CommuniCube

Mangelfull kommunikasjon mellom lærer og elever kan være et problem i klasserommet. Lærerne ønsker ærlige tilbakemeldinger fra elevene, men har ikke alltid tid eller mulighet til å spørre hver enkelt elev.  Elevene på sin side ønsker undervisning som er mer tilpasset deres behov og evner. Et problem er at ikke alle elever føler de får uttrykt sine meninger, og dette gjør at læreren risikerer å få et skjevt beslutningsgrunnlag å basere videre undervisning på.  

Bilde av prosjektgruppen

f.v: Bendik, Andreas, Tonje, Ståle, Julie og Finn

Tema og målgruppe

Temaet vi ønsker å ta for oss er kommunikasjon i klasserommet, og vi har bestemt oss for å fokusere på elever i den videregående skolen. Etter å har gjennomført innledende undersøkelser ser vi at målgruppen også må inkludere lærere. 

 

Datainnsamlingsmetoder

Innledende intervju: Vi gjennomførte 7 åpne intervju med elever og lærere i den videregående skole.

Observasjon: Vi observerte en Medie- og kommunikasjonsklasse under en dobbelttime i samfunnsfag. 

Fokusgruppe: Vi gjennomførte en fokusgruppe med både lærere og elever der vi ønsket å diskutere temaet, og få tilbakemelding på prototypeforslag.

 

Problemområde

Gjennom datainsamlingsmetodene beskrevet ovenfor bestemte vi oss for å fokusere på kommunikasjon som problemområde. Det konkrete problemet vi ønsket å adressere var hvordan vi kunne senke terskelen for deltakelse blant elevene i klasserommet.

 

Evaluering

Første iterasjon: Strukturerte intervju med elever og lærere, med mål om å ta designvalg vedrørende form, utseende og lignende.

Andre iterasjon: Vi geriljatestet ulike måter å ivareta kravet om anonymitet.

 

Ulike prototypeforslag

Tidlig i prosessen hadde vi en rekke prototypeforslag som vi tok med å presenterte for brukerne. Etter å ha valgt hvilket problem vi ønsket å adressere hadde vi ulike forslag til hvordan vi for eksempel kunne ivareta kravet om anonymitet. Disse ble presentert for bruker i en av evalueringene. Vi prototypet ulike dimensjoner som form og grensesnittsmetaforer for å utforske tilnærmingsmåter.

 

Vår løsning

Vårt fokus var på elevenes del av systemet. Vår høyoppløselige protoype består av fire svarenheter, pluss et program som registrerer og presenterer svar fra alle enheter.

Svarenheten består av to deler:

  • En kube av tre. Kuben har sort over- og underside, mens hver av de fire sidene har et farget bånd i enten rødt, grønt, blått eller gult. Et av hjørnene på undersiden av kuben er dekket av aluminiumsfolie.

 

  • En base med et hull tilsvarende størrelsen på kuben. Inne i basen er det en Arduino Uno og fire usluttede kretser, i tillegg til en grønn LED-pære.

Systemet kobles opp til en bærbar datamaskin ved hjelp av USB-kabler. Denne datamaskinen kjører et program skrevet i Processing, som styrer systemet.

Læreren starter systemet ved å velge et spørsmål, og svarenhetene tenner et grønt lys for å vise at den er klar til å motta svar. Eleven setter ned kuben for å indikere hva vedkommende vil svare. Dette slutter en av de fire kretsene inne i basen. Arduinoen sender svaret videre, og slukker den grønne lampen for å indikere at svaret er avgitt.

Datamaskinen tegner så et stolpediagram for å vise hvor mange som har svart de forskjellige alternativene. Når programmet avsluttes opprettes det en tekstfil med oversikt over hvem som har svart hva.utklipp.jpg

 

Publisert 16. feb. 2016 13:38 - Sist endret 15. juni 2016 15:28