Blikkboks

Hvem er vi?

Gruppen BlikkBox består av fem studenter ved UiO. Kristian Dahl tar sin første bachelor i Informatikk: design, bruk og interaksjon, og arbeider som lydtekniker. Hans Jonathan E. Esbjug har en bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi fra UiO og supplerer med en rekke informatikkfag. Pio Rasch-Halvorsen har en bachelorgrad i Samfunnsgeografi og jobber i en nettbutikk for Hi-Fi-utstyr ved siden av bachelorstudiet i interaksjonsdesign. Torgeir Kind jobber som gruppeleder for Analyse i Aker Solutions og er enkeltemnestudent ved UiO. Ingvild Alette Jensen er radioprodusent og journalist hos NRK Underholdning, har tidligere studert journalistikk ved HiOA og tar nå bachelor i design kombinert med medievitenskaplige fag.

Tema og målgruppe

Vårt tema er kommunikasjon i utelivsbransjen.

Vår målgruppe er mennesker som jobber i bar-og utelivsbransjen. Mer presist ønsker vi å fokusere på de som jobber bak baren, som bartendere, baristaer og barbacks. I dette prosjektet fikk vi avtalt et brukersamarbeid med bartenderne hos «Peloton Oslo, Café, Bar, Sykkelverksted».

Problemstilling

Den endelige problemstillingen kan kort oppsummeres slik:

Hvordan kan vi bidra til en bedre og mer oversiktlig arbeidsdag for de ansatte bak baren på Peloton?

Datainnsamlingsmetoder

Intervju
Vi har samlet data gjennom semistrukturerte intervju fordi vi ønsket å kartlegge behov vi ikke nødvendigvis hadde tenkt på hos målgruppen. Ved å bruke semistrukturerte intervjuer kunne vi bruke oppfølgingsspørsmål for å utforske problemstillinger som kom opp underveis. Vi utviklet en intervjuguide som vi testet ved under et pilotintervju.

Vi gjennomførte først 5 intervjuer med forskjellige bartendere som hadde jobbet på ulike steder i Oslo. Disse undersøkelsene ble foretatt før vi inngikk samarbeid med Peloton. Av disse 5, hadde 2 av deltakerne jobbet på Peloton tidligere. Intervjuene ble gjort individuelt for å unngå at intervjuobjektene ble påvirket av hverandre. Underveis i intervjuene tok vi opp lyd med mobiltelefonene våre slik at vi kunne transkribere intervjuene i ettertid. Vi tok også notater underveis, for å understreke viktige poeng, og for å loggføre interessepunkter vi kunne følge opp underveis. Rett etter intervjuene var ferdige transkriberte vi lydopptakene, for å senere kunne analysere disse.

Observasjon
Vi utførte 4 ikke-deltakende, direkte observasjoner, ved 4 forskjellige utelivsplasser i Oslo. Vi valgte å forholde oss ikke-deltakende og relativt anonyme fordi vi ikke ønsket å forstyrre brukerne mens de arbeidet. Vi ønsket å danne oss et bilde av hvordan arbeidsdagen for brukerne faktisk var; Hva holder brukerne på med gjennom dagen, og hvordan oppnår de sine mål? Dette gjorde vi ved å se på hvilke arbeidsoppgaver de gjør, hvordan de utfører oppgavene, hvilke verktøy og teknikker de bruker for å muliggjøre utførelsen, hvordan de opptrer ift. kunder mm. I denne sammenheng tok vi notater av hva vi observerte, samt bilder av det vi fikk lov til å ta bilde av, for senere referansebruk.  i Slik fikk vi også innblikk i hvordan brukerne løste ulike utfordringer fra før.

Veien dit:

Analyse - behov og krav - konsept:

Vi analyserte dataene vi samlet inn gjennom intervju og observasjon ved hjelp av åpen koding. Gjennom denne prosessen, utviklet vi i det andre stadiet konsepter til kode-kategorier som brukerne selv anvendte i intervjuene. Disse var henholdsvis «Kommunikasjon», «Sikkerhet», «Glemsel», «Irritasjon», «Glede» og «Verdsettelse».  Basert på dette dannet vi oss et bildet av problemområdet vi kunne løse.

En gjennomgående tendens i dataen var et ønske om at «alt var i orden» og «på plass»; at alt var «oversiktlig». Vi lagde derfor konseptet «Oversikt», som bygger på disse ytringene.  Vi ønsket at vår artefakt skulle bidra til å tilfredsstille brukerens behov for en opplevelse av bedre oversikt, både gjennom arbeidsdagen og i ettertid.

Vi utformet deretter en rekke krav basert på dette behovet, som vi ønsket at løsningen vår skulle innfri. Disse var at systemet skal (1) gi påminnelse om oppgaver som skal utføres (2) gi forvarsel via sms/e-post dersom oppgaver viker fra planen (3) gi en tydelig oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres (4) gi en tydelig oversikt over hvilke oppgaver som er utført (5) ikke være til irritasjon for gjestene (6) tåle jevnlig rengjøring &  (7) tåle søl. I tillegg skal brukerne kunne (8) registrere en oppgave som utført (9) registrere årsak til at en oppgave ikke er utført etter planen & (10) ta bort, legge til og endre oppgaver. Utover i prosjektet har vi måtte se bort i fra noen av kravene, og ta hensyn til andre aspekter.

Tidlige prototyper:

MiniBar

En visuell representasjon av det fysiske rommet, gjennom en sentral enhet, kan gi oversikt over arbeidsoppgaver som må gjøres. Dette kan gi bartendere øyeblikkelig oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som er gjort, og hva som må gjøres. 

Bar'O'Meter

Symbolsk visning av arbeidsoppgavene, deres status og oppgaveprogresjon der oppgaven skal utføres. Konseptet baserer seg på å utforske desentralisering av oppgaveoversikt. 

Resultat: BarOmeter

Etter å ha evaluert ulike prototyper med brukerne, analysert ny data og skapt nye ideer gjennom to iterasjoner, endte vi opp med en høyoppløselig prototype av Barometer. 

Vår endelige løsning, Barometer, er et system for å holde orden på oppgaver som er utført, og gi påminnelse om hvilke oppgaver som skal gjøres. Systemet består av tre deler:

• En hovedstasjon med 5 knapper. Hver knapp er tilknyttet én bestemt arbeidsoppgave/rutine, henholdsvis «å fylle på med melk», «å fylle på øl/vin/mineralvann», «å fylle på bestikk», «å sjekke reservasjoner» og «dagens oppgave» som endres daglig.

  • Knappene kan trykkes inn for å registrere at arbeidsoppgaven er utført.

  • Dersom knappen lyser, har oppgaven ikke blitt gjort.

  • Dersom knappen ikke lyser, og brukeren trykker på den, vil oppgavens status tilbakestilles.

• En ekstern knapp for oppgaveregistrering, plassert ved oppgaven. Knappen brukes til å signalisere til hovedstasjonen at oppgaven er gjort. Denne knappen er tilknyttet én av oppgavene på hovedstasjonen.

  • Knappen holdes inne i en periode på 3 sekunder, for å hindre at den trykkes inn ved en feiltakelse.

  • Dersom knappen trykkes og oppgaven ikke er gjort kan den tilbakestilles ved å trykke igjen.

• En LED-stripe nær gulvet ved baren som lyser rødt når minst en oppgave ikke har blitt gjort. Når alle oppgaver er gjort, vil den lyse grønt.

Se filmen under for å bedre forstå hvordan denne prototypen er laget: