Sommeren 2018 var svært varm og preget av rekordhøye temperaturer, skogbranner, dårlige avlinger og bekymringer for vannforsyning flere steder i Europa. Også i Norge satte tørken preg på sommeren med sparetiltak og restriksjoner på bruk av vann. Det var stor bekymring blant bønder for avlinger.
Forskere ved Universitetet i Oslo har nå opprettet databasen – Norwegian Drought Impacts Database (NODID) som viser hvordan tørkeeffekter ble rapportert i norske medier fra 2000 til 2018, og hvordan oppslagene henger sammen med tørkeindekser brukt i klimaforskningen.
Det hele startet med Frøya Pharos sin masteroppgave i hydrologi som ble levert desember 2025. Pharo og hens hovedveileder Lena M. Tallaksen ved Institutt for geofag, satte igang et prosjekt for å utvikle en database over tørkekonsekvenser. Denne ble bygd opp rundt et europeisk klassifiseringssystem med i alt 15 sektorer som er utsatt for tørke.
Fra «farevarsler» til «konsekvensvarsel»
Tørke varsles vanligvis basert på hydrometeorologiske variabler slik som nedbør, temperatur, vannføring og vannstand i innsjøer og grunnvann. Men for samfunnet er det ikke bare selve været som er viktig, men også alle konsekvensene av tørke.
Tørke er en naturfare som kan ramme store områder og kan føre med seg en rekke alvorlige konsekvenser for natur og samfunn. For å kunne redusere konsekvensene av tørke – og være forberedt på – ekstreme værhendelser, har derfor World Meteorological Organisation (WMO) oppfordret til et skifte fra fare- til konsekvensbasert varsling og prediksjon av ekstreme hendelser, herunder tørke.
Ifølge Lena M. Tallaksen, professor i hydrologi, betyr tørke at det er mindre vann enn normalt tilgjengelig og at dette påvirker alle komponentene i det hydrologiske kretsløpet, inkludert markvann, elver og grunnvann. Tørke kan dermed få mange konsekvenser, og ramme flere ulike sektorer slik som jord- og skogbruk, energisektoren og vannforsyning.
For å vise hvordan tørke rammer samfunnet og ulike sektorer trengs det et kunnskapsgrunnlag om selve konsekvensene. Det er her NODID-databasen kommer inn, og den viktige jobben Frøya Pharo har gjort med å kartlegge mediaoppslag over flere år.
En database over negative tørkeeffekter
I løpet av halvåret 2026 som fagkonsulent, kartla Frøya Pharo medioppslag om konsekvensene av tørke i norske aviser og andre medier kronologisk for årene fra 2000 til 2018. Hvert medieoppslag ble lagt inn som en rapport i databasen. Per sommeren 2026 har databasen rapporter om tørkeeffekter på tvers av 13 ulike sektorer.
– Det er kun negative konsekvens av tørke som er blitt registrert i databasen. Det kan være alt fra uttørkede avlinger, økte strømpriser, flere og mer intense skogbranner, til brune flekker på golfbaner, vond lukt fra nærliggende renseanlegg eller nabokrangel om retten på vannet fra en bekk, sier Frøya Pharo.
Medieoppslagene fant hen i det norske mediearkivet Atekst, som dekker rundt 100 aviser, tidsskrifter og Norsk Telegrambyrå. Hvilke hendelser som er inkludert i NODID er dermed avhengig av utvalget av artikler og kilder tilgjengelig i Atekst. Dette er avhengig av hvilke saker mediene faktisk har interesse av å publisere.
Per i dag inneholder databasen som Frøya har bygd opp i alt 302 rapporter som beskriver 356 konkrete konsekvenser av tørke frem til 2018. Hen startet også på arbeidet for å kartlegge og registrere medieoppslag om tørke for året 2019.
Pharo og Tallaksen har fått mye oppmerksomhet for NODID databasen og de har presenterte den på en stor forskningskonferanse i Wien for EGU – European Geosciences Union, og i København på Nordic Baltic Drought Symposium.
De har også fått omtale på nettstedet titan.uio.no og forskning.no for sitt arbeid, i sistnevnte i artikkelen Når tørken treffer: Hva kan norske medier lære oss om følgene?
Ble deler av Norge mer rammet av tørke i 2018-sommeren?
Siden datasettet omfatter kildegrunnlag fra over 100 aviser fra hele landet, får de også oversikt over hvilket regioner det rapporteres om tørke.
– I 2018 finner vi spesielt mange artikler på jordbruk og husdyrhold, og ofte nevnes Sør-Norge eller Østlandet som rammet. Det beskrives brente åkre, redusert avling, mangel på vinterfôr, tvungen slakt og strømpriser som gjør det økonomisk ugunstig å bruke vanningsanlegg. I tillegg viser erstatningsordningen for jordbruket et rekordhøyt antall søknader, sier Pharo.
Datasettet viser at enkelte sektorer går igjen som særlig sårbare:
- Jordbruk og husdyrhold – reduserte avlinger, fôrkrise, tørre beiter.
- Energi og industri – lav vannføring påvirker vannkraftproduksjon og kjølevannstilgang.
- Offentlig vannforsyning – lave magasiner og begrenset kapasitet i infrastruktur leder til vannmangel og behov for restriksjoner.
- Skogbrann – tørr vegetasjon og høye temperaturer øker brannfaren betydelig.
Dataene de har samlet inn avdekket tydelige mønstre i tørkeeffekter knyttet til sesongvariasjoner, regionale forskjeller og sektorspesifikke sårbarheter.
Årene 2002, 2014, 2017 og spesielt 2018 viste de største antall rapporterte konsekvenser på tvers av sektorer.
Under tørken og hetebølgen i 2018, som rammet store deler av Nord-Europa, ser man en tydelig topp i antall hendelser også i Norge.
Les om arbeidet bak databasen:
Tallaksen, L. M., Pharo, F., Bakke, S. J., Fleig, A. K., and Nair, A.: Drought impacts reported in Norwegian media from 2000 to 2018 and their relation to drought indices, EGU General Assembly 2026, Vienna, Austria, 3–8 May 2026, EGU26-17930, https://doi.org/10.5194/egusphere-egu26-17930, 2026.