Eirin jobber med fertilitetsbehandling

Eirin bruker sin bakgrunn og interesse for cellebiologi i arbeidet med fertilitetsbehandling ved laboratoriet på Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Bilde av en ung dame med brunt hår stående ved siden av embryotanken i biobanken til Reproduksjonsmedisinsk avdeling.

Foto: Privat.

Av Erle Østby Widme
Publisert 23. juni 2025

Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus lyste i 2022 ut en stilling som embryolog. Eirin Aders, som egentlig ikke oppfylte alle kvalifikasjonskravene, bestemte seg likevel for å søke.

– Jeg skrev tydelig i søknaden at jeg forsto at jeg ikke var den de lette etter, men at jeg hadde et sterkt ønske om å lære. 

I ettertid har hun fått høre at søknadsteksten hennes, der hun uttrykte sitt engasjement for celler og beskrev egg- og sædceller som "de kuleste cellene i kroppen", sikret henne et intervju. 

Kort tid etter intervjuet fikk Eirin en telefon: Hun ble tilbudt jobb ved det andrologiske laboratoriet, et laboratorium som analyserer sædprøver i forbindelse med fertilitetsutredning og -behandling.

Fertilitetsbehandling i praksis

– I starten handlet arbeidsoppgavene mine om å vurdere sædprøver og testikkelbiopsier for å se om de kunne brukes til IVF-behandling (In Vitro Fertilisering). Nå er jeg også med på å lete etter egg i folikkelvæske fra kvinner, skrelle dem og vurdere om de er i rett stadium for å kunne bli befruktet.

Bildet viser et modent egg, kjennetegnet av en stor eggcelle med en liten polcelle på toppen etter meiose I. Egget er klart for å bli befruktet. 
Bildet viser et modent egg, kjennetegnet av en stor eggcelle med en liten polcelle på toppen etter meiose I. Egget er klart for å bli befruktet. Foto: Privat.

Målet er å kunne gi pasientene et embryo som kan settes tilbake i livmoren, med håp om at dette kan resultere i graviditet og fødsel av et friskt barn.

Her er spermiene fiksert og farget slik at embryologen kan vurdere utseendet til spermiene nærmere. 
Her er spermiene fiksert og farget slik at embryologen kan vurdere utseendet til spermiene nærmere. Foto: Privat.

– Eggene som lar seg befrukte av partnerens eller donor sin sæd, dyrker vi videre i egne inkubatorer. Her kan de vokse i opptil seks dager. Det gir oss muligheten til å velge ut det embryoet som utvikler seg best for tilbakesetting i livmoren. Dersom det er flere fine embryoer, fryser vi dem ned. Vi har en egen biobank her som gjør det mulig å lagre embryoene i lang tid.

Når teori møter praksis 

For Eirin er det beste med jobben å se hvordan forskning og teori kan gjøres til noe praktisk og meningsfullt. 

– Jeg får lov til å se hvordan kunnskap faktisk kan hjelpe folk. Det er mer «hands-on» enn det studiene var.

Selv om læringskurven ikke er like bratt som under studietiden, opplever hun fortsatt faglig utvikling. 

– Jeg har lært noe nytt hver eneste måned siden jeg begynte. Dette, kombinert med at jeg får lov til å hjelpe folk med å oppfylle familiedrømmen, gjør jobben min veldig givende.

En jobb i utvikling

Eirin startet opprinnelig på sykepleierstudiet, men byttet retning etter å ha hatt et fag i cellebiologi som hun synes var veldig spennende. Hun søkte seg inn på en bachelor i biovitenskap og gikk videre med en mastergrad med studieretningen cellebiologi, fysiologi og nevrologi.

– Den teoretiske bakgrunnen fra studiene, særlig om hvordan cellene i kroppen fungerer, har vært veldig viktig. Den har gitt meg et solid grunnlag for å forstå cellene jeg jobber med på laboratoriet.

Bilde av ung dame med brunt hår på laboratoriet.
For Eirin er det beste med jobben å se hvordan forskning og teori kan gjøres til noe praktisk og meningsfullt. Foto: Privat.

Jobben hennes er også i stadig utvikling, i takt med ny teknologi og endringer i regelverk.

– Jeg har snart jobbet her i tre år, og i løpet av den tiden har avdelingen startet både med PGT (preimplantasjonsgenetisk testing) og eggdonasjon, som følge av de forrige endringene i bioteknologiloven.  

PGT gjør det mulig å analysere embryoer for alvorlige arvelige sykdommer før de settes inn i livmoren. 

– Selv om jeg ikke er direkte involvert i alle prosessene, blir jeg involvert i hva som skjer på avdelingen både gjennom arbeidet jeg gjør på egen hånd og i samarbeid med kollegaene mine.

Et internasjonalt arbeidsmiljø

I Norge er det ikke en egen utdanning for å bli embryolog, og det har ført til et internasjonalt miljø på laben. 

– Vi har over ti ulike nasjonaliteter på jobben. Det er veldig gøy å få lov til å jobbe med folk fra så mange ulike kulturer. Det har gjort at jeg har lært masse. 

Gruppebilde av de ansatte på Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Gruppebilde av de ansatte på Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Foto: Privat.

Eirin trekker fram god og tydelig kommunikasjon som en viktig egenskap i jobben hennes. Både mellom ansatte, men også i møte med pasienter. 

– Vi har en del direkte kontakt med pasienter. Det er derfor en sosial jobb, hvor det er viktig å ha empati med dem man møter.

Tips til studenter

Eirin har en viktig oppfordring til både nåværende og kommende studenter. 

– Det er ikke til å legge skjul på at arbeidsmarkedet kan være tøft. Derfor er det viktig å spisse seg inn mot en kompetanse og en retning du virkelig brenner for. Det kommer til å gjøre både studiet og arbeidslivet enklere og mer interessant, avslutter hun.

Eirin Aders

Jobb: Labingeniør
Arbeidsplass: Oslo universitetssykehus
Utdanning fra UiO: 
Bachelorutdanning: Biovitenskap
Masterutdanning: Biovitenskap, med studieretningen Cellebiologi, fysiologi og neurologi

Les mer om hva du kan bli med en utdanning i biovitenskap.

Publisert 23. juni 2025 11:28