Hydrologen Anna sikrer et tryggere og grønnere Norge

Varmere klima, mer nedbør og et stadig større behov for fornybar energi er bare noen av utfordringene Norge står overfor i årene som kommer. Da er det godt å vite at det finnes mennesker som til enhver tid jobber for å skape et tryggere og mer miljøvennlig Norge. Sammen med kollegaene sine i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sørger Anna for at samfunnet vårt skal være bedre rustet til å håndtere hendelser som flom, ras og skredfarer. Det er nemlig de som har ansvaret for forvaltningen av vassdragene og energiressursene i landet. 

– Jeg tror geologi- og hydrologistudier blir svært viktig og relevant for fremtiden. All forskning tilsier at det bare blir mer vann og vær, så hydrologer er det bruk for.

Beredskap for flom, skred og styrtregn 

–  I NVE overvåker vi vannressursene i Norge gjennom et nasjonalt stasjonsnett hvor måling av blant annet vannføring, grunnvann og snø står sentralt. Det er viktig at vi får disse dataene og at de holder god kvalitet, da de brukes til flere viktige ting, slik som flomvarsling.

Klimaet i Norge blir bare varmere og våtere, og vi kan forvente oss hyppigere styrtregn. Dette kan føre til store problemer med overvann og oversvømmelser. Et eksempel på dette er urbane flommer i Oslo, da rørsystemene ikke er bygget for å takle så mye vann på så kort tid. 

Kunnskap om hvor mye vann som renner i elvene våre eller som til enhver tid er lagret i snøen, er viktig for å opprettholde god beredskap dersom det skulle oppstå flom eller skred. Dette er informasjon som kan utgjøre forskjell mellom liv og død. 

– Flomfare er noe de fleste er opptatt av, spesielt de som blir berørt av flommen. På den måten er disse dataene som brukes til flomvarsling svært viktig for alle i Norge.

Verner vår våte skattekiste

Det er ikke bare for beredskap at jobben til Anna står sentralt. Vassdragene er store energiressurser og det er derfor viktig med god forvalting av disse.

– I Norge er vi heldige som har gode forutsetninger for vannkraft. Mye nedbør, høytliggende innsjøer og store høydeforskjeller gjør at vi kan utnytte fallkraften i vannet. Hvor mye vann som er lagret i magasinene er derfor viktig for kraftverkene og kraftproduksjonen. 

Vann kan lagres i magasinene i perioder der det er mye nedbør, og senere utnyttes til kraftproduksjon i perioder med mindre nedbør og større etterspørsel av strøm. NVE fører tilsyn slik at kraftverkene regulerer magasinene innenfor bestemmelser som er gitt i konsesjonene.  

– Vår oppgave er å gi krav til kraftverkene og kraftverksmagasinene. Det kan for eksempel handle om at elver ikke skal bli veldig små og tørrlagte, og dette er viktig med tanke på biologisk liv og fisk, estetikk og fritidsinteresser slik som rafting. 

Hydrologer får jobbe i felt

Stavangerjenta er en del av et prosjekt der de sørger for at målestasjoner og kraftverk sender inn de dataene de skal.

– Mange av målestasjonene i Norge er etablert slik at vi må gjøre hydrologiske undersøkelser før noen for eksempel får bygge ut vannkraft. Arbeidsoppgavene mine i prosjektet er typisk kontorarbeid som å analysere og strukturere store datamengder, skrive høringsdokumenter og delta i saksbehandling.

Til tross for at dagene som oftest tilbringes i kontorstolen, er Anna også en del av den hydrologiske feltavdelingen til NVE. 

– Jeg har tatt flere sikkerhetskurs slik at jeg kan bistå i felt. Iblant får jeg derfor være med ut for å gjøre målinger, og det syns jeg er veldig kjekt. Det er helt klart med på å gjøre en ellers rutinepreget hverdag mer variert! 

Natur, friluftsliv og miljø grunner til å velge geofag

Som mange andre var ikke Aano sikker på hva hun ville studere da hun var ferdig på videregående. Derfor bestemte hun seg for å gå et år på folkehøgskole i håp om at det ville gi henne god nok tid til å tenke ut en plan. 

– Året gikk så fort, plutselig var søknadsfristen til studiene der! Jeg er ikke av typen som «alltid har visst hva jeg vil bli», så da måtte jeg tenke tilbake til videregående og på hvilke fag jeg likte best. 

Gym og geofag var favorittene, og valget endte på bachelorstudiet «Geofag: geologi, geofysikk og geografi». – Idrett er en viktig hobby for meg, og noe jeg kan drive med på fritiden. Derimot er natur, friluftsliv og miljø noe jeg alltid har likt og vært interessert i. Derfor ville jeg studere noe i den retningen. 

Lærte å jobbe strukturert, målrettet og systematisk

Det har snart gått tre år siden Anna fullførte mastergraden sin. Fortsatt bruker hun mye av det hun lærte gjennom studietiden.  

– Med en master i hydrologi har jeg fått kunnskap om hydrologiske prosesser og vassdrag i Norge. Dette er en fordel for arbeidet jeg gjør her i NVE. I tillegg til det faglige lærte jeg å jobbe strukturert, målrettet og systematisk, og dette er egenskaper som kommer godt med i stillingen jeg har nå. 

Mens hun tok master i hydrologi ved UiO, oppdaget hun hvor hun helst ville jobbe etterpå.

– Jeg så egentlig ikke for meg noen konkret jobb da jeg begynte på studiene. Så startet jeg på mastergraden der hovedveilederen min jobbet i NVE, og det var slik jeg fikk høre om de. Siden da tenkte jeg at det ville vært utrolig kjekt å jobbe der, og da jeg fikk tilbud om jobben var valget enkelt.

Hun smiler før hun fortsetter:

– Jeg trives utrolig godt i jobben min. NVE er en nasjonalt ansvarlig institusjon for hydrologien i Norge, og det er stas å få være en del av dette miljøet. 

Kan jobbe med bistand i utviklingsland

Selv om Anna stortrives i stillingen sin, har hun ambisjoner om å kunne utvikle seg videre og prøve seg på nye utfordringer om muligheten byr seg.  

– Jeg ønsker å utvikle meg faglig, og kanskje jeg etter hvert kan kombinere jobben med noe arbeid i utlandet også. NVE har en internasjonal avdeling med prosjekter i mange land, blant annet i utviklingsland. Her bistår de med opplæring om flom i flomutsatte land, eller jobber med vannressursforvaltning i u-land. Et slikt prosjekt er noe jeg virkelig kunne tenke meg. 

Hun trekker på smilebåndet. – Å kombinere hydrologien med bistandsarbeid høres ut som en perfekt kombinasjon, spør du meg.

Les flere karriereintervjuer med realister fra UiO