Opptjening av tjenestepensjon

Ved UiO skal alle ansatte i utgangspunktet være medlemmer av Statens Pensjonskasse så lenge den enkelte arbeidstaker tilfredsstiller kravene til medlemskap.

Reglene for opptjening av tjenestepensjon har blitt endret over tid, og flere grupper ansatte har forskjellige særavtaler. Denne nettsiden dokumenterer særavtalene og regelendringene som er av vesentlig betydning for de ansattes pensjonsrettigheter og inneholder scannede kopier av brev, rundskriv og notater som dokumenterer vurderingene som er gjort i den enkelte sak.


Rettigheter til medlemskap i Statens pensjonskasse

Grenser for medlemskap

Minstegrensen for medlemskap er 20% stilling etter 01.04.2016 for ansatte som er medlem av norsk trygd.

Full opptjeningstid

Full opptjening av tjenestepensjon ved direkte overgang til pensjon fra medlemspliktig stilling er 30 år i 100 %-stilling. Ved overgang fra oppsatt rettighet (dvs. ikke fra medlemspliktig stilling) er opptjeningen 40 år i 100 %-stilling.

Arbeidstakere med =/< 5 år til aldersgrensen: krav om minsteopptjening

  • De fleste ansatte ved UiO har 70 års aldersgrense og kan slutte for å motta alderspensjon 3 år før dette. Noen få stillingstyper har 65 års aldersgrense og kan etter nærmere bestemte regler (spk.no) motta alderspensjon ved 62 år.
  • Hvis en enhet velger å nytilsette en arbeidstaker som har mindre enn 5 år igjen til aldersgrensen, må dette meldes til Seksjon for lønn hvis vedkommende har hatt pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse eller annen offentlig ordning fordi vedkommende skal trekkes i pensjonsinnskudd. Selv om det legges inn pensjonstrekk i SAP, vil dette ikke meldes videre til SPK med mindre man legger inn spesifikk beskjed om dette, med datoangivelse for når vedkommende ble medlem i pensjonsordningen hos annen arbeidsgiver.

Rett og plikt til medlemskap

  • UiOs ansatte har både rett og plikt til medlemskap i SPK hvis stillingen deres er over minstegrensen. Medlemskapet omfatter alderspensjon, etterlattepensjon og boliglån.
  • Det er et krav for innmelding i SPK at man er medlem av folketrygden.

Særordninger / Spesielle avtaler

  • Arbeidstakere som mottar pensjonsytelser fra SPK (AFP, uførepensjon mv.) skal innmeldes selv om stillingsstørrelsen er lavere enn minstegrensen for rett til medlemskap. Pensjon avkortes i henhold til arbeidet stillingsbrøk. Pensjonsmottakeren selv plikter å melde dette.
  • Unntaket er alderspensjonister som er engasjert på pensjonistavlønning. Her skal det ikke trekkes pensjon, og det skal ikke meldes til SPK. Det blir utbetalt ordinær pensjon fra folketrygden og SPK. Pensjonister som mottar pensjonistavlønning har ikke lov å motta noen tillegg utover den til enhver tid gjeldende satsen for pensjonistavlønning.
  • Vikarer fra NAVs vikartjeneste har rett til medlemskap så sant tjenesten er over minstegrensen. Her er det ingen begrensninger på tidsrom. Dette gjelder hvis UiO får lønnsrefusjon fra NAV (pdf).

Medlemskap under permisjoner

  • Hvis man er i hel eller delvis permisjon inntil 2 år, er man forsikret med hensyn til uførhet og død.
  • Det er mulig å søke om pensjonsopptjening inntil den stillingsbrøken man hadde før overgang til permisjon hvis man oppfyller kravene i permisjonsavtalen i staten (lovdata.no).

