I miljø- og klimastrategien for UiOs eiendomsvirksomhet, som ble vedtatt av universitetsstyret i juni 2017, satte universitetet seg ambisiøse mål. Energiforbruken skulle reduseres med 15 prosent innen utgangen av 2020 og med 25 prosent innen utgangen av 2027.
Målet for 2027 ble oppnådd i 2020, viser UiOs miljørapport for eiendomsvirksomheten.
– Selv om pandemien har bidratt til en del av reduksjonen i energiforbruket i 2020, gjennom stengte bygninger og økt bruk av hjemmekontor, er den langsiktige nedgangen først og fremst et resultat av bevisst arbeid over tid i Eiendomsavdelingen, sier eiendomsdirektør John Skogen.
Det enkleste klima- og miljøtiltaket hvor alle kan bidra, er å sortere eget avfall på anvist måte. Eiendomsavdelingen har gjennomført en stikkprøveanalyse av restavfall fra et bygg på Blindern. Analysen viste at halvparten av det som var kastet i restavfallet, var plast- og papiravfall.
Husk å kaste plast- og papiravfall i riktig beholder.
UiO skal bli et foregangsuniversitet
Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, gir sitt bifall til de gode resultatene på energifronten ved UiO.
– Det er veldig bra at det allerede er gjort et betydelig arbeid for å redusere energiforbruket, og videre styrking av grønn drift står sentralt i den kommende klima- og miljøstrategien. Her har Eiendomsavdelingen lagt et meget godt grunnlag. Og med en nytilsatt miljøkoordinator i avdelingen, Lise Kolberg, kan innsatsen bli enda bedre, sier hun.
– Jeg ser frem til videre samarbeid om å gjøre UiO til et forgangsuniversitet når det gjelder å minske vårt eget karbonfotavtrykk og blant annet bidra til økt kildesortering, reparasjon og resirkulering.
Egen produksjon av varme og energi
Energiforbruket i 2020 var 25 prosent lavere enn energiforbruket i 2016 og tre prosent lavere enn i 2019. Det kontinuerlige nedgangen skyldes systematisk arbeid over tid med blant annet finjustering av fjernvarme, ventilasjonsanlegg og styring av lys.
– I tillegg har UiO begynt med produksjon av egen varme og energi der det er mulig i nye bygg og ved totalrehabiliteringer. Sophus Bugges hus varmes ikke opp av fjernvarme, men av grunnvarme fra en 250 meter dyp brønnpark med tolv energibrønner som ble gravd da bygningen ble rehabilitert i 2017, forteller John Skogen.
I 2020 startet UiO også produksjon av egen energi fra Klimahuset i Botanisk hage. Erfaringene herfra tas med i videre satsning med solceller på tak.
Reduksjonen i energiforbruk innebærer ikke at innetemperaturen har blitt skrudd ned for ansatte og studenter i arbeids- og studietiden. Dette er heller ikke aktuelt fremover. Ventilasjon og varme slås på om natten eller om morgenen slik at bygget skal være varmt nok når folk begynner å ankomme. Eldre bygg som trenger rehabilitering, som for eksempel Lucy Smiths hus eller kjemibygget, kan oppleves kalde blant annet fordi vinduer ikke isolerer så godt og slipper inn kulde.
Utskifting av fossile kjøretøy
Universitetets klimaregnskap for 2019 viser at klimafotavtrykket fra reise og transport utgjorde cirka 23 prosent av UiOs samlede klimafotavtrykk. Mesteparten av dette skyldes interkontinentale flyreiser. Reiser mellom hjem og arbeidsplass inngår ikke i klimaregnskapet.
– Eiendomsavdelingen jobber systematisk med å bytte ut fossile kjøretøy med utslippsfrie, så langt det er mulig med de bilene som er på markedet i dag. I 2020 ble de siste fossile personbilene som Eiendomsavdelingen disponerer, byttet ut med elbiler, sier Skogen.
De kjøretøyene som står igjen nå – det vil si traktorer, anleggsmaskiner og nyttekjøretøy – blir byttet ut når det kommer gode, elektriske alternativer på markedet. I dag finnes det for eksempel ikke elektriske anleggsmaskiner med batterier som kan håndtere den arbeidsmengden Eiendomsavdelingen har, som for eksempel å brøyte snø i mange timer.
Reduserte avfallsmengder
Pandemiåret 2020 med stengte campuser førte også til at avfallsmengdene fra UiOs eiendommer nesten ble halvert fra 2019 til 2020. Kildesorteringsgraden gikk fra 63 prosent i 2019 til 69 prosent i 2020.
– Det et potensial for enda mer kildesortering. I miljø- og klimastrategien for eiendomsvirksomhet fra 2017 satte UiO et mål om at sorteringsgraden skulle være minst 85 prosent i 2020. Det vil ta noe mer tid enn vi trodde, men målet om å nå 85 prosent står fast, og vi skal klare det gjennom flere avfallsreduserende tiltak, mer ombruk og kildesortering, og nye krav til leverandører av varer og tjenester, forklarer Skogen.
UiOs byggeprosjekter produserer også avfall. Målet for kildesortering på byggeplass var at 92 prosent av avfallet skulle kildesorteres innen utgangen av 2020, men miljørapporten viser at kildesorteringsgraden endte på 73 prosent. Eiendomsavdelingen skal fortsette arbeidet for å øke kildesorteringsgraden de neste årene, og styrket egen kompetanse og kapasitet innen avfallsfag i 2021, blant gjennom ansettelsen av den nye miljøkoordinatoren som har lag erfaring med avfallsrelaterte oppgaver og innføring av kildesortering fra Oslo kommune.