Christine Jarli

Sammenhengen mellom arkitektur og design beskrev Aalto enkelt med at førstnevnte gir kontekst til sistnevnte. I et Gesamtkunsverk som Paimio sanatoriet representerer kan designgjenstandens egen mediering være vanskelig å undersøke siden prosjektet tilstreber en totalvirkning. Trerelieffene derimot kan tilby en mer nyansert og bredere forståelse av Paimio-stolen, hvor narrativet ikke er like innkodet i designet. Professor Eeva-liisa Pelkonen understreker relieffenes betydning som det avgjørende utgangspunktet for den buede eller organiske linjen i Alvar Aaltos arkitektur. Biografen Göran Schildt mener at trerelieffenes ble brukt for å forstå egenskapene til tre som et arkitektonisk material. Schildt beskriver videre at de må sees som symboler for hele Aaltos verk, på kunstnerens kjærlighet til klassisk balanse, organiske former og naturens harmoni.

Alvor Aalto sammenlignet møbeldesign med å lage suppe. For å lage møbler trengs et grunnleggende element, en strukturell standarddel som er modifisert i alle deler, For Alto var det en nødvendighet at dette elementet hadde en målrettet og stilskapende form. Han mente selv at hans møbler ikke var et resultat av profesjonelt designarbeid, men et resultat av en arkitektonisk helhet, hvor design var arkitekturens følgesvenn. Det grunnleggende problemet i møbeldesign fra et historisk og praktisk ståsted er forbindelseselementet mellom de vertikal og horisontale delene. Dette er avgjørende for å gi stil karakter. Stolbenet var for Aalto den arkitektoniske søylens lillesøster som sammenføyet det horisontale i designet. Benet var som spikeren i suppen, alt annet var grønnsaker, godt, men ikke nødvendig. I Aaltos oppskrift kommer det tydelig frem hvilken avgjørende betydning relieffene har for hans virke. Nyere studier viser hvilken viktig rolle trerelieffene har i som formidler av Aaltos møbeldesign.

For designhistoriker Grace Lees.Maffei spiller mediering en sentral rolle i betydningen rundt designet. Mediering kan sees på som et tredjeaspekt av designhistorien ved siden av produksjon og forbruk. Lees- Maffei utpeker tre forskjellige «gjensidig konstituerte fenomener»: mediekanalene, mediekanalenes eget design og designgjenstandens egen mediering. Aaltos relieffer mener jeg må defineres som en del av Paimio stolen, og kan analyseres ut ifra Lees- Maffeis tredje aspekt. Gjenstanden kan sees som en konkret materialisert formidler av mening og budskap mellom avsender og mottaker. Et eksempel på dette kan være et budskap til forbruker om nytenkning, lek og organisk utrykk. Gjenstanden kan også være mediator av sosial betydning, hvor objektet er bærer av medmenneskelig kommunikasjon på tvers av tid og rom, som følelser, ideer og inntrykk.

Takk for nå bloggen!