Alvar Aalto - Armchair 41og 31 designet til Paimio tuberkulose Sanatorium

Stolen Armchair 41og 31 ble designet til Paimio tuberkulose Sanatorium i 1931. De ble produsert i samarbeid med Otto Korhonen, eier av en liten møbelfabrikk i Turku. Året etter ble stolene satt i produksjon for salg til privatmarkedet. (Playwood, A Material Story av C. Wik). Aalto og Korhonen samarbeidet om utviklingen av mange møbler i denne perioden.

Stolen vises i to forskjellige varianter, som lenestol og som gyngestol. Begge variantene har nesten samme linjeføring, hvor vekslingen mellom setet og armlene/ben har motvirkende bevegelse. Særlig i gyngestolen er det det tydelig å se hvordan armlene og setet er konstruktivt avstivende og trolig er undersøkt nøye for å finne balansepunktene som gjør stolen stabil.

Geometrien eller linjeføringen i stolene er gjenkjennelig i mye av Aaltos design, som i vasen og smykkene han designet, men også i bygningselementer. Aalto ble som arkitekt knyttet til en retning innenfor modernismen kalt regionalisme, som betyr at han benyttet rin regions egenart i kombinasjon med modernismens arkitektoniske uttrykk. (Modern Architecture since 1900 av Curtis) Dette vises spesielt i hans bruk av lyse treslag og hans friere geometri, både i planløsning og i bygningselementer, som i den finske paviljongen til verdensutstillingen i New York i 1939 (Plywood).