Kombinasjonsstillinger

Kombinasjonsstillinger vil si to eller flere stillinger, der minst en av stillingene er under den ordinære minstegrensen for rett til medlemskap. I slike tilfeller skal alle stillinger, uansett om der er over eller under minstegrensen, meldes til SPK, og den ansatte skal trekkes i pensjonsinnskudd.

Dobbeltstillinger

Når en ansatt har flere stillinger som hver for seg oppfyller minstegrensen for rett til medlemskap, kalles dette for en dobbeltstilling. Hver av stillingene skal da innmeldes til SPK.

Overgang til pensjon

  • Arbeidsgiver er ansvarlig for at melding om overgang til pensjon meldes senest 3 måneder før lønnsopphør.
  • Ved overgang til uførepensjon plikter arbeidsgiver å betale lønn ut måneden som sykepenger opphører.
  • Pensjonsutbetalig starter først den 1. i måneden etter lønnsopphør fra arbeidsgiver.
  • Ved overgang til delvis AFP skal arbeidstakerens reststilling alltid oppgis.

Særlige grupper og presisering av regelverk

Professor II

  • Regelverket springer ut av en lovendring i 1967 i lov om Statens Pensjonskasse om opptjening av pensjon i pålagte bistillinger. Ordningen er endret flere ganger, og senest presisert i 2014. Forutsetningen for at lønn i bistilling som Professor II skal være pensjonsgivende er at stilling/stillingsinnehaver oppfyller følgende kriterier:
    • Bistilling 20 % ved universitet, høgskole eller helseforetak
    • Professor II-stilling med pensjonsopptjening ved UiO må være pålagt av hovedarbeidsgiver
    • Hovedstilling og bistilling må være varig sammenhengende. Det innebærer en rett og en plikt til å inneha både hovedstilling og bistilling.
    • Pensjonsopptjening i bistilling gjelder kun Prof I i hovedstilling kombinert med pålagt stilling i helsevesen/annen statlig stilling eller pålagt Prof II ved universitet/høyskole kombinert med stilling i staten eller helsevesen.
    • For medlemmer av KLP i hovedstilling omfatter ordningen kun leger.
  • Samlet pensjonsgrunnlag i hovedstilling og bistilling kan ikke overstige 12 G. Lønn i bistilling rapporteres som et pensjonsgivende tillegg til lønn i hovedstilling.
  • De som oppfyller kravene over skal trekkes i pensjonsinnskudd så fremt lønn i hovedstilling ikke overstiger 12 G. De som tjener over 12 G må orienteres om at de plikter å informere bistillingsarbeidsgiver hvis de tjener mindre enn 12 G i hovedstilling. Alle plikter å informere bistillingsarbeidsgiver om endringer i hovedarbeidsforhold.

Les mer om pensjonsopptjening for professor II.

Instruktørtannleger

Ordningen med pensjonsopptjening for instruktørtannleger i små stillingsbrøker ble initiert av UiO med  gyldighet fra og med 01.01.2001, og pensjonsopptjening for disse skal rapporteres til den pensjonskassen de har tilhørighet i hovedstilling.

Les mer om pensjonsopptjening for instruktørtannleger.

Universitetets barnehage før 01.01.1994

  • Før 01.01.1994 hadde Universitetet ikke rett til å ha barnehage for ansattes barn siden dette ikke var del av UiOs kjernevirksomhet. Følgelig var det umulig for UiO å drifte og melde inn ansatte fra Universitetets daginstitusjon (barnehage for ansattes barn) i SPK. Universitetets daginstitusjon ble derfor opprettet som en privat institusjon, og de ansatte der ble meldt inn i KLP fra opprettelsen i 1970. Denne ordningen ble avviklet 31.12.1993, og fra og med 01.01.1994 ble barnehagen del av UiOs ordinære drift og de ansatte meldt inn i SPK.
  • Ved overføring av Universitetets daginstitusjon til UiO (pdf) fikk de ansatte en oppsatt rettighet til pensjonsopptjening i KLP, og gjennom overføringsavtalen signert av UiO for disse i 2005 inngår de som del av offentlig pensjonsopptjening.

