Hensikten med dagsturen til Francis Crick Institute i London var, nå som vi fortsatt er i første halvdel av forprosjekt på livsvitenskapsbygget VEV, å få sett ett av de absolutt nyeste biomedisinske forskningssentrene i verden. Senteret skal huse omlag 1500 forskere fra følgende institusjoner i London-området: University College London (UCL), Imperial College, Medical Research Council (MRC), King's College London, Wellcome Trust, og Cancer Research UK.
Verdensledende på humane sykdommer
Crick Institute setter som mål å skape et verdensledende tverrfaglig biomedisinsk forskningsmiljø, med fokus på humane sykdommer som nevrologiske sykdommer, kreft, slag, kardiovaskulær sykdom og infeksjonssykdommer. I den sammenheng er det interessant å notere seg at Tomas Lindahl, som er emeritus-forsker ved instituttet, i desember mottar nobelprisen i kjemi for 2015 for studier av DNA-reparasjon.
Det nye bygget til Francis Crick Institute er ikke innflyttingsklart før på nyåret 2016, men vi ønsket med vårt besøk å:
- få studere løsninger på forskningslaboratoriene, inkludert strukturering av felleslaboratorier og utforming av støtterom
- se hovedstruktur på bygget, og hvordan de har løst eksempelvis utfordringer med møtepunkter
- sammenlikne kontorløsninger med tilsvarende løsninger i VEV
- få etablert kontaktpunkter inn i Crick-organisasjonen for oppfølgingsspørsmål fra prosjekteringsgruppen og oss som jobber med VEV på UiO
Høy grad av fleksibilitet
Til tross for at bygget ennå var noen måneder fra å være innflyttingsklart fikk vi blant annet se en full laboratorieetasje som var ferdig bygget. Den inneholdt store felleslaboratorier i enheter beregnet på 50–100 personer, med støtterom/instrumentrom i direkte tilknytning, noe som muliggjør en svært høy grad av fleksibilitet, og i tillegg stimulerer personinteraksjoner og konvergens. Sentrale funksjoner som møteplasser, informasjonsenheter og administrasjon er plassert i midten av strukturen, for å tiltrekke folk og generere interaksjoner sentralt i bygget. Brorparten av kontorplasser var lokalisert åpent inn i det sentrale atriet/fellesarealene.
Kontakt med omverdenen
Bygget har, som VEV, et stort luftig atrium sentralt, med flere vannhull/uformelle møteplasser og en større felleskantine. De har plassert hovedauditoriet i sentrum i inngangsetasjen, for å kunne ha arrangementer som også involverer publikum og samfunnet rundt, noe som er en sentral misjon for Crick Institute. Senteret har eksempelvis allerede samarbeid med skoler i området, for å tidlig stimulere til rekruttering og å øke det de kaller «scientific awareness» i samfunnet.
Vi er på riktig vei
Vi som reiste, mener at vi fikk en bekreftelse på at vi er på riktig vei med VEV, samt at en del av løsningene i VEV synes å kunne være en forbedring sammenliknet med det de har valgt for Crick Institute, spesielt for kontorløsningene. Vi noterte oss også at støtterommene i laboratoriene var relativt store, og befaringen viste en rekke elementer som vi tar med oss videre i planleggingsfasen i forprosjektet.
Det vil sannsynligvis være fruktbart for UiO å ta en oppfølgingsbefaring etter innflytting, når laboratoriene ved Crick Institute har vært i drift en periode. Omviserne våre ved senteret mente dette ville være realistisk nærmere sommeren 2016. I mellomtiden er kontaktpunkt etablert inn i Crick-organisasjonen, initielt gjennom lederen for en av senterets teknologiplattformer, som var villig til å ta eventuelle oppfølgingsspørsmål som måtte komme fra UiO, Statsbygg eller arkitekter/prosjekteringsgruppen.
Livsvitenskapsbygget ved UiO
- Forprosjektet for bygget startet 1. september 2015
- Les mer om bygget på uio.no
- Les mer om bygget på nettsidene til Statsbygg som er byggherre
