Fakta om kursopplegget:
(Dersom du har fulgt kurset, vet du dette fra før. Hopp i så fall videre til neste blokk.)
*** Lærebok ***
“Svingninger og bølger”, på norsk, 486 sider (inklusiv oppgaver, figurer, og en del dataprogramlistinger). Boka er tilgjengelig åpent for alle på web: http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys/FYS2130/v13/laerebokkapitler13.html. Boka revideres hvert år (kom første gang i 2011, den gang som trykt utgave på Tapir forlag).
*** Forelesninger ***
To timers forelesninger per uke. Kursansvarlig: Arnt Inge Vistnes
*** Regneverksted ***
Regneverksted 8 timer per uke. Lærere ved regneverkstedet: Anders Kvellestad og Lars Andreas Dal. Arnt Inge bidro med veiledning på regneverkstedet gjennomsnittlig to-tre timer per uke.
*** Obliger ***
Tilsammen 13 obliger, hvorav 8 måtte være godkjent for å gå opp til eksamen. Milad Hobbi og Henrik Sveinsson sammen med Anders og Lars “rettet” obliger hver uke. Respons ble langt ut på Devilry.
*** Prosjektoppgave ***
Prosjektoppgave innebærer en full ukes fullt arbeid for studentene i begynnelsen av mai. Prosjektoppgaven uformes spesielt hvert år, (mange timers foreberedelser for kursansvarlig) siden prosjektoppgaven inngår i karaktergivende arbeid. Det tilbys utstrakt hjelp i prosjektuka, og Arnt Inge, Anders og Lars, og i litt mindre grad Milad og Henrik, delte på veiledningen (veiledning totalt 41 timer, en del timer med mer enn én lærer på vakt samtidig). Prosjektoppgaver (elektronisk innlevering) på opp til 40 sider hver, ble vurdert. Milad og Henrik tok halve bunken hver, Arnt Inge tok hele bunken. Sensur for prosjektoppgavene måtte være ferdig før sensur av eksamensoppgaver og total karakter ble fastsatt (basert på riktig vekting).
*** Eksamen ***
Eksamens oppgaver utarbeidet av kursansvarlig, men sjekket av Anders og Lars. Justeringer foretatt ut fra deres innspill. Eksamensoppgaver ble vurdert slik: Anders og Lars tok halve bunken hver, Arnt Inge tok hele bunken.
Evalueringen av kurs / læringsmiljø våren 2013 bygger på følgende møter/hendelser/forhold:
13. mars var det et møte mellom de fire studentrepresentantene og kursansvarlig. Møtet var varslet godt på forhånd og de øvrige studentene var oppfordret til å ta kontakt med studentrepresentantene før møtet i tilfelle de hadde innspill til kursopplegg og læreingsmiljø.
Det var meningen å gjenta møtet med studentrepresentantene en eller to ganger til i løpet av semesteret, men det ble det ikke noe av. En vesentlig grunn til dette var at kursansvarlig deltok i undervisningen på regneverkstedet gjennomsnitttlig minst et par timer hver uke (pluss mange timers direkte veiledning under prosjektoppgaven), og fikk gjennom veiledningen og praten direkte med enkeltstudenter og smågrupper, en direkte tilbakemelding om hvordan studiesituasjonen var for studentene. Denne tilbakemeldingen har vært meget nyttig, og får følger for undervisningen neste år.
I tillegg har lærerne på kurset snakket sammen en god del, og inntrykk hjelpelærerne har fanget opp er meddelt kursansvarlig.
Endelig har vi gjennom vurdering av prosjektoppgaver og eksamensoppgaver gjort oss en del refleksjoner. Også disse har en betydelig innvirkning på hvordan vi tenker oss at undervisningen/læringsmiljøet skal modifiseres nester gang kurset går.
Det kan legges til at standard-evaluering slik vi har hatt det mange tidligere år, med at studenter svarer på et spørreskjema, ikke er blitt gjennomført dette semesteret. Det føles ikke som noe savn. Erfaringen har vært at utbyttet av slike standardiserte spørreskjemaer var ganske begrenset. Det opplegget vi har benyttet i vår synes jeg som kursansvarlig har vært mye bedre fordi det har vært mer direkte, nyansert og målrettet, og jeg kunne forfølge utsagnene som studentene kom med slik at vi fikk fram vesentlige konkrete poeng og ikke bare genenerelle litt ulne uttalelser som det var vanskelig å forholde seg til. Videre kom studentenes reaksjoner fortløpende i semesteret slik at jeg kunne korrigere for ting som ikke fungerte optimalt ganske raskt, og studentene kunne reagere på det de akkurat da var opptatt av, og behøvde ikke vente til det var en mer offisiell evaluering hvor hukommelsen ville spille en større rolle.
Noen hovedtrekk som har kommet fram, og hvordan vi har tenkt å følge opp
Kapitlet om fouriertransformasjon opplevdes som en frustrasjon for mange. Det er tydelig at den abstrakte overgangen fra et “tidsbilde” til et “frekvensbilde” er mer krevende enn jeg hadde forestilt meg, noe samtalen med studentrepresentantene avdekket meget tydelig. Kapitlet i læreboka må skrives betydelig om, slik at hovedidéen tillegges mer vekt, og at detaljene tones litt ned.