Eldre medlemskap i SPK

  • Lov om statens pensjonskasse ble endret 01.07.1979 med tilbakevirkende kraft til 01.01.1977. Alle arbeidstakere i statens tjeneste i heldagsstilling og deltidsstilling med minimum 15 uketimer samt timelønnede med samme minstegrense ble etter dette medlem av SPK (gjaldt ikke Universitetets daginstitusjon, se over).
  • Universitetet ba i 2000 SPK gi en redegjørelse for reglene om medlemskap i perioden 1964 - 31.12.1976 (pdf) fordi UiO hadde mange timelønnet personale ved UiOs EDB-sentral som i mange år verken hadde stillingshjemmel eller fastlønnet stilling. SPK redegjorde for regelverket i perioden (pdf) og oppga følgende minstegrenser for medlemskap:
Dato Minstegrense pr. uke Timer pr. uke = full stilling
før 01.07.1957 100 % 36,0 t = 100 %
fra 01.07.1957 50 % 37,5 t = 100 %
fra 01.05.1976 17 t eller 45,33 % 37,5 t = 100 %
fra 01.01.1977 15 t eller 40 % 37,5 t = 100 %
fra 01.07.1993 14 t eller 37,33 % 37,5 t = 100 %
fra 01.04.2016 20% stilling 37,5 t = 100 %
  • Konklusjon:
    • Før 01.01.1977 var det kun stillinger som var opprettet etter fullmakt fra Stortinget og som var innført på statens lønnsregulativer eller som har fått spesiell lønnsfastsetting som har krav på medlemskap i Pensjonskassen.
    • Fra 01.01.1977 ble det åpnet for at virksomheten selv kunne være medlem med alle sine ansatte.
  • Hjelpelærere fikk etter 01.01.1977 medlemskap i SPK (pdf). Det ble vurdert slik at to hjelpelærerstillinger tilsvarte 15 uketimer og dermed innenfor minstegrensen for medlemskap.
  • Lærlinger har rett til medlemskap i SPK hvis lærlingekontrakten er inngått før 1. mai 1998.

Lov om pensjonstrygd for statens arbeidere 30. juni 1950 nr. 21

I henhold til over nevnte lov hadde arbeidere i Staten krav på pensjonsopptjening dersom de var tarifflønnet (dvs. fastlønnet) med fast ukentlig arbeidstid på minst 24 uketimer (dvs. 50% stilling). For UiO sin del, omfattet dette primært renholdspersonell og garderobevakter.

Det var minstekrav på 100 måneders medlemstid for å kunne få utbetalt pensjon, men det forutsetter pensjonstrekk.

I enkelte tilfeller hvor samlede pensjonsgivende tjenestetid er oppgitt over forskjellige tidsrom, brukes timer per år eller per måned for å fastsette tjenestetid.

Dato  

Minstegrense pr. uke  

Timer pr. uke  

Timer pr. mnd.  

Timer pr. år  

før 01.03.59  

50 %  

48,00 t  

200,00 t  

2400 t  

fra 01.03.59  

50 %  

45,00 t  

187,50 t  

2250 t  

fra 01.07.68  

50 %  

42,50 t  

177,00 t  

2124 t  

fra 01.04.76  

50 %  

40,00 t  

167,00 t  

2004 t  

For statsarbeidere er det ikke nødvendig med 1 års sammenhengende tjeneste for å få rett til medregning av tjenestetiden. Det er altså ingen minstekrav til varigheten på arbeidsperioden. Samlet tjenestetid må likevel oppfylle kravet om rett til oppsatt pensjon.

I den tidligere statsarbeiderloven eller Pensjonsloven er det ikke bestemmelser om nedre aldersgrense for rett til medlemskap.

Ordningen opphørte 01.01.1972, og statens arbeidere ble lagt inn under ordinær ordning i SPK med likelydende krav til medlemskap.

