Miljøhensyn i førersetet for UiOs nye livsvitenskapsbygg

Hensynet til miljøet har vært sentralt helt fra starten av i arbeidet med å planlegge det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Nær nullenergibygg, miljøvennlig transport og ivaretakelse av grønn lunge i nærområdet er sentrale mål for byggeprosjektet.

Livsvitenskapsbygget utenfra.

Hensynet til både lokalmiljø og klima er viktig i arbeidet med å planlegge det nye livsvitenskapsbygget. Illustrasjon: Ratio arkitekter og deres prosjekteringsgruppe.

Hvorfor livsvitenskap?

Universitetet i Oslo (UiO) satser på livsvitenskap og har som mål å gjøre Osloregionen til nordisk kraftsenter for livsvitenskap for å bidra til økt internasjonal konkurransekraft for Norge og omstilling til en grønnere økonomi.

Livsvitenskap gir oss økt forståelse av hva liv er og hva aldring og sykdom er. Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Slik får vi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer. I tillegg kan vi få kunnskap som kan brukes til bærekraftig forvaltning av naturressurser, for eksempel fiskebestanden.

Livsvitenskapsbygget som er planlagt å stå ferdig i 2022, skal være en myldreplass for kreative forskere som evner å kople fagdisipliner på nye måter for å generere ny kunnskap, og som utnytter dette til innovasjon og verdiskaping i form av nye produkter, tjenester og arbeidsplasser, spesielt innen helsesektoren.

Bygget skal blant annet huse såkalte konvergensmiljøer som er forskningsgrupper som skal jobbe gjennomgripende tverrfaglig. Her skal fagpersoner fra blant annet biologi, medisin, farmasi, matematikk, kjemi, fysikk, informatikk, humaniora og samfunnsvitenskap jobbe sammen for å løse samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Eksempler på samfunnsutfordringer er demens, antibiotikaresistens, kreft, bærekraftig forvaltning av fiskebestanden og matsikkerhet.

Både forskning, utdanning og innovasjon vil bli styrket gjennom nye samarbeidsformer og samarbeidsmuligheter i bygget, og sykehus og næringsliv skal kunne komme tettere innpå UiOs forskere og studenter.

Les mer om satsingen: Livsvitenskap – forskning, innovasjon og utdanning for framtida

Les mer om hva vi kan bruke livsvitenskap til?

Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo (UiO) er et pilotprosjekt hos byggherre Statsbygg som følger miljøsertifiseringen BREEAM-NOR for klassifisering av bærekraftige bygg. Miljøløsninger var ett av bedømmelseskriteriene da prosjekteringsgruppen VEV vant plan- og designkonkurransen for bygget i 2014.

UiO har som mål at bygget skal nå opp i BREEAM-klassen Excellent. For å nå dette målet må det velges bærekraftige og miljøvennlige løsninger både for energikilder, byggematerialer, transport og uteområder.

Varmepumpe, solenergi og varmegjenvinning

Livsvitenskapsbygget skal være nær nullenergi slik det er definert i byggebransjen ved bruk av normerte beregninger. For et bygg som dette med utstrakt laboratorievirksomhet som krever stor avtrekkskapasitet, vil bygget måtte få tilført energi for å driftes, men det skal planlegges slik at tilført energi blir minst mulig. Dette påvirker valgene som nå gjøres for energikilder og byggematerialer.

– Byggets energiforsyning til oppvarming planlegges med en varmepumpe basert på energibrønner for å dekke grunnlasten og med fjernvarme som spisslast. Med de forutsetninger som ligger til grunn for skisseprosjektet ser det ut til at varmepumpen vil ha en energidekning på ca. 96–97 prosent, forteller Lars Petter Bingh. Han er miljørådgiver i byggherreavdelingen i Statsbygg.

– Bygget prosjekteres med lokal elektrisk produksjon i form av solceller i fasade og på tak. I skisseprosjektet er det beregnet at dette vil kunne ligge på rundt 1,7 GWh, et anlegg som tilsvarer energiforbruket til 85 eneboliger.

Bygget skal ha varmegjenvinning i ventilasjonsaggregatene. Det skal også være godt isolert og bygges i klimaeffektive og miljøvennlige materialer.

Ifølge Bingh vil de sørge for å redusere lekkasje av varme ut gjennom byggets yttervegger og redusere omfang av luftlekkasjer. Det vil bli gjennomført tetthetsprøving og termografering der man undersøker temperatur på overflaten ved hjelp av infrarøde kamera for å se på eventuelle varmelekkasjer. Om det oppdages feil da, kan de utbedres.

