Værmann på NRK

Terje Alsvik Walløe (34) er et kjent ansikt fra TV. Han er en av værmennene på NRK, en frilansjobb han har i tillegg til statsmeteorologstillingen ved Meteorologisk institutt.

Bildet kan inneholde: briller, verden, smil, slips, organisme.

– Det å jobbe med været er utrolig spennende, og en drøm jeg har hatt siden jeg var liten. Været har betydning for mye mer enn at Oslo Sporveier og NSB får store forsinkelser, og i Norge er vi spesielt avhengig av hvordan været er.

Aldri kjedelig å følge med på været

De aller fleste er opptatte av været, og det gjør at jeg opplever at folk er interessert i det jeg driver med. Når jeg forteller folk at jeg er meteorolog, blir jeg sjelden møtt med likegyldighet. Folk har gjerne meninger om været. Man blir vel neppe meteorolog uten å ha et spesielt forhold til været. Jeg synes det er spennende å vite hvilke prosesser som ligger bak været. Det er aldri kjedelig å følge med på været, og uansett hvor jeg er i verden så er det vær der! I tillegg til værvarsling er miljøproblematikk noe som er viktig, og der er meteorologi med i forskningene.

Døgnbemannet forskningsinstitutt

På Meteorologisk institutt (met.no) må det være noen til stede hele døgnet. Vi jobber derfor i skift. Arbeidsoppgavene mine varierer med når på døgnet jeg jobber, men til hver vakt er det faste gjøremål. I dag har jeg for eksempel utarbeidet langtidsvarselet for hele landet de neste syv døgnene, og sendt informasjonen videre til mediene. Vi har mye kontakt med mediene.

Meteorologisk institutt jobber med forskning i tillegg til de løpende arbeidsoppgavene. Vi utarbeider klimastatistikk for hele landet, skogbrann, snødybde og luftkvalitet, ulike værvarslinger, og har en informasjonstjeneste som vi betjener. I tillegg er det mye kontakt med mediene, og vi har et lite radiostudio som vi leser når vi leser inn værmelinger til radio på direkten. Mye av det vi utarbeider her brukes også av andre institusjoner. Norge har en lang kyst og et land som har mye vær, så været er vi avhengig av i stor grad. Noen grupper mennesker trenger også mer informasjon om visse ting, for eksempel trenger allergikere å vite hvor mye pollen det er i lufta i allergisesongen. Vi jobber med forskning og utvikling på meteorologiske observasjoner, klima, værvarsling, havvarsling og miljø. Og alt dette er jo av betydning for de fleste av oss.

Frilanser i NRK

NRK har i tillegg behov for meteorologer, og ordningen er slik at de som jobber med værvarsling på TV i NRK, er ansatt på frilansbasis. Det er altså noe jeg gjør i tillegg til den «vanlige» jobben min.

Jeg er godt fornøyd med miljøet på jobben. Vi sitter i et kontorlandskap og det bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø, og jeg liker å samarbeide med andre.

Vi bruker data i stor grad til modellberegninger for eksempel på met.no. Programvaren som vi bruker har jeg ikke nødvendigvis lært i studiet, men jeg lærer det jeg trenger i jobben. Og noe som er fint med utdanningen min, er at jeg har blitt god på nettopp det å lære.

Som meteorolog har jeg muligheter til å jobbe med mye forskjellig. Naturlige arbeidsområder for en meteorolog er innenfor luftforskning, miljøendringer og klimaendringer. Mange får derfor forskerstillinger. Andre arbeidsplasser er i kraftselskaper, fordi Norge kjøper og selger kraft nå og da er det viktig å ha kunnskaper om vær- og klimaforhold. Det er ikke mange som studerer meteorologi, og heller ikke veldig mange jobber, men i dag utfylles dette fint, så det gikk greit å få jobb etter fullført utdanning.

Begynte med franskstudier

Jeg hadde naturfaglige studieretningsfag fra videregående skole, men var litt lei av disse fagene etter videregående. Da jeg begynte på Blindern, begynte jeg derfor å studere fransk. Innerst inne hadde jeg en drøm om å bli meteorolog, men jeg tenkte at det var vanskelig og jeg var kanskje litt lei av realfag på videregående skole. Helt siden jeg var liten har jeg ført mine egne værstatistikker. Jeg fant ut at jeg i alle fall måtte prøve å se hvordan det gikk, og med målet som motivasjon greide jeg å gjennomføre studiet fint. Jeg var ferdig med hovedfag i meteorologi våren 1998.

Flere fag enn meteorologi

I utdanningen min har jeg studert mye mer enn meteorologi, blant annet matte, informatikk, mekanikk og statistikk. De første årene fikk jeg derfor et grunnlag for å studere videre. Meteorologi hører til fagområdet geofysikk. Fra hovedfaget (fra høsten 2003 masterstudiet) ble det mer emner innenfor meteorologi spesielt og geofysikk generelt. Det var jo da jeg virkelig ble motivert! Veilederen min på hovedfag jobbet på Norsk institutt for luftforskning (NILU). Samtidig som jeg var student jobbet jeg også på NILU og på værvarslingssentralen som meteorologassistent ved Meteorologisk institutt. Det var nok en fordel når jeg skulle ut i jobb at jeg hadde arbeidserfaring fra før.

Jeg synes Blindern var et fint sted å være student. Studielivet er mye mer enn fag: I studietiden satt jeg i fagutvalget i et år. I tillegg var jeg aktiv i OSI friidrett. Skulle jeg begynt å studere på nytt, tror jeg at jeg ville gjort en enda større innsats underveis i studiet og vært en mer aktiv deltaker i undervisningen.
 

Terje Alsvik Walløe

Yrke:
Statsmeteorolog og værmann på NRK

Utdanning:
Hovedfag i meteorologi fra UiO

Publisert 22. aug. 2017 11:29 - Sist endret 23. juli 2021 11:44