Stipendiat på Institutt for helse og samfunn

– Jeg likte spesielt godt tverrfagligheten, det at lærerne har bakgrunn fra både naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap. Det gir en helt annen bredde i møte med helseforskning, og jeg tror det er et strålende utgangspunkt for å tenke nytt om egen bakgrunn og profesjon.

ung mann som smiler

Joar Røkke Fystro fikk en etterspurt kompetanse etter masteren i tverrfaglig helseforskning. Foto: Privat.

Joar Røkke Fystro

Uteksaminert: 2020

Stilling: Stipendiat (ph.d.-student)

Arbeidsgiver: Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Hva liker du best med jobben din?

– Muligheten til å fordype meg i noe jeg selv synes er interessant, og ikke minst som jeg synes er meningsfylt. Det gjør heller ingenting at jeg som stipendiat i stor grad kan styre dagene selv.

Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver?

– Akkurat nå holder jeg på med en dokumentanalyse, hvor jeg leser høringsdokumenter og lovforarbeider som handler om bruken av fraværsgebyr i helsevesenet. Dette skal bli den første av tre artikler, som skal utgjøre avhandlingen min. I tillegg til å jobbe med eget prosjekt, skal jeg snart i gang med veiledning av bachelorstudenter, og jeg var med litt i undervisning i høst. Samtidig blir jeg selv undervist, gjennom ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet.

Hvordan er utdanningen din fra Tverrfaglig helseforskning relevant i denne jobben?

– Jeg tenker at utdanningen er relevant på mange måter. Vi fikk en innføring i ulike filosofiske posisjoner og syn på kunnskap. Det har gitt meg nye begreper og perspektiver til å tenke grundigere og annerledes om forskning. Og siden vi hadde undervisning både i kvantitativ og kvalitativ metode, og fikk prøve oss på begge metodene, føler jeg meg tryggere når jeg leser forskningsartikler. Det har også gitt meg et utvidet syn på hva de ulike metodene kan bidra med.

– Ikke minst gjorde tverrfagligheten, både blant medstudenter og lærere, at jeg oppdaget forskningsfelter, fremgangsmåter og synsvinkler jeg rett og slett ikke var klar over tidligere.

Hvorfor valgte du å studere Tverrfaglig helseforskning?

– Jeg kom over masterprogrammet tilfeldig da jeg var i turnus. Det fremsto som den ideelle masteren for meg: En mulighet til å dykke dypere ned i helseforskning, på et annet nivå enn hva grunnutdanningene gjør, og samtidig med stor frihet forme sitt eget masterprosjekt.

Hva likte du spesielt godt ved studiet?

– Jeg likte spesielt godt tverrfagligheten, det at lærene har bakgrunn fra både naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap. Noen er helsepersonell og har klinisk erfaring, andre er ikke det, med et annet faglig utgangspunkt. Det gir en helt annen bredde i møte med helseforskning, og jeg tror det er et strålende utgangspunkt for å tenke nytt om sin egen bakgrunn og profesjon.

Den tverrfaglige profilen åpner også opp for et stort spenn i masteroppgavene, med alt fra kvantitative effektstudier, til filosofiske drøftinger – på det teoretiske plan. Jeg tror det er ganske unikt at masterprogrammet kan diske opp med et så stort mangfold av masteroppgaver.

Hvilke tips har du til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?

– Kunnskap om helseforskning, og evnen til kritisk å vurdere den, er virkelig satt på dagsordenen med koronasituasjonen. Derfor er kompetansen du får etterspurt. Det kan åpne opp for nye arbeidsmuligheter, ikke minst siden du kan skreddersy din egen profil med masteroppgaven, og uansett tror jeg at utdanningen vil være en berikelse for det kliniske arbeidet. Hvis målet er å gå videre med doktorgrad, gir masteren et godt utgangspunkt for det. 

Publisert 26. feb. 2021 13:06 - Sist endret 26. feb. 2021 13:06