Kine bidrar til FNs klimarapport

Kine forsker på klimamodeller hos Meteorologisk institutt, og har bidratt i den nyeste klimarapporten til FN. Hun hadde ikke planlagt å ta en doktorgrad før muligheten plutselig dukket opp.

Ung kvinne foran værkart.

Kine jobber med klimamodeller hos Meteorologisk institutt.

– Du må få med at jeg ikke er kjempesmart, sier Kine og ler.

Vi sitter på kontoret hennes på Meteorologisk institutt på Blindern. Bak henne lyser to store skjermer fulle av kode. Mye av arbeidet hennes foregår på dem, der Kine analyserer data fra observasjoner og numeriske modeller. Selv om arbeidet foregår på en skjerm, handler det om noe som berører oss alle hver dag. Kine er klimaforsker.

Oppfordret til å ta en doktorgrad
Kine begynte som doktorgradsstipendiat hos Meteorologisk institutt i 2018.

– Det var på ingen måte selvsagt at jeg skulle ta en doktorgrad. Men jeg er veldig glad for at jeg begynte.

Før det var Kine masterstudent i Meteorologi og oseanografi på Institutt for geofag på Universitetet i Oslo. Et av emnene hun tok i mastergraden hadde FNs klimarapport som pensum, og i diskusjonene kritiserte hun tydelig at figurene i rapporten ikke var særlig lettleste.

– Det virket som foreleseren min satte pris på at jeg var kritisk, så jeg spurte ham om å være referanse for meg på en jobb jeg var i ferd med å søke. Da sa han ‘Du vil ikke heller ta en doktorgrad, da?’ Så jeg søkte og begynte her.

I doktorgraden sin sammenlikner Kine klimamodeller og observasjoner fra den virkelige verden. Slik kan hun finne ut om modellene klarer å gjenskape den luftforurensingen vi ser i eldre observasjoner. Det er nemlig ikke bare klimagasser som karbondioksid som påvirker klimaet, men også små partikler vi mennesker slipper ut i lufta – altså luftforurensing. Disse partiklene spiller inn på hvor mye sollys som absorberes og reflekteres i atmosfæren vår. Det er viktig å vite om modellene har riktig mengde luftforurensing, slik at vi kan stole på det de forteller oss om årsakene til temperaturøkningen på jorda, og hvordan den vil utvikle seg framover. 

Formidling er en viktig del av jobben
– Jobben min er å bruke kraftige datamaskiner til å analysere klimadata, men en stor del av den handler også om kommunikasjon. Jeg bruker mye tid på å presentere forskningen min for andre, og å høre på presentasjoner av andres forskning. Det du finner ut, kan få mye større betydning hvis du klarer å formidle det til flere. Når du har fått noen nye resultater, drar man på en ‘tour’ til forskjellige møter og konferanser, for at så mange som mulig skal få høre om dem.

Det er ikke bare andre forskere det er viktig å formidle til. Kine har nettopp skrevet en artikkel til barnejournalen Frontiers for Young Minds.

– Det er et tidsskrift laget av barn, med forskningsartikler som er skrevet for at barn skal få noe ut av dem. Det er veldig hyggelig å få være med å bidra der – og det gjør at man virkelig får trent seg på å formidle! Barn kan være nådeløse redaktører.

Det var den profilerte klimaforskeren Bjørn Samset som tipset Kine om å skrive til barnejournalen. Hun kom først i kontakt med ham etter et foredrag han holdt for nye fysikkstudenter, der han anbefalte alle med et hjerte for klimaet å begynne på Meteorologi og oseanografi-retningen på Instituttet for Geofag. Da gikk Kine selv på bachelor i fysikk. Etter foredraget følte Kine seg så inspirert at hun løp ut fra forelesningssalen for å nå ham igjen, og spurte ham rett ut: ‘Hvordan kan jeg bli som deg?’ Det endte med at Samset tilbød seg å veilede Kine på mastergraden.

