– Vi trenger mange flere med kunnskap om Øst-Europa

Fra høsten av kan du studere Øst-Europa-studier som en egen årsenhet ved Universitetet i Oslo. Student Anders Christian Norum håper at en fordypning i Øst-Europa kan lede til jobb i Utenriksdepartementet. 

Portrett av Anders Christian Norum.

Anders Christian Norum har fordypet seg i østeuropeisk historie og samfunnsforhold på årsenheten for Øst-Europa-studier ved Universitetet i Oslo. Foto: Mikael Lunde / NewsLab.

– Jeg har lenge visst at jeg skal jobbe med noe tilknyttet Øst-Europa eller Russland. Jeg lærer russisk privat. Planen er å bli flytende i russisk og bruke kunnskapen fra studiet inn i karrieren min, sier student Anders Christian Norum.

Til våren går han ut fra Universitetet i Oslo med en bachelorgrad i historie. Underveis har han fordypet seg med til sammen 60 studiepoeng i Øst-Europa – tilsvarende det som fra høsten 2021 blir et eget studieløp: Øst-Europa-studier (årsenhet).

– Jeg tenker at det kommer til å lønne seg å stake ut en kurs, om ikke et helt konkret mål om hva skal jeg bli, så i alle fall det å få faglig tyngde på et område, sier Norum.

Han håper spesialiseringen vil gjøre ham enda mer attraktiv for mange arbeidsgivere.

– En jobb i Utenriksdepartementet henger selvsagt høyt, men det finnes også mange andre spennende muligheter, fra FN til NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt), sier han.

  • Les mer om Øst-Europa-studier (årsenhet), oppbygging, søknadsfrister og opptak
  • – Det finnes ikke nok folk med denne kompetansen

    Det finnes allerede mange spennende emner om Øst-Europas historie og samfunnsforhold ved Universitetet i Oslo. Nå som disse samles i en årsenhet, vil de bli tilgjengelig for flere. Du kan for eksempel ta årsenheten for seg selv, kombinere den med en annen grad, eller bruke den som etter- og videreutdanning.

    Å få det på vitnemålet, vil også synliggjøre ekspertisen du får – en ekspertise som er stadig mer etterspurt, ifølge Eva Sarfi, som er fagansvarlig for slaviske og østeuropeiske studier.

    – Norge har veldig mye samarbeid med Øst-Europa, økonomisk, kulturelt og politisk. Men det finnes ikke nok folk med kompetanse på området, sammenlignet med behovet gitt alle samarbeid i ulike sektorer, sier Sarfi.

    Karrieremulighetene er mange og varierte. Sarfi kan nevne mange eksempler, fra Forsvaret til FN, UD, UDI, NAV og ikke-statlige organisasjoner som Amnesty eller Helsingforskomiteen.

    Eller hva med å jobbe med kultur, eller miljø? Årsenheten kan låse opp mange dører – litt avhengig av hva slags annen utdanning og arbeidserfaring du kombinerer den med.

    – Norge har for eksempel mye kultursamarbeid med Øst-Europa, og også omfattende miljø-samarbeid med Russland om nordområdene, sier Sarfi.

    Ikke minst er det mye samarbeid i næringslivet, for eksempel i fiskerinæringen og i maritim sektor, for dem som ønsker å gå i den retningen.

    Store forskjeller mellom landene i Øst

    Det var egentlig for å lære om Russland at Anders Christian Norum valgte Øst-Europa som fordypning. Interessen for Russland har han med seg fra barndommen, da han spilte bandy i det som viste seg å være et miljø med veldig mange russere. Det vekket en fascinasjon over språket og kulturen, som har fulgt med ham frem til i dag.

    – Etter hvert er jeg blitt vel så interessert i Øst-Europa utenom Russland, og nå skriver jeg bacheloroppgaven min om ungarsk historie, sier han.

    På studiet lærer du å trekke historiske linjer, samtidig som du ser på dagens situasjon og samfunnsforhold i Øst-Europa. Det har gitt Norum en helt ny forståelse for hva som skjer i de ulike landene – ting vi bare får med oss fragmenter av gjennom nyheter og pensum.

    I Norge snakker vi mye om EU og Norges forhold til EU. Men vi hører lite om hva som skjer på nasjonalt plan internt i EU-landene, sier han.

    – Etter hvert som jeg lærer og fyller inn mer kunnskap, forstår jeg mer av for eksempel hvorfor det har gått annerledes i Ungarn sammenlignet med Tsjekkia eller Slovenia. Det utkrystalliserer seg nyanser og skillelinjer som jeg overhodet ikke så komme, sier Norum.

    Lærerikt med medstudenter fra ulike bakgrunner

    Anders Christian Norum mener at Øst-Europa-studier er genialt nettopp som en årsenhet, fordi det enkelt lar seg kombinere med andre fag og utdanninger. Det at studenter kommer inn i emnene fra ulike bakgrunner, har vært med på å gjøre det ekstra lærerikt for ham.

    – Jeg har fått flere venner fra andre fag, som for eksempel statsvitenskap. De kommer inn med sitt perspektiv, og en litt annen forståelse av ting som for eksempel politiske prosesser og sosial deltagelse i politikken. Mens de som kommer fra russisk-studier kan se språklige sammenhenger, sier han, og fortsetter:

    – Du kommer inn med din bakgrunn, og din verktøykasse, men høster massevis av veldig fine snarveier og kompetanse fra andre som kommer med sine bakgrunner.

  • Les mer om Øst-Europa-studier (årsenhet), oppbygging, søknadsfrister og opptak
  • Av Mikael Lunde
    Publisert 28. feb. 2021 23:59 - Sist endret 13. mars 2021 19:14