En god venn introduserte meg, mange år tilbake, for konseptet selvforklarende møbler. Det han mente var at konstruksjonen og formen sier seg selv, noen videre beskrivelse eller rettferdiggjøring behøves ikke. Slike forsøk blir ikke annet enn en forenklende abstraksjon. Sittemøbelet Wood (2009), bør være en god kandidat for det kompisen min snakket om.
I forrige blogginlegg så vi på omstendighetene rundt utviklingen av benkhøvlene til Stanley. I dag er fortsatt Stanley-høvelen å finne i butikkene, men seriøse benkhøvelbrukende håndverkere ser gjerne bort fra dagens Stanley da hverken dennes materialer eller konstruksjon holder samme kvalitet som tidligere. Som jeg var inne på sist, finnes det derimot i dag en livsdyktig industri av høykvalitets håndverktøy med nøyaktig samme design.
Det er visse av de produkter, eller ting, vi omgir oss med, som stort sett alle har mer eller mindre kjennskap til. Mange slike er forgjengelige, mens andre er seiglivete og dør ikke hen med epoken de har oppstått. I den siste av disse kategoriene finner vi et ganske kjent snekkerverktøy: høvelen fra Stanley, også kjent som The Bailey Plane,1 en overlever, fortsatt i produksjon siden 1870.
Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.
