Dette emnet er nedlagt

HIS2159 – Offentlighetens framvekst ca. 1700−1814: Danmark–Norge i europeisk kontekst

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Offentlighet regnes som en av bærebjelkene i det moderne demokratiet. Demokrati kan knapt tenkes uten offentlig ordskifte og mulighet for kritikk innenfor åpne, muntlige og trykte medier. Derfor har offentlighetens historie vært et viktig forskningsfelt innenfor sosial-, politisk og intellektuell historie, særlig de siste 20–30 årene. Men hva er offentlighet? Og når oppsto fenomenet? Hvilke former har offentligheten hatt, hvilke medier har stått sentralt, og kan man i realiteten snakke om én offentlighet?

Emnet behandler offentlighetens historie i Europa og vil fokusere på særtrekk ved utviklingen i Danmark-Norge fra seint på 1600-tallet. Vi vil fokusere både på steder for offentlig ordskifte og på ulike trykte medier, slik som aviser, tidsskrifter, pamfletter osv., arenaer for offentlig samtale og diskusjon både om litterære, politiske og trivielle temaer. Pensum er delt mellom en teoridel og en primærtekstdel. Teoridelen vil presentere ulike teoriretninger og diskusjoner omkring offentlighet og offentlighetens historie, både i Europa, med fokus på England, Tyskland og Frankrike, og i Danmark–Norge. Primærtekstdelen gir ulike eksempler fra den skriftlige offentligheten, også i Danmark–Norge.

Hva lærer du?

Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten kan:

  • redegjøre for sentrale trekk ved den akademiske debatten om offentlighet og offentlighetens historie
  • redegjøre for grunnleggende teoretiske begreper om privat og offentlig sfære, samt å knytte dette til utviklingen på 1700-tallet.
  • beskrive forholdet mellom den litterære og politiske offentligheten i opplysningstiden
  • beskrive den dansk-norske 1700-tallshistoriens særegne annerledeshet i forhold til tiden etter 1814, herunder redegjøre for sentrale trekk ved eneveldets karakter
  • kunne lese og analysere primærkilder fra 1700-tallet, samt forstå og vise deres genremessige tidsuttrykk og betydning.
  • evne til å reflektere inn tekstvitenskapelige kategorier som genredynamikk og tekstlig samspill i tiden

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Emnet har 30 plasser.

Deltagelse i seminarer krever undervisningsopptak på emnet.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Overlappende emner

10 studiepoeng overlapp mot HIS4159 – Offentlighetens framvekst ca. 1700−1814: Danmark–Norge i europeisk kontekst (nedlagt)

Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).

 

Kvalfiseringsoppgave: Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent. Krav til godkjenning av kvalfiseringsoppgaven finnes her.

 

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven publiseres på inneværende semesterside kl. 12:30 første eksamensdag. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.

Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.

Det minnes samtidig om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Tidligere gitte eksamensoppgaver

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Periodisk evaluering

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Emnet tilbys uregelmessig

Undervisningsspråk

Norsk