IDE4026 – Historieskrivingens idéhistorie

Kort om emnet

Hva skal vi med fortida? Hvordan skriver vi historie? Og hva brukes historien til? Historie er i dag en vitenskap, en populær sjanger på bokmarkedet og samtidig en viktig politisk, religiøs og ideologisk kampplass. Men hva var historie før?

Emnet tar for seg historieskrivingens ulike former, begrunnelser og anvendelser fra antikken til i dag. Særlig sentralt står spørsmål som hva historie var før det moderne vitenskapsfaget oppsto på 1800-tallet. Pensum består av oversiktslitteratur, utdrag fra sentrale verker i historieskrivingens historie og noe historieteori.

Høst 2021 - Nærlesningsemne

Emnet er viet nærlesninger av tekster fra 1700-tallets europeiske historieskriving. Vi skal med andre ord lese historiske tekster fra tiden rett før historie ble en vitenskap, et fag ved universitetene og en egen profesjon. Verker av kjente opplysningsfilosofer, skikkelser som mange ikke tenker på som historikere, slik som Montesquieu, Voltaire og Hume, vil stå sentralt på pensum. Utvalget vil inneholde tekster som tar for seg ulike historiske epoker (antikken, middelalderen og nyere tid) og ulike tematiske felt (politikk, kultur, religion). Vi skal se på hvilke ulike former historieskrivingen kunne ta, hvordan den ble begrunnet og hvordan den ble brukt. Videre vil vi også se på hvordan de ulike historikerne forholdet seg til eldre historieskriving og hva slags historiebevissthet som kan leses ut av deres verker.

Hva lærer du?

Når du har gjennomført dette emnet:

• har du kjennskap til sentrale utviklingstrekk i historieskrivingens historie i Europa.
• har du overblikk over ulike måter historien har blitt brukt på fra antikken til vår tid.
• er du kjent med sentrale perspektiver i nyere historieteori, særlig knyttet til historiebevissthet.
• kan du analysere originaltekster med historiske perspektiver, og sette dem i idéhistorisk kontekst.
• kan du forholde deg kritisk og analytisk til bruk av historie i dagens samfunnsdebatt.

Høsten 2021

• har du kjennskap til sentrale utviklingstrekk i historieskrivingens historie i Europa.
• har du inngående kunnskap om historieskriving og historiebruk i Europa i opplysningstiden.
• kjenner du viktige bidrag til forskningsstatus knyttet til 1700-tallets europeiske historieskriving.
• har du fått innblikk i nyere historieteoretiske perspektiver.
• har du ferdigheter i å analysere krevende originaltekster og sette dem i idéhistorisk kontekst.
• har du trening i å orientere deg i vitenskapelig litteratur og formulere egne forskningsspørsmål.
• har du øvd deg i muntlig fremstilling av komplekse akademiske synspunkter.

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med IDE2026 – Historieskrivingens idéhistorie.

Undervisning

Undervisningen på dette emnet gis som:

• 10 dobbeltimer forelesning/seminar.

Tekstene må være lest på forhånd og du må delta aktivt på seminarene i utforskningen av tekstene. Forberedelsene til seminarene er oftest individuelle, men gruppearbeid er også aktuelt.

For at du skal kunne fremstille deg til eksamen, må du ha gjennomført og fått godkjent følgende obligatoriske undervisningsaktivitet:

• Minimum ett forberedt innlegg i form av kommentarer eller spørsmål til en tekst på pensum.

Du finner datoer for obligatoriske aktiviteter på semestersiden under "Eksamen: Tid og sted".

Slik søker du om gyldig fravær/utsatt obligatorisk aktivitet.

Eksamen

Semesteroppgave på 10 sider (à 2300 tegn). Oppgaven skal være en idéhistorisk analyse av en eller flere primærtekster.

Når du skriver semesteroppgave, har du krav på individuell veiledning fra lærer. En forutsetning for dette er at du leverer et utkast til semesteroppgaven og at utkastet tilfredsstiller visse minimumskrav. Nærmere opplysninger om veiledning og innlevering av utkast blir gitt i forbindelse med undervisningen.

Obligatorisk undervisningsaktivitet må være godkjent for at du skal kunne fremstille deg til eksamen.

Sensorveiledninger

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.