Lovteksten finnes også på Stortingets nettsider.

Permisjonsavtalen i staten 01.07.1982 - 2002

Avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid for medlemskap i Statens Pensjonskasse inngått i medhold av lov av 28.07.49 om Statens Pensjonskasse § 20, 1. ledd, pkt. D.

I
Permisjon uten lønn/annet fravær som i relasjon til pensjonsloven medregnes som tjenestetid:

A.
For en tid av inntil 2 år medregnes:
1. Ved adopsjon - jf. fellesbestemmelsens § 19 nr. 6.
2. Ved flytting pga. ektefellers beordringsplikt.
3. Ved fravær som i følge AD`s bestemmelse regnes med i tjenesteansienniteten, jf. fellesbestemmelsenes § 5 nr. 6.
4. Ved fødsel - jf. fellesbestemmelsenes § 19 nr. 1.
5. For militært personell som tjenestegjør i utlandet.
6. Ved militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, polititjeneste, siviltjeneste - fj. fellesbestemmelsenes § 5 nr. 3
7. Permisjon pga. streik.
8. Som sendelektor i utlandet.
9. Ved studiereiser i utlandet.
10. Ved sykdom i familien.
11. Ved velferdspermisjon (utover fellesbestemmelsenes § 22).

B.
For tid utover 2 år medregnes:
1. Arbeid for internasjonale organisasjoner: inntil 4 år.
2. Nordisk tjenestegjøring: inntil 4 år.
3. Omsorgstjeneste - jf. fellesbestemmelsenes § 19 nr. 7: inntill 3 år.
4. Tjeneste i tjenestemannsorganisasjon (tillitsvalgt) - jf. hovedavtalens § 35, begrenset til tilsettingsforholdets varighet.
5. Tjeneste i tjenestemannsorganisasjon (tilsetningsforhold) - jf. hovedavtalens § 35, begrenset til tilsettingsforholdets varighet.
6. Utdannelse for statstjeneste - jf. fellesbestemmelsenes § 5 nr. 5 og studiepermisjon som etter lov av 13. juni 1969 nr. 24 § 19 nr. 6 og lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring, regnes med i tjeneste- (lønns-) ansienniteten: 3 år.

C.
Pensjonskassens styre kan etter søknad forlenge medregningsperiodene i pkt. A og B ovenfor når særlige grunner foreligger.

D.
Administrasjonsdepartementet kan etter søknad fastsette at også permisjoner/annet fravær enn nevnt ovenfor i pkt. A og B skal regnes som tjenestetid.

Medregning av fravær som nevnt ovenfor i pkt. I A-5 og A-6, er betinget av at det innbetales innskudd og arbeidsgiverandel.

Medregning som nevnt i pkt. I B-4 og B-5 er betinget av at det innbetales pensjonsinnskudd.

Ved fravær med delvis lønn er medregning av tjenestetid betinget av forholdsmessig pensjonsinnskudd av den delvis utbetalte lønn.

Det trekkes forholdsmessig pensjonsinnskudd for arbeidstakere dersom det utbetales 1/3 lønn av sivil lønn under militærtjeneste. For øvrig skal medlemmet ikke innbetale pensjonsinnskudd.

Det er et vilkår for medregning av tjenestetid at medlemmet samtidig er trygdet etter lov om folketrygd, jf. pensjonslovens § 6 som gjelder tilsvarende.

II
Inntreffer et pensjonstilfelle i permisjonstiden, skal pensjonen beregnes av det pensjonsgrunnlag som gjaldt ved permisjonens begynnelse. Når innskudd betales, legges det faktiske pensjonsgrunnlag (lønnstrinn) til grunn.

III
Avtalen gjelder fra 01.07.1982 og løper til den blir sagt opp med 3 måneders varsel.
 

Publisert 1. juli 2014 07:59 - Sist endret 25. aug. 2017 06:51