Retningslinjer for praksis i PPU Teach First Norway

Organisering

I PPU Teach First Norway blir studentene tilsatt som Teach First-kandidater i Osloskolen i 100% stilling (hvorav 80% er satt av til undervisning i skolen og 20% satt av til den øvrige delen av programmet som innebærer studier og oppfølging fra Utdanningsetaten i Oslo og Equinor). De skal observere og vurdere andre læreres undervisning og de skal selv overta undervisningen med erfarne lærere som veiledere. Studentene skal få god øvelse i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. De skal gå inn som fullverdige medlemmer av lærerkollegiet.

Mentor

Studentene får en intern mentor på skolen. Mentoren har ansvaret for den daglige oppfølgingen og veiledningen.

Praksisbesøk fra ILS

Studentene får praksisbesøk av en faglærer ved ILS som skal observere undervisning og gi veiledning.

Studentene får 3 praksisbesøk fra ILS, fordelt på høstsemester (PPU 3610T) og vårsemester (PPU 3620T).

Alle studentene får ett besøk i pedagogikk, ett i matematikk og ett i naturfag. Studenter som ikke underviser i matematikk eller naturfag gjøres det egne avtaler for. 

Til hvert praksisbesøk fra ILS skal studenten lage en undervisningsplan. Se mer informasjon om undervisningsplan nedenfor. Undervisningsplanen skal sendes til praksisbesøkeren dagen før besøket (innen kl. 20.00). Studenten må også ta med utskrift av undervisningsplanen til timen.

Praksisbesøker skal observere en undervisningstime. Etter timen gjennomføres en ettersamtale om undervisningstimen. Mentoren skal være tilstede under timen ved praksisbesøk fra ILS, og på den påfølgende veiledningen fra ILS.

Etter praksisbesøket skriver praksisbesøkeren fra ILS en observasjonsrapport. Skjemaet som brukes til observasjonsrapporten ligger på semestersiden til emnet PPU3610T. Studentene oppfordres til å lese gjennom den i forkant.

Undervisningsplan

Studenten skal lage en undervisningsplan til hvert praksisbesøk fra ILS. Undervisningsplanen skal inneholde en situasjonsbeskrivelse som angir rammer, forutsetninger og den sammenhengen undervisningen foregår innenfor, samt en Plan for timen, med begrunnelser med teorihenvisninger.

Undervisningsplanen er et utgangspunkt for veiledning, sammen med observasjoner av undervisningen slik den forløper, og skal sikre at studenten får veiledning ut fra de mål og de begrunnelser som hun/han har tenkt for undervisningen.

Dokumentet kan utformes på ulike måter, alt etter de forutsetninger og behov som gjelder. Situasjonsbeskrivelse og begrunnelser må imidlertid skrives slik at praksisbesøker fra ILS og mentor kan få et godt innblikk i studentens tenkning om sin undervisning.

Dokumentet bør ikke overstige 2–3 maskinskrevne sider.

Mal for undervisningsplan for praksisbesøk

En sjekkliste for utforming av en undervisningsplan:

 

 

Mål for undervisningen	Hvilke mål som er satt for elevenes læringsarbeid. Begrunnelser for valg av mål.
Rammefaktorer	Rammer, forutsetninger og den sammenhengen som arbeidet og undervisningen foregår innenfor. Andre forhold som er av betydning for forståelse av timen/perioden.
Lærestoff	Innholdet i timen/perioden, hvilke emner og lærings-oppgaver som inngår, hva elevene skal arbeide med. Læremidler som skal benyttes. Begrunnelser for valg av lærestoff og læremidler.
Arbeidsformer og læringsressurser	Hvordan arbeidet skal utføres, hva læreren skal gjøre og hva elevene skal gjøre. Tid til arbeid med de ulike delene. Begrunnelser for arbeidsmåter og tidsbruk.
Læreforutsetninger /Tilpasning	Hvilke forutsetninger har elevene for å lære dette? Hvilke behov for tilpasning ser du?
Vurdering og tilbakemelding	Hva læreren legger vekt på i vurderingen av elevenes arbeid i løpet av timen/perioden, og hva læreren vil melde tilbake til elevene. Begrunnelser for vurdering av elevenes arbeid og læring.

I oppfølgingen av undervisningen, bl.a. i samtale med praksisbesøker, skal det inngå vurderinger knyttet til gjennomføringen av opplegget.

Generelt om veiledning

Nedenfor brukes «veileder» for å referere til den som til enhver tid gir veiledning til studentene; mentor, praksisbesøker, intern påhører og evt. andre som går inn i en veilederrolle for studenten.