Også andre konkrete beskrivelser fungerer dårlig og må forbedres neste år. Et eksempel er diffraksjon fra et hull hvor Airy-skiven inngår i to nær beslektede sammenhenger (Rayleigh-kriteriet for å skille to stjerner fra hverandre) og den generelle diffraksjonen fra et rundt hull. Her må de to variantene skilles mer tydelig for å unngå en slik forvirrig i fremtiden som kom til syne hos flere studenter ved eksamen i vår. Et liknede eksempel er stående bølger. Her må det betones enda tydeligere hvordan stående bølger kan dannes ved å legge sammen identiske bølger som går motsatt vei av hverandre (fanget opp i samtale med studenter på regneverksted).
Kurset inneholder mange ulike fenomener og deres beskrivelser. De dyktigste studentene klarer tydeligvis å tilegne seg hele pensum, men de svakere studentene (eller de som bruker mindre tid på kurset enn det vi mener er forventet), har tydeligvis problemer. Det er viktig at de som ikke lærer hele pensum i det minste lærer de aller mest sentrale delene av pensum. Læreboka slik den er i dag, gir ikke god nok poengtering i hva som er aller viktigst. Planen er å merke tydelig hva som er mest sentralt, og å legge til et eget “Aller viktigst” - avsnitt i hvert kapittel neste vår i et forsøk på å få flere av de svake studentene / de som bruker liten tid på kurset, til å i det minste lære det mest sentrale.
Det er interessant å se hvordan enkelte poenger fra læreboka har nådd inn hos nesten alle studentene. Litt korte, egne enkle personlige erfaringer synes å fange mer interesse enn mer systematiske faglige utledninger.
I løpet av semesteret har det kommet inn en god del meldinger om skrivefeil og noen mer alvorlige feil i kapitlene i læreboka. Det var planen at disse opplysningene kunne legges inn i en av kurset bloger, men det har ikke fungert. Jeg har fått meldingene enten per e-mail eller direkte muntlig fra studentene, og tipsene er samlet opp og feilene vil bli rettet opp før neste vår.
Her kan det nevnes at bloggene som de sentrale IT-tjenestene tilbyr for bruk innenfor kurswebsider (Vortex) har etter min mening fungert dårlig og har hatt begrenset funksjonalitet. I tillegg endret USIT opplegg midt i semesteret på en slik måte at vi måtte gjennom ny autorisasjon via fakultets-studieadminstrasjonen for å få tilbake den funksjonaliteten vi hadde fått til. Da gadd jeg ikke å følge dette opp. Her er det absolutt rom for forbedringer fra sentralt IT-tjenesters side.
Av mer personlig art har jeg fått kommentarer flere ganger om at jeg snakker litt for fort på forelesningene. Det har jeg forsøkt å gjøre noe med, men det er fortsatt rom for forbedringer her. Også andre mer personlige tips til forbedringer er fanget opp.
Evaluering kan iblant være demotiverende, spesielt om man får negativ litt uspesifikk kritikk som bare virker negativt og som ikke er tilstrekkelig konstruktiv til at man ser hvordan man kan forbedre seg selv eller et opplegg vi kjører. Så lenge studenter opptrer anonymt, skjer dette en gang iblant. Jeg skulle ønske at studenter som strør rundt seg med slike negative kommentarer skjønte hvor mye slik kritikk virker inn på oss lærere, og skjønte at slik kritikk bare forverrer læringsmiljøet ved at læreren blir demotivert og får mindre lyst til å yte noe ekstra innen undervisning.
På den annen side får vi iblant kommentarer fra studentene som i høy grad virker motiverende på oss lærere. Jeg har to år på rad hørt fra flinke studenter i FYS2130 utsagn omtrent som dette: “Dette er det første kurset vi har tatt hvor vi har drøftet fysikk.” Slike utsagn er mer verdt for meg enn svært mye annet, for jeg ser det jo som en av mine viktigste oppgaver nettopp å åpne øynene til en del studenter slik at de får presentert en god del fysiske fenomener og den tilhørende formalismen, og at de klarer å se analogier og generelle trekk som dukker opp i flere tilsynelatende forskjellige sammenhenger. For meg er fysisk intuisjon viktigere enn matematisk formalisme, og da setter jeg stor pris på å få uttalelser slik de jeg har fått både i 2012 og 2013. Jeg er fullstendig klar over at det er de flinkeste studentene som lettest ser sammenhenger i ulike fenomener.
Jeg håper å kunne fortsette dette opplegget også neste år, men samtidig forsøke å få til et opplegg som passer bedre for de svakere studentene / de som bruker mindre tid på kurset. Det vil forhåpentligvis bety noe positivt også for alle studentene som befinner seg mer midt på treet, og det er jo de fleste. Mitt håp er at så mange som mulig kan oppleve fysikken i FYS2130 som spennende og interessant.
Hva nå?
Alle som har konstruktive innspill til kursopplegg og læreingsmiljø, oppfordres til å sende en mail til a.i.vistnes@fys.uio.no eller ta kontakt personlig. Spesielt er jeg interessert i hvordan de som vi ikke ser stort til (og som vi derfor ikke kan fange opp innspill fra gjennom uformelle samtaler gjennom semesteret) oppfatter kurset og læringsmiljøet. Jeg ville sette stor pris på enhver som tar kontakt slik at vi kan få tips til hvordan kurset og læringsmiljøet kan tilpasses bedre også for dere i kommende semestre.
Forøvrig: GOD SOMMER!
Blindern, 27. juni 2013
Arnt Inge Vistnes