Putin tilpasser Russlands historie til sitt krigerske prosjekt

– Putin har i mange år brukt historien veldig aktivt, og også justert den for å passe til den eksisterende virkeligheten.

Det sier Helge Blakkisrud, Russlandsforsker ved Universitetet i Oslo i en ny podkastepisode fra Universitetsplassen. 

21. februar holdt Russlands president Vladimir Putin en tale, som i etterkant kan forstås som en forberedelse av invasjonen av Ukraina 24. februar. Her tok han et oppgjør med det han kaller et historisk feilgrep – begått for 100 år siden.

– Selve opprettelsen av Sovjetunionen som en union med selvstyre for de største etniske minoritetene, og ikke en enhetsstat, mente Putin var en stor feil, sier Blakkisrud.

Hør podkastepisoden om hvordan Sovjetunionen ble til:

En helt spesiell stat, født av revolusjon og borgerkrig

1917 var det to revolusjoner i Russland. I februar samlet folket seg i protester mot tsaren, som så gikk av. En midlertidig regjering ledet av sosialister kom på beina, samtidig møttes arbeidere og soldater i såkalte «sovjeter» – rådsmøter – i de store byene. 

– Innad i Sovjetstrukturene klarte det bittelille bolsjevikpartiet til Vladimir Lenin å få større og større makt, forteller Pål Kolstø, også Russlandsforsker ved Universitetet i Oslo. 

I oktober 1917 tok bolsjevikene makten gjennom «oktoberrevolusjonen». Snart ble landet kastet ut i en brutal borgerkrig. Lenin og kommunistenes røde armé kjempet mot fiender på alle kanter, men vant til slutt makten over Belarus (Hviterussland), Ukraina og Kaukasus, i tillegg til den russiske føderasjonen.

De neste årene gikk med til å konsolidere makten og organisere forholdet mellom de nye republikkene. Og det er her Putin mener det store feilgrepet ble tatt av Lenin og hans menn.

– Det var en veldig spesiell statsdannelse, og den første i verden som var bygget på en kommunistisk ideologi. Kommunismen var i utgangspunktet anti-nasjonalistisk, og likevel så ga staten omfattende kollektive rettigheter til nasjonale grupper.

Ukrainere fikk rettigheter i Ukraina, georgiere i Georgia, og så videre. Og republikkene fikk selvbestemmelse, inkludert retten til å tre ut av unionen. Den var riktignok ikke reell, for kommunistpartiet hadde all makt. Men den lå der, i dvale. 

Lyset i øst: Gerhardsen og Sovjet

Utenfor Sovjetunionen spredde frykten for sosialistiske revolusjoner seg i Europa. Motreaksjonen var høyreautoritære bevegelser, og i Italia tok Mussolini og fascistene makten samme år som Sovjetunionen ble etablert. 

I Norge så arbeiderbevegelsen til naboen i øst med håp om en bedre framtid.

– Norge er, ved siden av Italia, et av svært få land hvor det dominerende enhetlige sosialistpartiet, altså Det norske arbeiderparti, går samlet inn i den kommunistiske internasjonalen – «komintern», forteller Eirik Wig Sundvall, historiker ved Universitetet i Oslo. 

Einar Gerhardsen, som senere skulle bli Arbeiderpartiets leder og statsminister i Norge gjennom 17 år, var selv i St. Petersburg og møtte revolusjonsheltene Lenin og Trotskij som 23-åring.

– I likhet med andre unge sosialister er han desillusjonert etter første verdenskrig og økonomisk krise. Han får sin store oppvåkning med den russiske revolusjonen og ser i Sovjet-Russland en mulighet og en motsats til alt som er galt i verden.

Men Sovjetunionen ble ikke det utopia som mange drømte om. Josef Stalin tok over makten i 1924, og utover på 1930-tallet begynte brutale utrenskninger og henrettelser av sosialismens fiender, hungersnød, overvåkning og deportasjon til arbeidsleire. 

– Men det er først den store terroren under Stalin, fra 1936–1937, som virkelig presser frem en revurdering i Arbeiderpartiet, som da er i regjering, av hva Sovjetunionen er tuftet på, og hva som kan forsvares, sier Wig Sundvall. 

Republikkene forteller ulike historier

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 har historien om den spesielle staten blitt fortalt på forskjellig måte i de femten tidligere republikkene.

– Fjorten av dem startet ganske umiddelbart å bygge fortellingen om nasjonen og staten i opposisjon til Moskva. Så når de løsrivde seg, fylte de det vakuumet som den kommunistiske ideologien hadde etterlatt med et nasjonalistisk innhold og en front mot Moskva, sier Helge Blakkisrud. 

Han har forsket på pensum i russisk grunnskole og ser at i Russland har historiefortellingen endret seg med Putin. 

– Putin har gang på gang intervenert i hvordan for eksempel historiefaget skal undervises, altså hvordan historiebøkene skal formidle Sovjethistorien og eldre historie, sier han.

– Og det vanlige nå er å si at Russland har en tusen år gammel historie. Da slår man sammen den gamle staten i Kyiv, Moskva, det russiske imperiet, Sovjetunionen og dagens russiske føderasjon til en sammenhengende historie.

I podkasten hører du om hvordan Sovjetunionen ble til gjennom revolusjon og borgerkrig. Du hører om hva det var som inspirerte og skremte verden utenfor, og hva den revolusjonære sosialismen betydde for det lille nabolandet Norge. Og ikke minst om hvordan Russlands sterke leder Vladimir Putin justerer og bruker historien som et verktøy i sitt krigerske prosjekt.

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify