Urbiologi og utforskning

Trude Magnussen er doktorgradsstipendiat ved Naturhistorisk Museum, og har spesialisert seg på insekter. Hun oppdaget tidlig at hun hadde interesser litt utenom det vanlige. 

Insektforsker Trude Magnussen er særlig nysgjerrig på dyregrupper vi vet lite om. - Det er så mye som er uoppdaget og så lite som er gjort, sier hun. Foto: Emma Falkeid Eriksen/UiO

I samme bygning som dinosaurene på Naturhistorisk Museum holder til, finnes det en inngang som er låst for museumsgjestene. En tykk tredør vokter museets egentlige skatt, nemlig samlinger med tusenvis av ulike arter. Jeg blir låst inn, og fulgt opp en trappeoppgang med blågrønne vegger. I tredje etasje spør Trude Magnussen om jeg vil ha en kopp kaffe. Hun er PhD-stipendiat her ved museet og jobber med insekter. Vi setter oss i studiesamlingen med hver vår kopp. 

Det er ikke bare dinosaurer på Tøyen - Trudes insektsamling deler hus med dem. Foto: Emma F. Eriksen/ UiO

Når du har studert ved universitetet i fem år, har du forhåpentligvis en mastergrad. Da kan du enten forlate universitetet, eller du kan begynne på en doktorgrad (Ph.D.), som er en forskerutdanning der du får lønn. Du er med andre ord en slags juniorforsker.

For Trude startet det hele på bachelorgraden i biologi, der hun tidlig oppdaget at hun hadde interesser litt utenom det vanlige.

- Jeg har alltid vært opptatt av de rare dyregruppene, fordi jeg syns det er gøy at vi vet så lite. Det er så mye som er uoppdaget og så lite som er gjort, sier hun entusiastisk.

Fra student til ekspert

Gjennom masteren i økologi og evolusjon på Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, ble hun kjent med folk som jobbet som entomologer, altså insektseksperter.

- Det er jo et yrke mange ikke vet at eksisterer, og jeg hadde vel ikke hørt så mye om det før, men syntes at det virket veldig gøy. Fordelen med jobben er at arbeidsoppgavene er varierte, og man får jobbe selvstendig. Dessuten er det forholdsvis lett å bli ekspert på noe! Entomologi er et enormt stort felt, men det er ikke så mange som jobber med det. Dersom du spesialiserer deg på noe, kan du dermed bli ekspert ganske fort. Det er gøy, fordi da blir du den personen folk spør om akkurat den gruppen av insekter.

Trudes soppmygg ligger pent magasinert i skuffene sine. Foto: Emma F. Eriksen/ UiO

Trude spør om jeg vil se på noen av dyrene hun jobber med. Det er en lite studert gruppe, som Trude er på god vei til å bli ekspert på, nemlig soppmygg. Vi reiser oss, og jeg følger henne innover i rommet, forbi hundrevis av skuffer med pent danderte insekter.

 

Feltturer, DNA-lab og artikler: en insektsforskers hverdag

- Jeg sitter mye med lupe og ser på insekter fra samlingen eller insekter som jeg har samlet inn selv. Da bestemmer jeg hvilke arter det er, studerer dem, markerer dem, og sorterer dem Og så sitter jeg en del foran datamaskinen og skriver, eller er på DNA-laboratoriet. Det tar tid å analysere data og skrive vitenskapelige artikler. Det er en veldig fin jobb dersom man liker å drive med sitt, og man får friheten til å studere alle mulig rare ting, og både tegne og skrive om dem. Om sommeren er vi ute i felt og samler insekter, og da er vi ofte flere sammen. 

- Det er veldig gøy å oppdage nye arter, og beskrive ting som aldri har blitt beskrevet før.

 

Med lupe har Trude oppdaget nye arter. Foto: Emma F. Eriksen/ UiO

I de vitenskapelige artiklene skriver Trude om ting hun oppdager, og om hvordan hun har oppdaget dem. Det er slik resultater fra forsøk og nye observasjoner blir presentert for verden. For at flest mulig mennesker skal lese artiklene hennes, skriver Trude på engelsk.

 

Urbiologi og oppdagelse av nye arter

Trude stopper foran ett av de hvite skapene, og åpner døren. Forsiktig drar hun ut en skuff med soppmygg, som alle ligger på hver sin papirlapp, godt markert med notater om funnsted og dato.

- Jeg driver ikke bare med forskning, jeg driver med utforskning. Jeg oppdager ting. Det er veldig gøy å oppdage nye arter, og beskrive ting som aldri har blitt beskrevet før.

Trude kaller det hun jobber med for «urbiologi». Den gammeldagse biologien, sier hun, der man går ut og finner ting. Samtidig tror hun at antall jobber for entomologer kommer til å øke i fremtiden.

- Det er ganske lett å bli ekspert på noe. Det er gøy, fordi da er du den personen folk spør om akkurat gruppen du kan mye om.

- Insektsforskning har vært i vinden i det siste, ettersom det har kommet flere rapporter om at det blir færre insekter i ulike deler av verden. Også her i Norge ser vi at vi rett og slett kan for lite. Jeg tror flere begynner å skjønne hvor viktig kunnskap om insekter er, og det er merkbart økt fokus på det. Men i forskning går det veldig opp og ned hvor populært ting er, og dermed tror jeg det er viktig å studere noe man syns er spennende uavhengig av hvor «in» det er.

Det viktigste fra studietiden

Selv bruker Trude mye av det hun lærte gjennom studiene i hverdagen. Hun forteller at det viktigste hun har tatt med seg fra bachelor og master er breddekunnskapen.

- Når du skal velge masterretning har du et ganske bredt utgangspunkt, slik at du kan ta et kvalifisert valg. Gjennom en treårig bachelorgrad har du prøvd litt forskjellig, og kan velge det du likte best. Etter det kan du gradvis spisse deg oppover. Men selv om jeg nå er ganske spisset, bruker jeg fortsatt masse av det jeg lærte på bachelor og master. Spesielt tankesettet, og det at du har bygget deg opp en base av kunnskap som du alltid kan gå tilbake til og slå opp i. Det gjør også at du kan tenke alternativt og se ting fra en annen vinkel, fordi du har bredere kunnskapsbase enn du ville hatt om du hadde spesialisert deg med en gang.

En ting Trude savnet i studietiden var bruk av programmering. Dette har hun måttet lære seg på egen hånd, men hun syns det er veldig bra at dette nå har blitt lagt inn allerede på førsteåret i biovitenskapsstudiet. Heldigvis er hun omgitt av gode kollegaer.
 

Nå lærer også biologistudentene programmering fra første semester – med lærebok av UiO-studenter 
 

- Det som er fint med å sitte her på museet er at jeg alltid kan spørre om hjelp. Hvis jeg strever med noe som noen andre kan, er det bare å gå og spørre dem, selv om de ikke jobber med insekter. Alle hjelper hverandre her, det er et åpent miljø.

Karrierevalg og veien videre

Etter doktorgraden skal Trude jobbe som forsker på museet. Hun har allerede fått penger av artsdatabanken til å jobbe med fjærlus, et prosjekt som vil gå over to år. Men det er ikke alle som studerer insekter som vil jobbe med forskning.

- Entomologi er et enormt stort felt, men det er ikke så mange som jobber med det.

- Det er en del som jobber i konsulentbransjen, med kartlegging for eksempel. Også er det noen som jobber på folkehelseinstituttet med skadedyr og medisinsk entomologi. Det er også en del som jobber i naturvernorganisasjoner, for eksempel med formidling og folkeopplysning. Det er heller ikke slik at alle entomologer jobber like spesifikt med en gruppe; det går an å jobbe mer generelt med insekter, for eksempel med økologi eller evolusjon.

Drømmejobben: bevaring av kunnskap

Trude selv mener likevel at hun har funnet drømmejobben. På museet drives mye vitenskapsformidling, der blant annet PhD-stipendiater får være med å sette opp utstillinger og holde foredrag.

- Her kan man bake inn formidling i arbeidshverdagen, og jobbe med de historiske samlingene i tillegg til å drive med forskning. Dette er kunnskap som er viktig å få videre til nye generasjoner. Det å kunne artene og forstå organismene er viktig. Alt vi jobber med her tas vare på og lagres, for eksempel det jeg har jobbet med i doktorgradsarbeidet mitt står her i samlingen så folk kan gå tilbake og se på akkurat de samme dyrene jeg så på. Det er slik forskning skal være, at man skal kunne gå tilbake og gjøre de samme forsøkene på nytt.

 

 

Av Emma Falkeid Eriksen
Publisert 21. feb. 2019 13:05 - Sist endret 12. mars 2019 10:36