Anette meldte seg til tjeneste mot covid-19

Da koronapandemien slo til i mars var molekylærbiologistudenten Anette raskt ute med å kontakte Rikshospitalet. Takket være forskergruppen hun er del av kan vi nå teste nordmenn for antistoffer mot koronaviruset samt studere hvordan immunsystemet møter viruset.

Anette på Blindern campus, student biologi medisin

Anette har studert kjemi og molekylærbiologi, og har i vår jobbet frivillig med koronaforskning på Rikshospitalet. Foto: Martine Ruud/UiO

Det er mange yrkesgrupper som jobber med å sikre oss bedre helse, og mange av dem jobber på sykehus. Etter sommerferien er det Anette Kolderup (26) sin tur til å levere masteroppgave i molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo. 

Bildet kan inneholde: forskning, apotektekniker, medisinsk assistent, kjemisk ingeniør, forsker.
Anette studerer molekylærbiologi ved UiO, og produserer virusproteiner i kampen mot koronaviruset. Foto:
Simone Mester

Her har hun studert hvordan et protein, en såkalt reseptor, regulerer transport av antistoffer i blodbanen og i vevene i kroppen. Denne reseptoren sørger for at antistoffer har en lang virkningstid i kroppen. En god molekylær forståelse av denne biologien er avgjørende i utviklingen av nye skreddersydde biologiske legemidler rettet mot kreft, kronisk betennelse, autoimmunitet og infeksjonssykdommer, forteller Anette.

Medisinsk perspektiv på realfag

Interessen for realfag startet tidlig for Anette, som først tok en grad i kjemi. Under friåret etter gjennomført bachelorgrad, med mye grubling rundt hvilken vei hun burde ta med videre studier, falt valget på molekylær biovitenskap.

Bildet kan inneholde: identitetsdokument, pass, teknologi, elektronisk apparat, duppeditt.
Det er ikke bare leger og sykepleiere som jobber på sykehus. Anette er i en forskergruppe med mange molekylærbiologer. Foto: Martine Ruud/UiO

- Jeg ønsket meg et større medisinsk perspektiv, da jeg er veldig fascinert av hvordan menneskekroppen fungerer, forteller hun.
- Dessuten trives jeg med tverrfaglighet, og vil jeg gjerne jobbe med noe som kan ha en positiv innvirkning på folks liv. Da ble molekylærbiologi en retning med mange gode muligheter, fortsetter Anette.

Trives med tverrfaglighet

Tverrfagligheten Anette snakker om har nå gjort at Norge kan teste utallige blodprøver fra nordmenn daglig. Siden april har hun ved siden av studiene jobbet frivillig på Rikshospitalet for å finne ut hvordan man kan teste nordmenn for antistoffer mot koronaviruset.

- Det er et veldig godt miljø og det betyr mye. Det er spennende å være del av et hektisk og målbevisst forskerteam hvor jeg hele tiden lærer noe nytt, sier Anette.

Forskergruppen Anette jobber i ledes av Jan Terje Andersen, professor i biomedisinsk innovasjon ved Det medisinske fakultetet ved UiO, også han molekylærbiolog utdannet ved UiO. De samarbeider tett med lege og forsker Fridtjof Lund-Johansen, som har utviklet en unik plattformteknologi for storskalatesting.

forsker jan terje andersen og studentene på konferanse
Professor Jan Terje Andersens forskergruppe er åpen for nye masterstudenter. Foto: privat

Her studerer de også hvordan immunforsvaret kan nedkjempe koronaviruset. Hvorfor noen blir svært syke mens andre kun har milde symptomer, og hvordan dette henger sammen med immunsystemets reaksjon på viruset, er noen av spørsmålene gruppen er opptatt av.  - Dette samarbeidet er et glimrende eksempel på at vi trenger tverrfaglighet i de utfordringene vi står overfor i verden i dag, fastslår Jan Terje Andersen. 

Leter etter antistoffer

I løpet av studiene på Blindern har Anette lært om hvordan immunsystemet vårt reagerer på en infeksjon, og hvordan man arbeider på et laboratorium. Da koronaviruset slo til for alvor i mars, skjønte Anette fort at kunnskapene hennes kunne tas i bruk. Hun meldte seg raskt på dugnaden.

- Antistoffene er våre fotsoldater. De er proteiner som produseres av en gitt type immunceller ved en infeksjon.

- Vi har jobbet med å utvikle tester som kan påvise antistoffer mot koronaviruset. Ved å ta blodprøver fra befolkningen kan vi avdekke hvor stor andel som har vært gjennom et infeksjonsløp til enhver tid. Har man gode nivåer av antistoffer er det grunn til å tro at man er immun mot viruset, sier Anette.