– Det har hjulpet meg veldig å tørre å stikke meg fram og ta kontakt med folk. Det er sånn jeg fått mange av de mulighetene jeg er mest takknemlig for i dag.

Karakterer er ikke alt
Hvorfor ville Kine absolutt at dette intervjuet skulle understreke at hun “ikke er kjempesmart”? Hun ville få fram at karakterer ikke er alt hvis man lurer på om man kan ta en doktorgrad. Faglig engasjement og kontakter spiller også en viktig rolle. Selv brukte Kine mye tid som frivillig i Realistforeningen, studentforeningen for realfagsstudenter, da hun tok bachelor. Graden tok et ekstra år, og hun fikk ikke alltid de beste karakterene. Hun hadde en morsom studietid, men syntes ofte fagene var vanskelige. Det endret seg da hun fant retningen sin og begynte på master.

– På master bare åpnet det seg. Alt det faglige var plutselig kjempegøy.

– Da jeg søkte på doktorgrad og dro på intervju, spurte de meg faktisk om karakterene mine på bachelor. Jeg måtte si som sant var – at jeg hadde holdt på med mye annet, men at jeg skjerpet meg på master. Intervjuet gikk fint likevel, sier Kine.

Hun vil få fram at man ikke mister muligheten til å ta en doktorgrad selv om man ikke har fått til alt på bachelor. Hvis man forfølger det man er interessert i og tør å ta kontakt med folk man synes virker spennende, kan det dukke opp muligheter man ikke visste fantes.

Det er mange ting Kine er takknemlig for at hun har fått ut av studietiden. Hun lærte veldig mye om variert problemløsning. Ikke bare fikk hun øvd seg på programmering – hun fikk rett og slett førsteklasses trening i å google godt, noe som er uunnværlig i stillingen hun har i dag. I tillegg hadde hun et studieopphold på Svalbard, som var en utrolig mulighet. Der fikk hun lære om spennende klimafag ute i felt, og tok del i et sammensveiset studentmiljø.

– Svalbard var helt fantastisk. Jeg er ikke en gang en utendørsperson, men jeg likte meg kjempegodt.

Bidro til FNs klimarapport
I dag er Kines forskning med på å danne det vitenskapelige grunnlaget for FNs nyeste klimarapport. Det er rapporten over den nyeste kunnskapen om klimaendringer og deres konsekvenser, som forfattes av FNs klimapanel. Det gjør at jobben føles veldig meningsfylt.

– Å legge et godt vitenskapelig grunnlag som politikere kan ta avgjørelser ut fra, er en av klimaforskningens viktigste oppgaver i samfunnet.

– Jeg vil anbefale alle som får muligheten og som har lyst, å prøve å ta en doktorgrad. Det har vært noen utrolig lærerike og spennende år i livet, forteller Kine.

I framtida vil hun likevel prøve ut arbeidslivet utenfor akademia. Hun er spent på hvordan det er å jobbe som konsulent med litt fastere rammer for arbeidstida. Men slutte å snakke om klimaendringer vil hun ikke.

– Jeg har samtaler om klima med tannlegen min, liksom. Med den utdanninga og erfaringa jeg har, får jeg en tyngde og sikkerhet i det jeg sier.

 

Kine Onsum Moseid

Stilling: Doktorgradsstipendiat hos Meteorologisk institutt
Alder: 29
Utdanning fra UiO: 
Bachelor i Fysikk, astronomi og meteorologi (ferdig i 2016)
Master i Meteorologi og oseanografi (ferdig i 2018)
Aktuelle studieprogrammer:
Geofysikk og klima (bachelor)
Geofag (master – 2 år) studieretning Meteorologi og oseanografi

 

Av Forfatter: Astrid Bragstad Gjelsvik
Publisert 5. mai 2022 14:58 - Sist endret 9. mai 2022 14:32