Halverte klimagassutslipp

Ett av målene for byggeprosjektet er å halvere klimagassutslippene sammenliknet med det som hittil har vært praksis ved prosjektoppstart i henhold til byggteknisk forskrift 2010, TEK 10. Statsbygg har utarbeidet nettverktøyet klimagassregnskap.no som er nyttig hjelpemiddel i dette arbeidet.

Er det mulig å si hvilke av tiltakene som gir størst utslag og som slik sett er det viktigste tiltaket i den sammenheng?

– Det vil trolig bli bruk av lavkarbonbetong som vil utgjøre mest. Det kan være at noe av betongen må byttes ut med massivtre for å nå målet. I tillegg vil energiløsningene og tiltak for å redusere utslipp fra transport i byggets driftsfase bidra til å nå dette målet. Resultatene av vurderingen blir overlevert med forprosjektet til sommeren, sier Bingh.

En annen faktor som skal bidra til å redusere miljøbelastningen til bygget, er å sikre at det blir arealeffektivt og har en fleksibilitet som gjør at det kan tilpasses endringer i aktivitet i bygget. I forprosjektet nå jobber prosjekteringsgruppa og Statsbygg sammen med brukergruppene ved UiO for å sikre at nettopp dette blir ivaretatt.

Skal ivareta grønn lunge

Også i arbeidet med uteområdet står miljøhensyn sentralt. Ett av tiltakene her er å åpne Gaustadbekken som nå ligger i rør i dette området. Tilsvarende åpning ble gjort da universitetet bygget informatikkbygget, Ole-Johan Dahls hus, som ligger på nabotomta.

Bingh forteller at også konsekvenser for eksisterende økologi og utbyggingens langsiktige påvirkning på tomtens og de omkringliggende områdenes artsmangfold vil være sentrale tema i det videre prosjektarbeidet.

Miljøvennlig transport ute og inne

Prosjektet vil legge til rette for at ansatte og studenter kommer seg til bygget ved hjelp av sykkel, kollektivtransport eller annen miljøvennlig transport.

God utforming av sykkelstier og gangveier både under utbyggingen og når bygget er ferdig, er noe av det som må være på plass. Når bygget står ferdig, skal syklister blant annet ha god tilgang på sykkelparkering og garderober. De som velger elbil, skal ha god tilgang på ladestasjoner, men totalt sett skal det være begrenset med parkeringsplasser for å stimulere til at folk velger andre transportmidler enn bil.

Gode kollektivtilbud, oppdatert informasjon om lokal kollektivtrafikk, rutetabeller i sanntid og hensiktsmessig skilting, både i ferdig bygg og i utbyggingen, er andre faktorer som bidrar her.

Også inne i bygget er det ønskelig at ansatte og studenter bruker beina. Hovedtrappa i bygget er ifølge arkitektene utformet slik at det skal være så spennende å gå i at folk velger trappa istedenfor heisen når de skal bevege seg mellom etasjene.

FAKTA: Om livsvitenskapsbygget

  • ett av to byggeprosjekter regjeringen har prioritert i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette er også gjentatt i forslag til Statsbudsjett for 2016.
  • skal støtte opp under universitetets mål om å utvikle Osloregionen til et nordisk kraftsenter for livsvitenskap som gir Norge økt konkurransekraft
  • vil være på 66 700 m2 og vil bli Norges største enkeltstående universitetsbygg
  • vil være arbeidsplass for om lag 1000 ansatte og 1600 studenter
  • skal ha lokaler for forskning og undervisning innen livsvitenskap, kjemi og farmasi
  • skal ha fleksible løsninger slik at det kan tilpasses utviklingen innen forskning, innovasjon og utdanning
  • er tegnet av Ratio Arkitekter AS og deres prosjekteringsgruppe som vant plan- og designkonkurransen for bygget i 2014 med sitt prosjekt VEV
  • et pilotprosjekt hos byggherre Statsbygg som følger miljøsertifiseringen BREEAM-NOR. Prosjektet har som mål å oppnå BREEAM-klassen Excellent
  • forprosjektfasen for bygget startet 1. september
  • Statsbygg skal overlevere forprosjektet sommeren 2016
  • er planlagt å stå ferdig ca. i 2022

Les mer om bygget her på uio.no.

Les mer om bygget på nettsidene til Statsbygg som er byggherre.

Se tidslinje for bygget.

Sentralrommet i livsvitenskapsbygget.
Hovedtrappa i bygget skal være så tiltalende at folk velger trappa istedenfor heis innendørs. Illustrasjon: Ratio arkitekter og deres prosjekteringsgruppe.

 

Av Norunn K. Torheim
Publisert 13. okt. 2015 08:19 - Sist endret 23. aug. 2017 14:13