som virker tilbake på lovgivningen.