Tilbake i Assads grep og glemt av Vesten: Hva skjer i Syria?

Det er krig i Europa. Men rett utenfor Europas grense lever innbyggerne i Syria med etterdønningene av en langvarig og brutal krig. Fremdeles flykter syrere over Middelhavet, og den fryktede islamistiske terrororganisasjonen IS lever fortsatt.  

Det er lenge siden Syria-krigen fylte overskriftene i norske medier. Hva har skjedd, siden president Bashar Al-Assad og hans regime gjenvant kontrollen over landet?  

– Det de har kontroll over er en utbombet ruinhaug. Et land hvor det en gang bodde 22 millioner mennesker, hvor halvparten enten har flyktet ut av landet eller er internt fordrevne. En befolkning av gamle, kvinner og barn, forteller Hilde Henriksen Waage. 

Hun er professor i historie og Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo, og gjester podkasten Universitetsplassen i forbindelse med lanseringen av sin nye bok Spillet om Syria. 

Ingen positiv fred i Syria 

– Det er heller ingen gjenoppbygging, bortsett fra i de store byene Aleppo og Damaskus. Der har regimet og dets støttespillere valgt å bruke penger på å åpne kafeer, restauranter og et kjøpesenter og ha det hyggelig selv, mens det er den ytterste nød og elendighet ellers i området, forteller Henriksen Waage.  

Kristin Solberg, som har dekket Syria-krigen og IS’ vekst og fall i regionen gjennom mange år, tegner også et dystert bilde av situasjonen i landet.  

– En ting er å snakke om fred som fravær av konflikt, men en annen ting er å snakke om en positiv fred, altså fravær av undertrykkelse, sier hun, og understreker at det er scenario som er langt unna i Syria. 

– Regimet er det samme undertrykkende og totalitære diktaturet som styrte før krigen. Bare at nå er de svekket økonomisk, og står i en stor takknemlighetsgjeld til både Russland og Iran.  

Hør podkastepisoden: 

Bare dårlige venner 

I sin nye bok tar Hilde Henriksen Waage for seg syrisk historie og bakteppet for den brutale borgerkrigen som raserte landet i perioden etter 2011. Hun peker på to viktige faktorer, hvor den første er Assad-familiens vei til makten. 

– Bashar Al-Assads regime er arvet fra faren Hafez Al-Assad. De kommer fra Alawitt-minoriteten, som var vantro og forhatt, verken sunni eller sjia, men som klarte å sikre seg makten på 60- og 70-tallet. 

Måten de gjorde det på, var gjennom viktige posisjoner i den syriske hæren. 

– De var offiserer og ledere i hæren og hadde et militært utgangspunkt, da de tok styring over landet. Med kontroll over hæren og etterretningstjenesten, laget de en politistat og et fryktregime, hvor man aldri vet hvem som er regimets agenter.  

En annen viktig utvikling i Syrias historie er hvem de har alliert seg med. 

– Syria har bare dårlige venner. En av dem er dagens Russland, tidligere Sovjetunionen, som alltid har ønsket å ha Syria som sin allierte i Midtøsten. De inngikk i det jeg kaller et fornuftsekteskap allerede på 50-tallet.  

Syria har også en alliert i Iran, og i organisasjonen Hisbollah i Libanon. Men det var Russland som skulle bli viktig for krigens utfall.  

IS gjorde krigen mer komplisert 

Opprøret mot Assad-regimet kom i kjølvannet av Den arabiske våren, og det syriske folket krevde demokrati. Kristin Solberg forteller at da hun kom til Syria som journalist i 2012, etter at opprørerne hadde tatt kontroll nord i landet, var det store forventninger til støtte fra Vesten. 

– De trodde at bare folk fikk vite hva som virkelig foregikk her inne, så var det så grovt, at Vesten måtte reagere. Men så skjedde ikke det.  

Krigen i Syria var notorisk vanskelig å formidle, fordi det ikke var så enkelt som «snille» opprørere mot en «slem» diktator.  

– Det som etter hvert skjedde, var at opprøret ble mer og mer radikalisert, og dreide seg i en slags jihadistisk retning, sier Solberg, som forteller at islamistiske opprørsgrupper hadde makt også før IS kom på banen. 

Og da IS rykket fram og tok et stort område i nord-Irak og deretter gikk inn i Syria i 2015, endret krigen seg, påpeker Henriksen Waage: 

– Det ble vanskelig både å være Assad-regimet og å være sekulær opprører. Og så ble det vanskelig å være oss i Vesten – for hvem skulle vi heie på og hjelpe nå, og hvem skulle vi være imot? Svaret ble: Terrorister er vi imot, de bomber vi. 

«Alle» hjalp Assad å vinne 

USA, under ledelse av Barack Obama, bestemmer at Vesten skal gripe inn i Syria for å stoppe IS. Samtidig strekker Vladimir Putin ut en hjelpende hånd til Assad-regimet. 

– Dermed blir det bombing fra begge sider – av IS, men også av opprørere. Og vi er da i den paradoksale situasjonen at til slutt er det Vesten, USA, Nato og Russland som har hjulpet Assad å vinne en borgerkrig han holdt på å tape.  

Historikeren tror ikke det er en diskusjon vi har lyst til å ha i Norge, men mener det er på tide at Vesten tar ansvar for å bidra til gjenoppbyggingen av Syria. 

– Syria og Midtøsten er ganske nært oss, så vi kan ikke si at det ikke angår oss. Og regimet har som sagt bare dårlige venner, som verken har penger eller kapasitet til å hjelpe dem nå.  

Kristin Solberg har nylig gitt ut en bok om en norsk IS-kvinne som sitter i Al-Hol-leiren nord i Syria. Ifølge Solberg kan de mange IS-soldatene i fengsel og deres familier fungere som en tikkende bombe. 

– IS er fortsatt en maktfaktor. Ideologien lever videre, og i leirene, hvor barn og kvinner lever under elendige humanitære forhold og stor nød, vokser neste generasjon jihadister opp. 

Hør Hilde Henriksen Waage og Kristin Solberg snakke om hvordan det kunne gå så galt i Syria, om landets posisjon i internasjonal stormaktspolitikk og om hvorfor de dystre framtidsutsiktene til syrerne også angår Norge. Programleder er Mari Lilleslåtten. 

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify