– Skal samfunnet ha tillit til forskningen, må vi ta forskningsetikk på alvor. Det betyr å jobbe aktivt for å inkludere forskningsetikken både i rutiner og i kulturen. For å få til det må vi jobbe systematisk og kontinuerlig med opplæring og bevisstgjøring, sier Åse Gornitzka.
Dette er nytt
- nye retningslinjer for behandling av enkeltsaker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer
- reviderte mandat for de to redelighetsutvalgene ved UiO:
- Forskningsetisk utvalg
- Felles redelighetsutvalg for Institutt for klinisk forskning, OUS og Ahus (lenke kommer)
- felles meldeskjema som skal benyttet av begge utvalgene
– Arbeidet har tatt utgangspunkt i Riksrevisjonens rapport fra 2021 om forskningsetikk i sektoren. Målet er at oppdaterte og tydelige retningslinjer skal styrke arbeidet med forskningsetikk i alle ledd, sier Bjørn Torgrim Ramberg, leder for forskningsetisk utvalg ved UiO.
– Vi skal ha en sterk forskningskultur som er tuftet på vitenskapelige standarder og idealer. Forskningsetikkloven slår fast at all forskning i Norge skal følge forskningsetiske normer. Hva disse normene er, bestemmes av forskersamfunnet selv. Dette reflekteres tydeligere i de nye retningslinjene, sier Åse Gornitzka.
Ny ressursside for forskningsetikk
Ressurssiden er for deg som er forsker ved UiO. Her finnes retningslinjer, informasjon om hvordan vi håndterer mulige brudd på forskningsetiske normer, i tillegg til en oversikt over ressurser, rutiner og verktøy ved UiO som skal hjelpe forskerne i dette arbeidet.
Bakgrunn
Riksrevisjonen undersøkte implementeringen av forskingsetikkloven i hele universitets- og høyskolesektoren og fant mangelfulle retningslinjer ved 14 norske universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Undersøkelsen er brukt i løpende forbedringsarbeid og til å utvikle nye retningslinjer som ble vedtatt i Universitetsstyret 7. februar.