Dette emnet er nedlagt

HIS2374 – Hjelp til selvhjelp? Norsk utviklingshjelp i internasjonalt perspektiv, 1950-2000

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Utviklingshjelp er et nytt fenomen i internasjonal politikk, selv om det har røtter i kolonimaktenes utviklingsprogrammer fra mellomkrigstiden, i vestlige kirkers misjonsarbeid og i filantropiske organisasjoners arbeid i indre utviklede områder. De første initiativene ble tatt av USA og De forente nasjoner (FN) i slutten av 1940-årene. Sammen med de store kolonimaktene og USA var Norge en pioner i internasjonal utviklingshjelp med lanseringen av Det indisk-norske fiskeriprosjektet i 1952 (Kerala-prosjektet).

Emnet går inn på de internasjonale forutsetningene for utviklingshjelpen, i særlig grad den kalde krigen og avkoloniseringen. Forholdet mellom på den ene siden geopolitiske og økonomiske motiver og på den andre siden moralske eller ideelle motiver for å yte bistand, tas opp. Utviklingen av og endringer i bistandsstrategier blir drøftet i forhold til den økonomiske utvikling i mottakerlandene. Norsk utviklingshjelp fra Kerala-prosjektet til i dag settes inn i en internasjonal kontekst. Den norske utviklingshjelpen studeres i et komparativt så vel som relasjonelt perspektiv: komparativt særlig i forhold til de såkalte likesinnede land, dvs Sverige, Danmark, Canada og Nederland; relasjonelt i forhold til USA og de sentrale internasjonale organisasjonene OECDs Development Assistance Committee, Verdensbanken og FN. Modulen analyserer forholdet mellom prosjekt- og programbistand, fattigdomsorientering og grunnbehov, og strukturtilpasning og mottakeransvar. Spørsmålet om forholdet mellom moralske/ideelle og geopolitiske/økonomiske begrunnelser eller motiver for bistand står sentralt også i drøftingen av norsk bistand, og blir satt inn i en bred indrepolitisk sammenheng.

Emnet kan med fordel koples med:

Andre anbefalte emner:

Hva lærer du?

Studentene skal kjenne til den internasjonale bakgrunnen for at det ble satt i gang utviklingshjelp etter andre verdenskrig, særlig den kalde krigen og avkoloniseringen. De skal være kjent med ulike motiver for å yte bistand, både geopolitiske/økonomiske og moralske/ideelle, og kunne analysere forholdet mellom disse både generelt og i den spesifikke norske historiske og aktuelle konteksten. Studentene skal kjenne hovedtrekkene i utviklingen av norsk bistand, og skal kunne sette denne inn i et relasjonelt og komparativt perspektiv.

Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast skal studentene lære å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og å drøfte bistandspolitiske spørsmål i både norsk og internasjonal sammenheng.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer)

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

NB: Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.

Eksamen

Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.

Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres åttende gang. Oppgaven skal være på 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen.

Tidligere gitte eksamensoppgaver

Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen bedømmes med bokstavkarakter.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

I forbindelse med kunngjøring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil være mulig å få en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gjøres kjent på semestersidene.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

Vår 2008

Vår 2007

Eksamen

Vår 2008

Vår 2007

Undervisningsspråk

Norsk