Amalie er rådgiver for Mattilsynet

– Jeg jobber på Mattilsynets hovedkontor, som er direktoratsorganet i organisasjonen. Der har jeg ansvar for regelverksutvikling knyttet til kosmetikk. Jeg følger med på endringer i regelverket og gir faglige råd.

Mattilsynet er både et statlig tilsyn og direktorat som jobber med brede oppgaver innen mat, dyr og natur. Direktoratet utvikler og tolker regelverket, mens tilsynet fører kontroll ute i feltet for å sikre at reglene blir fulgt.

Mye av arbeidet er knyttet til EU.

– Det meste vi forvalter er EU-regelverk. Norge er ikke medlem av EU, men deltar gjennom EØS-avtalen. Vi har dermed heller ikke stemmerett i de arbeidsgruppene vi deltar i, men vi kan påvirke gjennom innspill og synspunkter. Hvis vi sitter på data, for eksempel om bivirkningsmeldinger, kan vi ta det opp.

Å vite hvilke stoffer som er farlige, henger tett sammen med toksikologi, læren om hvordan giftige stoffer påvirker miljø og helse. Dette lærte Amalie som en del av studiet i Biovitenskap.

Hindrer salg av kosmetikk med skadelige stoffer

Amalie jobber for å hindre at kosmetikk med skadelige stoffer havner i butikkhyllene.

– Vi er en risikohåndteringsinstans, men hvis vi mistenker at et stoff ikke er trygt, kan vi bestille en faglig risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Mattilsynet driver også overvåknings- og kartleggingsprogrammer.

– De varierer fra år til år. I fjor undersøkte vi solkrem, og sjekket om UV-filtrene ga den beskyttelsen de lovet. Tidligere har vi sett på farlige stoffer, for eksempel tungmetaller i barnesminke.

En del av arbeidet er også å besvare henvendelser fra media om tolkning av regelverket.

– For eksempel ble det nylig innført forbud mot et stoff brukt i kunstige negler. TPO ble forbudt, og da fikk vi mange spørsmål vi måtte besvare. Det kommer stadig ny kunnskap om farer og risiko, som gjør at regelverket må oppdateres.

Hun trekker frem privatimport som en risiko.

– Jeg er usikker på om alle er klar over det, men kosmetikkregelverket gjelder ikke for privat import til eget bruk. Hvis man bestiller fra Temu eller Shein, er man ikke beskyttet av EU- eller norsk regelverk. Det ønsker vi å nå ut med.

Det betyr at produktene kan inneholde stoffer som er forbudt i Norge. Mattilsynet ønsker å informere folk om dette, slik at de kan ta tryggere valg.

Hun trekker fram et av de første og viktigste prinsippene hun lærte på studiet:

– Om et stoff utgjør en risiko, avhenger både av stoffets iboende egenskaper (fare) og av hvor mye man utsettes for (eksponering). «The dose makes the poison» er et sentralt prinsipp. Mange stoffer kan være skadelige, men innebærer liten risiko dersom eksponeringen er lav nok.

– Risikovurdering var et viktig tema på toksikologistudiet, og er også veldig relevant i arbeidslivet, der mange virksomheter må håndtere og vurdere trygg bruk av kjemikalier.

Mangel på toksikologer

– Det er veldig viktig å kunne noe om dette. Nye stoffer tas i bruk hele tiden, og det er et stort samfunnsbehov å kartlegge risiko. Jeg leste nylig en notis på NRK der Hubert Dirven fra Folkehelseinstituttet sa at det er mangel på toksikologer i Norge. Så det er absolutt etterspurt kompetanse.

Hun understreker også hvor viktig rolleforståelse er i jobben.

– Man må kunne skille mellom egne meninger, faglige vurderinger og det som står i regelverket. Når vi jobber med å lage regelverk, så spiller vi inn faglige vurderinger til EU-Kommisjonen. Underveis i arbeidet må vi også koordinere oss med Helse- og omsorgsdepartementet. Når vi fører tilsyn med at regelverket følges, så er det viktig at vi forholder oss til de juridiske rammene. Å være analytisk og objektiv er veldig viktig.

Fra frisør til toksikolog

At toksikologi skulle være så relevant i arbeidslivet, hadde hun ikke forventet da hun studerte.

– Masterprogrammet på Universitetet i Oslo kombinerer både økotoksikologi og humantoksikologi, slik at man får muligheten til å lære om begge deler! Jeg valgte å skrive om hoppekreps i Polhavet. Jeg så på hvordan de ble påvirket av surere og varmere hav, og forurensning av oljesøl.

Hun fikk også være med på feltarbeid i polhavet.

– Jeg var borte i til sammen åtte uker. Da fikk jeg være med på Nansen-prosjektet og om bord på forskningsfartøyet Kronprins Haakon for å hente hoppekrepser. Det var veldig, veldig gøy!

Til de som vurderer biovitenskap, har hun et klart råd:

– Gjør det! Det er kjempegøy. Og det er ikke for sent å starte, jeg begynte selv som 26-åring etter å ha jobbet som frisør tidligere. Jeg var redd for at kjemi, matte og fysikk skulle være altfor vanskelig, men det var ikke så faglig krevende som jeg hadde fryktet. Har man hatt fagene på videregående, er man godt rustet.

Det var spesielt ett fag som overrasket henne.

– Jeg husker at jeg syntes programmering var utrolig vanskelig i starten, men det endte med å bli faget jeg likte best, avslutter hun.

Les mer om hva du kan bli med en utdanning i biovitenskap.