Forslag fra Teknologisk institutt
1. Se på en TI case. Analyser det Europeiske marked, hvordan er utviklingen, ekspansjonsmuligheter, incentiver og begrensninger.
2. EUs rammeprogram (SMB- virkemidlene) – Kan EUs virkemiddelapparat ses som et ”system of Innovation”? Hvilken rolle spiller TI?
3. Business modell Design – kommersialisering av FoU- resultater – hvilke strategier finnes, lønner seg, er mest anvendt etc. Bevisste strategivalg i oppstartsbedrifter?
4. Innovasjons- Virkemiddelapparatet i Norge/ Europa ønsker å vektlegge spredning av de FoU resultater de finansierer. Hvordan virker dette i praksis?
5. TI’s innovasjonsmodell er en lineær modell- det vil si teoretisk for statisk, men hvordan virker den i virkeligheten? Hva kan forbedres?
6. Komparativ analyse av to produktutviklingsprosjekter.
7. Ta for deg et produktutviklingsprosjekt, hva er den teknologiske ”Black box”, science in the making, hvilke kontroverser vil man måtte ta stilling til?
8. I et produktutviklingsprosjekt er ideen, forskningen og utviklingen av en prototyp bare de første ledd i en prosess, hvor går man videre når prototypen er ferdig? Hvor går veien videre mot en innovasjon?
a) Hvordan TI tradisjonelt avslutter prosjektene ved dette stadiet.
b) Hvordan skal vi følge prosjektene videre?
9. Såkornsfond- Investorens rolle i teknologi utvikling. Er investorens tidsperspektiv urealistisk i forhold til å gi et godt prosjekt en sjanse, samfunnsnytte vs. økonomisk gevinst. Investorens kriterier vs. Innovasjonsteori.
10. TIs historie – hvordan TI i sin snart 90 års historie har hjulpet SMBer. Kompetanseheving/kunnskapsspredning, industrialisering, innovasjon, overgangen offentlig- privat.
11. Analyse av produktutviklingsprosjekt(er) – SMB initierte prosjekter- offentlig finansiering, hvordan gikk det, hva var gevinsten, hvordan var det internasjonale samarbeidet, økonomisk inntjening
12. Reodor Felgen syndromet – dette veldig fokus på den originale oppfinner – hva med å få det videre – kommersialisering, internasjonalisering, samarbeid med relaterte aktører. Evt. sammenligne med andre strukturer/kulturer – USA?
13. Teknologisk Institutt som FoU institusjon. Hvilke organisatoriske faktorer påvirker prosjektutvelgelse, gjennomføring og suksess. Hvordan organisasjonen samarbeider med virkemiddelapparatet i Norge og EU og internt?
Forslag fra Norges forskningsråd
Aktuelle kunnskapsgrunnlagstemaer NFR ønsker å vite mer om
1. Forholdet mellom input og output.
Norge investerer lite i FoU, men kan vise til meget gode resultater på output-siden (økonomisk vekst, BNP, produktivitet etc.) Dette kan på ingen måte forklares ved olje- og gassvirksomheten alene. Norges sterke yteevne kan skyldes andre former for innovasjon. "Det norske paradokset" krever i likhet med det svenske en god forklaring. Svenskene investerer mye i FoU, men får relativt lite igjen i form av innovasjon.
2. Tjenesteytende næringer
Vi trenger en bedre forståelse av vår største sektor, service-næringene. Vi må også få en bedre forståelse av innovasjonspraksis i tjenesteytende bedrifter, deres ulike innovasjons- og læringsstrategier og deres behov for FoU.
3. Offentlig sektor
I forlengelse av diskusjonen om tjenesteytende næringer, er det behov for mer kunnskap om innovasjon i offentlig sektor. Vi må vite mer om effekten av offentlig innovasjon på næringslivet og visa versa.
4. Globalisering / Open Innovation
Her er det gjort en del arbeid, men vi trenger definitivt å vite mer om internasjonaliseringens betydning for økonomisk vekst og velferd. Norge har alltid hatt en internasjonalt orientert økonomi, og har åpenbart nytt godt av det. Men vi kjenner ikke i detalj konsekvensene av utenlandsk eierskap og - ikke minst - konsekvensene for Norge ved at norske selskaper etablerer seg i utlandet.
5. Eierskap
Tidligere forskning viser at typen eierskap (for eksempel AS eller familieeid, nordisk eller anglosaksisk) har mye å si for bedriftenes innovasjons- og investeringsstrategier. Noen eierformer fører til mer kortsiktige innovasjonsstrategier, andre til mer langsiktig FoU. Det ene er ikke nødvendigvis verre enn det andre, men det har konsekvenser for FoU-målet.
6. Entreprenørskap
Vi vet at det har vært et skifte mot en langt mer entreprenørskapsvennlig kultur i Norge de siste årene, men vi vet ikke om Global Entrepreneurship Monitor og andre statistikker er fullt ut til å stole på. Vår gode ranking kan skyldes enkeltmannsforetak i landbrukssektoren, hobby-baserte enkeltmannsforetak uten ansatte m.v. Det er ikke noe galt i slike aktiviteter, men skal man utvikle en relevant entreprenørskapspolitikk er det behov for en mer nyansert forståelse. Vi bør også se nærmere på kvinners rolle og praksis på dette området.
7. Finansiering
Finansieringsproblemene for norsk næringsliv har nok vært noe overdrevet, men det er fortsatt behov for kunnskap om broen mellom ide og marked. Spesielt gjelder dette behovet for risikofinansiering i tidlig fase (såkorn).