Høsten 2023 oppretter Universitetet i Oslo et nytt studieprogram i kjernefysikk og nukleærteknologi. Elise Malmer Martinsen er en av dem som allerede studerer kjernefysikk, som studieretning på masterprogrammet i fysikk. Nå står hun på farten til et to måneders opphold i California.
– I Berkeley får jeg være med på et eksperiment som ligner på et jeg selv skal gjøre i forbindelse med masteroppgaven, forteller hun. Oppgaven hennes er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Berkeley.
Elise valgte å studere kjernefysikk først og fremst fordi hun ville gjøre noe som er nyttig. Hun spesialiserer seg innen medisinske anvendelser, men kunne også valgt kjernekraft eller astrofysikk.
At det er mange spennende jobber innen fagfeltet i Norge, var også et pluss:
– Du kan potensielt redde menneskeliv med kreftmedisiner, jobbe med beredskap hos Forsvarets forskningsinstitutt eller i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, sier hun.
Kjernefysikk og nukleærteknologi er ettertraktet kompetanse
Det nye studieprogrammet legger vekt på teknologi og direkte anvendelser av denne delen av fysikken.
– Vi oppretter Kjernefysikk og nukleærteknologi for å utdanne flere med en kompetanse som er mangelvare i samfunnet, sier Sunniva Siem, Elises veileder og leder for studieprogrammet.
– Norge er omringet av land som har kjernekraft. Uavhengig av om vi bygger kjernekraft selv, trenger vi kompetanse på området, sier hun.
Alle studentene vil få grunnleggende kompetanse i nukleære fag, opplæring i strålevern og hvordan en håndterer radioaktive kilder og detekterer stråling på lab. Dette er kunnskap som er sterkt etterspurt både av industri og offentlig sektor.
Forsvar og beredskap er blitt enda mer aktuelt etter invasjonen av Ukraina. For en kjernefysiker betyr det å jobbe med beredskap for eksempel å holde oversikt over atomvåpen i andre land og sørge for sikker lagring av radioaktivt avfall i Norge.
Vil bidra til mer skånsom behandling for kreftpasienter
Dette semesteret gleder Elise seg veldig til å ha emnet Medisinske anvendelser av kjernefysikk. Det vil komme godt med når hun skal skrive masteroppgaven sin
I oppgaven skal Elise lage en modell for hvordan ladde partikler blir stoppet i ulike materialer. Kunnskapen er viktig blant annet for protonterapi, en ny form for strålebehandling som er i ferd med å tas i bruk på kreftpasienter.
I protonterapi brukes protoner i stedet for røntgen i behandlingen. Forhåpentligvis kan dette gi mer effektiv behandling og færre bivirkninger. Første pasient i Norge skal etter planen behandles i Oslo i desember 2024.
Modellen Elise skal lage, kan brukes til å forstå bedre hvor i kroppen energien i protonene blir avgitt, slik at strålingen kan treffe svulsten enda mer nøyaktig.
Modellen vil også kunne brukes til å beskytte satellitter mot stråling i rommet, og i industri som bruker radioaktive stoffer. Ganske kult!
– Veilederen min ved Berkeley er også veldig gira på denne oppgaven, for de trenger den til å få enda bedre og mer nøyaktige resultater fra eksperimenter, sier Elise.
Anbefaler det nye studiet
Til høsten skal hun ha nukleærteknologi, som hun også tror blir kjempespennende. Studentene på det nye studieprogrammet får dette emnet mens de tar bachelor.
I nukleærteknologi får Elise lære mer om fisjon, reaktorer og ulike teknologier for kjernekraft.
– Jeg kunne godt skrevet en masteroppgave om kjernekraft også. Vi har jo ikke kjernekraft i Norge ennå, men jeg håper det kommer, sier Elise.
For Elise var det ikke nytteverdien av studiet som lokket henne til UiO i utgangspunktet.
– Jeg valgte å studere fysikk fordi jeg synes det er utrolig spennende å kunne regne på hvordan ting fungerer og forstå verden enda dypere. Jeg liker fysikk fordi det handler om å forstå, ikke å pugge, sier hun.
Hun anbefaler Kjernefysikk og nukleærteknologi til de som er interessert i fysikk og å forstå verden og samtidig synes teknologi er interessant.
– Jeg hadde helt klart søkt på Kjernefysikk og nukleærteknologi om jeg skulle søkt nå. Det er enda mer spennende enn den bacheloren jeg tok, sier Elise.
Har du viljestyrke, skal vi gi deg vitenstyrke