Anette Kolderup studerer Molekylærbiologi ved UiO. Her på laben med registrering av funn
Anette skjønte at det hun hadde lært på studiene kunne brukes i kampen mot covid-19. Foto: Simone Mester

Videre forklarer hun hva et antistoff er:

- Antistoffene er våre fotsoldater. De er proteiner som produseres av en gitt type immunceller ved en infeksjon. Det som er spesielt med antistoffer er at de binder seg helt spesifikt til det kroppen oppfatter som fremmed, i dette tilfellet koronaviruset. Hun fortsetter:
- Når slike antistoffer først er laget, vil vi ha de i blodbanen i lengre tid, opptil flere år. Vi danner såkalt immunologisk hukommelse, noe som gjør at kroppen kan reagere raskt og effektivt ved en ny runde med infeksjon. Dette er også prinsippet bak vaksinering.

Lagde sikre koronatester

Da pandemien var et faktum ble det behov for treffsikre tester for påvisning av antistoffer. Siden behovet var globalt klarte ikke leverandørene å møte etterspørselen. Samtidig var det stor usikkerhet rundt hvilke av de kommersielle testene man faktisk kunne stole på, noe som fortsatt er en utfordring. 

Bildet kan inneholde: frisyre, uniform, smil, photography, yttertøy.
Anette oppdaget at man kan jobbe med forskning allerede som student. Foto: Martine Ruud/UiO

Men i en presset situasjon så forskerne muligheten til å benytte sin kunnskap til å gjøre en forskjell. Sammen med flere forskergrupper, Blodbanken på Ullevål sykehus og Folkehelseinstituttet, har nå Andersen sammen med Anette og de andre forskerne etablert testsystemer som kan benyttes til å påvise antistoffer mot koronaviruset. Disse testene benyttes også til mer dyptpløyende studier.  

- Hittil har vi funnet at under to prosent av de testede har antistoffer mot koronaviruset, forteller Anette.

Biologistudier med stor relevans

Nøyaktig hva det er Anette har gjort de siste månedene kan være litt vanskelig å få taket på for oss som står på utsiden. Men at det er viktig arbeid er det liten tvil om. Anette gjør sitt beste for å forklare:

- Jeg anvender de samme metodene som jeg har brukt i arbeidet med masteren min. Å ta i bruk kunnskapene jeg fikk tidlig på studiet gikk fortere enn forventet.

- For at testene skal fungere, det vil si for at vi skal greie å måle antistoffene i blodet, er vi avhengige av å produsere de delene av viruset som antistoffene binder seg til. Disse delene er ulike proteiner som finnes både utenpå og inni viruset.

- Jeg har brukt mye tid på å produsere virusproteinene og sørge for at de har høy kvalitet, sier Anette. 

Anette i den sterile arbeidsbenken med flasker til høyre som det dyrkes celler i
Anette i den sterile arbeidsbenken med flasker til som hun dyrker celler i. Foto: Simone Mester

- Så du har hatt god nytte av hva du har lært på studiet?

- Jeg anvender de samme metodene som jeg har brukt i arbeidet med masteren min. Å ta i bruk kunnskapene jeg fikk tidlig på studiet gikk fortere enn forventet.

- Har det frivillige arbeidet gått utover studiene?

­- Det ser ut til å gå helt fint. Både UiO og forskningsgruppa mi har vært veldig fleksible i denne tiden, så det blir ikke noe problem å komme i mål med oppgaven. Og så fort jeg er ferdig håper jeg å kunne fortsette i den samme gruppen som jeg nå er en del av. Hun smiler:

- Det er et veldig godt miljø og det betyr mye. Det er spennende å være del av et hektisk og målbevisst forskerteam hvor jeg hele tiden lærer noe nytt, sier Anette.

Muligheter for masterstudenter

Prøver på laben. ferdig renset protein.
Anettes ferdiglagde virusproteiner. Foto: Simone Mester

Istedenfor en lang sommerferie skal Anette i år kombinere arbeidet med Covid-19-prosjektet med å fullføre masteroppgaven, noe som kan by på litt utfordringer innrømmer hun helt til slutt. 

- Når jeg først setter i gang på laboratoriet blir jeg fortapt i labarbeidet. Det er vanskelig å stoppe når jeg først er i gang.

Om du selv skulle bli fristet til å se på muligheter for å ta masteroppgaven din ved gruppen til Andersen har han en oppfordring å komme med:

- Studentene er velkomne til å ta kontakt og komme på besøk, sier han.

Av Martine Ruud
Publisert 30. juni 2020 11:55 - Sist endret 30. juni 2020 12:34