Sondre er rådgiver i La Humla Suse

– Vår oppgave er å drive forskningsbasert formidling og naturvernarbeid knyttet til insekter.

Sondre Brekkhus jobber i La Humla Suse, en liten, frivillig naturvernorganisasjon, og mye av arbeidet hans handler om fagansvar.

– Da er det viktig å ha faglig troverdighet gjennom utdanning og kompetanse som biolog.

– Jeg passer på at informasjonen vi deler og rådene vi gir kan forsvares vitenskapelig. Samtidig fungerer jeg som prosjektleder, utvikler egne ideer og kan søke midler til det jeg ønsker å gjennomføre.

Fra slåtteng til undervisningsressurser

Et av prosjektene Sondre trekker fram heter «Slåtteng som nabo».

– Slåtteng er en viktig naturtype for pollinerende insekter, men den er rødlistet og forsvinner raskt. Dette var en del av kulturlandskapet rundt gårdene i Norge før andre verdenskrig. I dag finnes det fortsatt noen slåttenger i Oslo, men mange vet ikke hva de er. Folk sender ofte klager til kommunen om at områdene ser ustelte ut. Men det er jo ikke plener, det er slåttenger. De skal være fulle av villnis og markblomster, det er et viktig habitat for pollinatorer.

Gjennom prosjektet sprer han og organisasjonen kunnskap til både kommunen og befolkningen om hvorfor arealene må bevares.

– Jeg jobber også med restaurering av plenarealer. Mange borettslag med store plener klipper gresset av gammel vane. Da kan vi hjelpe borettslaget med å gjøre disse arealene til blomsterenger eller nye slåttenger.

Et annet stort prosjekt er et europeisk samarbeid.

– Her samarbeider vi med Hellas og Nederland om å utvikle nettbaserte undervisningsressurser i naturfag for mellomtrinn og ungdomsskole. Ressursene blir tilgjengelige på engelsk i alle de tre landene, og dette er et av våre største prosjekter.

Skaper engasjement for naturkrisen

– La Humla Suse er en viktig organisasjon fordi vi står overfor en naturkrise. Insektene er livsgrunnlaget for mye annet liv på jorden, og de forsvinner raskt. Derfor er det viktig å gjøre noe.  

Organisasjonen driver også politisk påvirkning

– Vi drar blant annet på Stortinget og gir innspill eller klager på statsbudsjettet.

Men mest av alt handler jobben om å engasjere folk.  

– Jeg tror de fleste vet at insekter er viktige, men ikke helt hvor viktige de faktisk er. For å verne om noe må man først være glad i det, og for å bli glad i det må du lære å kjenne det.

– Derfor inviterer vi folk med på lavterskelopplegg, prosjekter og arrangementer hvor de kan lære det grunnleggende om insekter og pollinering.

Det kan være alt fra å sikre pedagogisk undervisningsopplegg i grunnskolen til ukentlige humlevandringer i Botanisk hage gjennom sommeren.

– Da får deltakerne håv og samleglass, og blir med frivillige instruktører som lærer bort det grunnleggende. Vi bruker humla som en slags maskot – alle liker jo humler. Når vi først har fanget interessen, kan vi også snakke om de mindre populære insektene som mygg og knott. Vi bryr oss om alle pollinerende insekter, ikke bare humler.

Formidling som deltidsjobb under studiet

Formidling er en viktig del av stillingen til Sondre. Her hadde han skaffet seg erfaring gjennom deltidsjobb i studietiden.

– De ønsket en fagutdannet biolog som også kunne formidle. Under masteren jobbet jeg som vert på Naturhistorisk museum. Da Geologisk museum åpnet, hadde de ingen omvisninger, og jeg syntes det var kjedelig å bare gå rundt og vente på spørsmål. Jeg tok derfor initiativ; klappet i hendene og sa til folk at nå er det omvisning.

Det endte med en reprimande fra ledelsen, ettersom de ikke var informert. Likevel førte det frem.

– Senere fikk vi på plass et skikkelig opplegg med omvisninger. Jeg fikk også være med på undervisningsopplegget Klimahuset har for skole og ungdom.

Brenner for biologi

At Sondre skulle studere biovitenskap, var aldri et spørsmål.

– Jeg så ikke på barne-tv og Disney Channel. For meg var det Planet Earth og Discovery som gjaldt. Jeg leste heller dyrebøker enn Harry Potter eller Svein og Rotta, og visste tidlig at jeg ville bli biolog.

Forbildene til Sondre var David Attenborough og Dag Olav Hessen, men oppfatningen hans av hva en biolog er, har endret seg.

– Før jeg begynte å studere biovitenskap, tenkte jeg at en biolog bare kunne mye om dyr. Det stemmer delvis, men biologi er så mye mer. Det er en sammensetning av kjemi, fysikk, matematikk og statistikk. Det er litt av alt!

– Biologi er altoppslukende. Man lærer så mye kult: geologi, planter, dyr, kjemi og statistikk. Jeg har blant annet tatt kurs i geologi, statistikk, botanikk, zoologi og feltarbeid.

– Det går ikke lang tid før man innser hvor mye vi fortsatt ikke vet om naturen. Og du får mulighet til å være mye ute og på feltarbeid, avhengig av hvilken retning du velger, avslutter han.

Les mer om hva du kan bli med en utdanning i biovitenskap.