Petter gir deg svaret på koronatesten

Er koronatesten min positiv eller negativ? Det har vært et spørsmål de fleste har stilt oss selv under koronapandemien. Petter jobber med å finne ut akkurat dette.

Bildet kan inneholde: briller, visjon omsorg, smil, dress skjorte, erme.

Gjennom å bruke cellebiologiske arbeidsmetoder kan Petter avgjøre om bomullspinnen du fikk opp i nesen faktisk har koronavirus på seg eller ikke.

Sola steker, og Oslo har akkurat begynt å åpne etter nedstegningen våren 2021. De aller fleste har tilbrakt arbeidsdagene på hjemmekontor og nyutdannede studenter har ikke hatt den letteste jakten i jobbmarkedet. Likevel fins det noen som har kommet godt ut av situasjonen. En av disse er Petter.

Sommeren 2020 leverte Petter sin masteroppgave i cellebiologi, fysiologi og nevrologi. I en forskningsgruppe på Rikshospitalet var han med på å undersøke hvilke metoder som kan brukes til å behandle Alzheimers. For å gjøre dette, tilbrakte Petter mye tid på laboratoriet. Noe han trives godt med. Derfor var det nettopp en jobb på laboratorium han var ute etter da han startet jobbsøkingen.

Fra Alzheimers til koronatester

I takt med økende smitte i samfunnet, økte også behovet for personell som kunne analysere koronatestene. På Akershus universitetssykehus ble det derfor lyst ut stilling som avdelingsingeniør til analysering av koronatestene. Siden Petter har god erfaring med PCR-metoden fra masteroppgaven sin, stilte han sterkt i bunken med søkere.

– I utgangspunktet har laboratoriet en grunnbemanning på 14 personer, men nå under korona er vi godt over 40 ansatte. Stedet jeg jobber på er et rutinelaboratorium som normalt kjører tester for influensa, klamydia, herpes og andre ting du kan teste deg for hos legen.

I hektiske perioder har koronatestene blitt analysert døgnet rundt. Derfor har Petter og alle de andre nyansatte jobbet i turnus, med både dagvakter, kveldsvakter og nattevakter. Etter hvert som laboratoriet økte bemanningen var det tilgangen på maskiner som ble begrensningen. Ledelsen besluttet å bygge et nytt rom på avdelingen for alle maskinene. Et ekstra rom var effektivt både med hensyn til plass og tilgjengelighet for å få utføre omfattende laboratoriearbeid.

Analysering av koronatest 

Hvis du har tatt en koronatest, lurer du kanskje på hva som skjer videre med prøven din? Etter at pinnen er knekt av i glasset, sendes prøven til laboratoriet hvor Petter jobber. Et eget prøvemottak klargjør testene og setter de i et kjøleskap hvor Petter henter dem.

Bildet kan inneholde: briller, visjon omsorg, helsevesen, forsker, forsker.
I dag jobber Petter med å analysere koronatester. I fremtiden jobber han kanskje som forsker. Å være utdannet molekylærbiolog gir mange ulike jobbmuligheter. Foto: privat.

Normalt skjer analyseringen av koronatestene i to steg. I begge stegene puttes prøvene inn i egne maskiner. I det første steget, ekstraheringen, skal det potensielle RNAet til viruset trekkes ut av prøven. Deretter overføres prøvene videre til en PCR-maskin. Enkelt sagt fungerer PCR-maskinene som en kopimaskin, og dersom det er RNA fra koronaviruset i prøven, vil maskinene kunne kopiere opp mange tusen kopier av RNAet. Dette gjør at det er mulig å avgjøre om koronatesten er positiv eller negativ.

Jobben til Petter er å kjøre prøvene gjennom hele denne prosessen. Ettersom Petter lærte metoden på studiet, har han også god erfaring med å finne ut hva som kan ha gått galt dersom svarene er uklare eller maskinene skulle streike.

Gode rutiner 

Petter omgir seg med koronaviruset daglig. Er han ikke redd for å bli smittet selv?

– Nei, egentlig ikke. Selv om vi holder direkte på med prøver som kan inneholde virus så vet jeg at rutinene vi bruker er gode. I tillegg til å ha på smittevernsfrakker og hansker jobber vi et avtrekksskap. Avtrekksskapet sørger for at luften som er over prøvene blir fraktet bort fra oss slik at vi ikke puster det inn. Ellers er jo prøvene godt lukket når vi bærer rundt på dem.

Bra springbrett videre

Stillingen til Petter er en såkalt «koronastilling» og er midlertidig. Det synes han er greit. Jobben på laboratoriet er rutinepreget. Nå er han klar for noe annet. Han ønsker å lære mer og ha flere utfordringer.

– Da jeg var ferdig med mastergraden tenkte jeg at det var smart å jobbe ett par år før jeg bestemmer meg for hva jeg liker best å jobbe med. Kanskje jeg tar en doktorgrad? 

Akkurat nå har Petter roen. Han har ikke hastverk med å finne en annen jobb. 
– Jeg trives på Ahus. Her er mange nyansatte og de fleste er på min alder. Vi tar vare på hverandre og baker bursdagskake til hverandre. 

Petter er tankefull. Kanskje neste jobb byr på forskerutfordringer? Det vil fremtiden vise. Som molekylærbiolog har han i alle fall mange muligheter.

 

Petter S. Ranum

Stillingstittel: Avdelingsingeniør
Arbeidsgiver: Akershus universitetssykehus
Alder: 25 år
Kommer fra: Fredrikstad, bor i Oslo nå
Bachelor: Molekylærbiologi
Master: Cellebiologi, fysiologi og nevrologi
Ferdig med master: Sommeren 2020

Av Eirin Aders
Publisert 15. juli 2021 10:58 - Sist endret 17. feb. 2022 13:16