TFF4280 – Ritualer og demokrati

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet tilbyr et teoretisk grunnlag for refleksjon rundt aktuelle spørsmål knyttet til demokratiet og framveksten av radikale nasjonalistiske bevegelser, og hvordan ritualer brukes for å mobilisere motsvar og protest mot ekstremisme og for offentlig å minnes dens ofre. Ulike forståelser av demokratiet – som styringsform, politisk ideologi eller livsform – blir belyst og stilt sammen med hvordan blant annet representanter for kristen religion og teologi forstår demokratiet.

Religion og demokrati er historisk ambivalente. Demokratiet bygger på humanismen og forstår ‘folk’ som demos – en politisk sammenslutning av mennesker som er uenige, men likeverdige, og som anerkjenner felles lov. Tradisjonell religion forvalter derimot arv fra folkegrupper som ofte er etnisk og kulturelt homogene og som heller forstår ‘folk’ i betydningen ethnos. I universalistisk religion som kristendommen er bildet mer komplisert. Likevel er visjonen om (guds)folket i lignelse med én kropp, inkorporert under ett hode, tilhørende ett hus vel kjent. Slike bilder er alltid kjønnet maskulint. Radikal nasjonalisme henter inspirasjon fra fortiden, fra tradisjonell religion og kultur, inklusive fra kristendommen.

Når nasjonalistiske bevegelser bruker ritualiserte former for mobilisering som sikter mot likedannelse, reartikuleres ethnos. Med Occupy bevegelsen fra og med 2011, fikk derimot ikke-nasjonalistiske ritualiserte former for protest på gata ny aktualitet. Normen til Occupy var både demos og det såkalte prefigurative prinsippet, som betyr at måten å organisere seg på (og ritualisere) tenkes å foregripe politisk resultat. Dersom målet er et sosialt inkluderende og et økonomisk rettferdig deltagende demokrati må protest-formen allerede inkorporere aspekter av dette målet.

For å kunne gå konkret inn i dette problemkomplekset skal Anders Behring Breiviks terrorangrep mot Oslo og Utøya 22 juli 2011 brukes som case. Ferske artikler fra forskningsprosjektet REDO, som både undersøkte Breiviks ideologi og den rituelle og juridiske responsen til 22 juli, inngår i pensum. http://www.tf.uio.no/english/research/projects/redo/

 

Studentenes aktive deltagelse på seminar/forelesning utgjør en viktig del av emnets innhold.

Hva lærer du?

Ved avslutningen av kurset skal studentene ha tilegnet seg teoretisk kunnskap om demokrati og ritualer, samt innsikt i forholdet mellom folkestyre/ demokrati og offentlige ritualer. Gjennom arbeidet med case vil studentene få kunnskap om Breiviks ideologi, en dypere forståelse for hvordan og hvorfor radikale nasjonalistiske bevegelser truer demokratiet, og hvordan religion og teologi kan være implisert både som støtte og protest i slike prosjekt.

Opptak og adgangsregulering

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Undervisning

En kombinasjon av forelesninger og seminar gjennom hele semesteret.  

Obligatoriske aktiviteter:

Delta på ekskursjon til 22. juli senteret i Regjeringsbygget.

Fire skriftlige innleveringer i Canvas og et muntlig framlegg i timen. Innleveringene/framlegget må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen/levere eksamensmappe.

- 1 refleksjonsnotat (1000-1500 ord) over pensumtekst (artikkel eller kapittel) fra en del av pensum, samt kort muntlig presentasjon av refleksjonsnotatets hovedfunn.

- 2 korte argumenterende, skriftlige responser (max 300 ord hver) til annen students refleksjonsnotat i Canvas.

- 1 tematisk paper (2500-3000 ord) over oppgitt emne. Skrives på basis av pensumlitteraturen. Dersom paper leveres 3 uker før undervisningen avsluttes gis mulighet for muntlig respons/kommentarer i gruppe.

 

Innleveringene danner grunnlaget for de oppgavene som leveres i mappen

Eksamen

Mappelevering:

Mappen skal inneholde:

1 refleksjonsnotat

1 skriftlig respons til annen student (studentene velger selv hvilken)

1 tematisk paper

Studenten har mulighet for å forbedre de tekstene som velges ut som oppgaver til eksamensmappen helt fram til eksamensfristen.

Alle oppgavene skal leveres i Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand. De skal ha overskrift og markeres med navn, emnekode og antall ord. Refleksjonsnotat og tematisk paper skal leveres i et akademisk format, dvs. med korrekte kildehenvisninger, noter og litteraturliste.

Karaktersetting av de tre oppgavene vil vektes på denne måten: (1) refleksjonsnotat (30 %), (2) studentrespons (20 %), (3) tematisk paper (50%).

Det gis én samlet karakter på mappen.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Høst 2018

Eksamen

Høst 2018

Undervisningsspråk

Norsk

Kontakt

TF-infosenter