Dette emnet er nedlagt

HIS2333 – Kunnskapseliter og statsutvikling i Norge og Europa i det 19. og 20. århundre

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Temaet for dette emnet er kunnskap og makt i det moderne samfunn. Det tar for seg kunnskapsbesittende eliter og hvilken posisjon og funksjon disse har hatt i det norske og vesteuropeiske samfunn gjennom disse to hundreårene. Kurset presenterer ulike måter å analysere samfunnsutviklingen gjennom dette tidsrommet på, og ser på hvordan kunnskapselitenes makt og plass forklares ut fra disse.

Vi følger en utvikling hvor samfunnet i utgangspunktet styres av en fåtallig elite, og hvor det i land som Norge er en enda snevrere kunnskapselite (embetsmennene) som innehar en sentral posisjon innenfor denne eliten. Neste fase i utviklingen innebærer en politisk demokratisering. Deltagelsen i samfunnsstyringen blir bredere, men spesialiserte kunnskapseliter inntar mer og mer sentrale maktposisjoner. Dette skjer i takt med utvidelse og diversifisering av offentlig virksomhet og myndighetsområde, og i utviklingen av bedrifters og organisasjoners byråkratier. Vi avslutter med analyser av kunnskapselitenes plass i etterkrigstidens velferdsstat.

Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er også ment å kunne kombineres med:

Hva lærer du?

Studenten skal tilegne seg kunnskap om kunnskapens rolle for maktforhold i Norge og i utvalgte vestlige samfunn gjennom 1800-1900-tallet, og være fortrolig med forskjellige måter dette forholdet er analysert på av historikere og samfunnsvitere. Studenten skal særlig kunne gjøre rede for teorier om profesjonenes fremvekst og maktposisjon, og hvordan profesjonenes stilling henger sammen med fremveksten av en moderne velferdsstat og av utviklingen av vitenskapelig kunnskap.

Gjennom emnet skal studenten utvikle evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og evne til å formulere presist og nyansert skriftlig.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Generell studiekompetanse

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.

Undervisning

dervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).

Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.

Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres åttende gang. Oppgaven skal være på 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Godkjente obligatoriske aktiviteter i emnet er gyldige det semesteret de avlegges og de to påfølgende semester.

Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.

Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen vurderes av faglærer og bedømmes med bokstavkarakter.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

I forbindelse med kunngjøring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil være mulig å få en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gjøres kjent på semestersidene.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

Ikke avklart

Eksamen

Ikke avklart

Undervisningsspråk

Norsk