En av de viktigste årsaker til at rotfylling av tenner ikke lykkes, er manglende desinfeksjon av rotkanalene eller urent utstyr. Det oppstår en infeksjon på rotspissen av tannen, og den må rotfylles på nytt.
Forskningsaktuelt - Side 3
Det digitale verktøyet ble utviklet av musikkforskeren Alexander Refsum Jensenius. Nå brukes det også for å forske på ADHD og for å diagnostisere cerebral parese hos barn.
Molekyler som blant annet kan forårsake kreft kan få en ny, helsebringende rolle. Nå er forskere her ved fakultetet på sporet av hvordan «radikalene» kan tas i bruk til å hindre problemer rundt implantater og bidra til at de holder seg stabile.
Sekunder kan utgjøre forskjellen mellom liv og død ved en overdose. Med nalokson i nesesprayform blir det enklere for venner og pårørende å hjelpe.
Forskere ved Institutt for oral biologi bidrar til oppklaring av hvordan cellen holder mitokondriene i orden
Hva om du nesten aldri drikker brus eller spiser noe surt, men allikevel opplever å få syreskader på tennene? Har genene noe å si? Og har det noen betydning om du er gutt eller jente?
Kvinner som sliter med psykiske problemer under svangerskapet, kan ta det med ro. At mor har angst mens hun går gravid, betyr ikke at barnet får psykiske problemer.
Hvordan oppfatter og bruker mennesker ulike typer rytmer? En nysgjerrig kunnskapsminister besøkte Musikklaben på Universitetet i Oslo.
Et problem med tannregulering kan være at tennene ikke blir stående som planlagt etter reguleringen. Kan et protein hindre at tenner flytter seg i munnen?
Ny forskning avslører bakterienes interne kamp om makten. Resultatet kan bli bedre vaksiner
En hjertetransplantasjon kan oppleves som å få livet i gave på nytt. Men din fysiske form etter operasjonen er helt avgjørende for hvordan det går med deg i etterkant.
Ruth Prince er en av seks forskere i Norge som får årets tildeling av prestisjetunge ERC Starting Grant. Prosjektet er en antropologisk studie av hvordan «Universal Health Coverage» påvirker og brukes av politikere, byråkrater og borgere i tre Afrikanske land.
Vi blir mer og mer usikre på hva slags fett, og hvor mye av det vi bør spise. Her er de nye kostrådene om fett, hvilken type og mengde, som er best for barn.
Forskere har utviklet en ny genetisk test som kan forutsi hvilken alder vi får Alzheimers sykdom. Testen kan bidra til målrettet forebygging og behandling av sykdommen.
I fremtiden kan man skreddersy kreftbehandling til deg og dine gener. Jian Gao er en av bidragsyterne til fremtidens kreftbehandling
Tre forskere fra Universitetet i Oslo er med i et konsortium som får fire millioner Euro fra EUs rammeprogram Horizon 2020. Én av dem er ODs professor Tor Paaske Utheim.
Tenk hvis vi kunne snakke med bakterier og fortelle dem hva de skal, og kanskje enda bedre: hva de ikke skal gjøre! Det er ikke langt fra framtidsscenariet en forskergruppe ved Institutt for oral biologi jobber mot.
Størrelsen på hjerteinfarktet er den viktigste faktoren for hvordan det går med pasientene i etterkant. Ny forskning viser at størrelsen kan reduseres ved bruk av betennelsesdempende medisiner.
Hvordan påvirker epigenetikk tidlig fosterutvikling og hva betyr det for menneskets reproduksjon? En ny tverrfaglig forskergruppe har fått midler fra UiO:Livsvitenskap på dette temaet. Kari Nyheim Solbrække og en filosof skal studere de bio-etiske sidene ved forskningen i gruppen.
Tor Paaske Utheim, professor II ved Institutt for oral biologi, vart tildelt pris frå Oslo Universitetssjukehus for framifrå forsking fredag 5. mai.
Menneskeskapte miljøgifter, torskens unike immunsystem, fosterutvikling, menneskets genetiske historie, persontilpasset kreftbehandling og ny teknologi både til behandling av sykdom og til rensing av miljøgifter. Det er noe av det som skal under lupen i sju nye konvergensmiljø ved Universitetet i Oslo.
Persontilpasset kreftmedisin og menneskets genetiske historie. De er tema for de to siste konvergensmiljøene som får støtte fra UiO:Livsvitenskap. Med dette er listen over de sju konvergensmiljøene som får støtte i 2017, komplett.
Menneskeskapte miljøgifter, torskens unike immunsystem, fosterutvikling og ny teknologi både til behandling av sykdom og til rensing av miljøgifter. Det er noe av det som skal under lupen i fem nye konvergensmiljø ved Universitetet i Oslo.
På samme måte som hvert individ har sitt unike fingeravtrykk, har alle mennesker en unik kombinasjon av forbindelser i hjernen. Dette nettverket stabiliseres i barne- og ungdomsårene. En forsinket utvikling kan avsløre tidlige tegn på psykiske lidelser.
Forskere har oppdaget at plasmaceller i tarmen lever lengre enn tidligere antatt. Funnet kan endre behandlingen av tarmsykdommer og bidra til utvikling av vaksiner i pilleform.