Mål for veiledning

Veiledning i praksis skal hjelpe studentene til å sette ord på egen praksis, og til å kunne reflektere over sin egen rolle som lærer. Veiledningen tar sikte på å støtte studentene i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og andre oppgaver i skolen. Den skal hjelpe studentene til å ta et selvstendig ansvar for de valg som gjøres, og den skal virke bevisstgjørende på det å ta et lederansvar for elevenes læring.

I løpet av praksis skal studentene utvikle en bevissthet om sterke og svake sider ved sin egen undervisning. Det er derfor viktig at veileder gir konstruktiv og konkret tilbakemelding på studentenes undervisning, slik at de forstår hva som kan forbedres på kort sikt, og hva de bør arbeide med på lang sikt. Veiledning er ingen statisk arbeidsform, den tilpasses studentenes behov og skal sikre progresjon etter hvert som de utvikler seg.

Det forventes at den enkelte student tar ansvar for å tenke gjennom hva han/hun vil ha veiledning på i sitt undervisningsarbeid, og snakker om dette med sine veiledere og eventuelle medstudenter. Veileder må ta ansvar for at studentene får veiledning på områder der studenten har behov for forbedring.

Observasjon som grunnlag for veiledning

Observasjon er grunnleggende for å kunne vurdere sin egen og andres undervisning, og for å kunne veilede studenter.

Mål for observasjon:
• Kunne gjengi virkeligheten for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra
• Kunne bruke observasjoner som grunnlag for vurderinger

Veiledningssamtalen

Veiledningssamtalen skjer med utgangspunkt i observert undervisning og plan for timen/undervisningsplanen.

Veiledningen bygger på:

1. hva studentene sier og gjør i klasserommet, hva som faktisk skjer i undervisningen, og på samspill og samarbeid med elevene
2. hva studentene selv har planlagt for sin undervisning

 

Veileder skal være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene.

Undervisningen drøftes med utgangspunkt i planen og ut fra observasjoner som er gjort. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt hvorfor timen/perioden forløp som den gjorde, som er fokus i denne samtalen.

Studentene melder i evalueringer at de opplever at de har stor nytte av konkret tilbakemelding på atferd og rolleutøvelse i klasserommet, og av gjennomføring av undervisningen i forhold til planer.

Vurdering

Godkjenning av praksis

ILS er pålagt å foreta en vurdering av studentenes kvalifikasjoner og egnethet som lærere.

Den enkelte student skal vurderes av:

• Mentor
• Påhører(e)
• Praksisbesøkere fra ILS

Mentor, praksisbesøkerne og påhører(ne) skal hver for seg levere en vurderingsrapport på den enkelte students praktiske lærerdyktighet. Vurderingen skal gjøres i henhold til Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet. Rapportene konkluderer enten med «Studenten er egnet», «Tvil om egnethet», eller med «Studenten er lite egnet/ikke egnet». Dersom man mener at studenten er egnet for læreryrket, skal det fylles ut en kort elektronisk rapport. Er man i tvil om en students egnethet, bør rapporten være mer omfattende og sendes ILS umiddelbart etter påhørsperiode.

Påhør

I vårsemesteret vil det bli gjennomført minst ett påhør på hver student i fra skolens ledelse. Er det meldt tvil om en students egnethet fra skolen eller fra ILS sine praksisbesøkere, kan ILS foreta ett eller flere ekstra påhør. Studenten kan imidlertid ikke kreve dette.

Påhører skal være til stede i en av studentens undervisningstimer, og skal deretter ha en veiledningssamtale med studenten. Mentor skal være til stede i timen og under samtalen. Det skal alltid foreligge en undervisningsplan ved påhør.

Et påhør er ikke en eksamen. Et påhør som konkluderer med tvil oppheves ikke av et etterfølgende påhør som konkluderer med egnethet.

Alle påhør varsles i god tid.

 

Tvil om lærerdyktighet - vurderingskomité

Ansvarlig for PPU Teach First Norway på ILS må kontaktes omgående dersom det er tvil om studentens egnethet. ILS skal ha beskjed om dette i så god tid at det kan foretas et ekstra påhør fra instituttets side. Studenten kan imidlertid ikke kreve dette.

Hvis én (1) eller flere av rapportene konkluderer med «Tvil om studenten er egnet» skal studentens vurderingskomite konsulteres. Hvis en eller flere av vurderingskomiteens medlemmer ønsker vurderingsmøte skal studentens vurderingskomite innkalles.

Hvis én (1) eller flere av rapportene konkluderer med «Studenten er lite egnet/ikke egnet» skal studentens vurderingskomité innkalles. Vurderingskomiteen innkalles normalt så snart som mulig etter første året, men kan også innkalles i løpet av året.

Vurderingskomiteen består av påhørerne, mentor(e) og praksisbesøkere. Alle som har vært involvert i vurderingen av studenten bør møte for at komiteen skal kunne fatte et gyldig vedtak.

Komiteen skal søke å danne seg et mest mulig helhetlig bilde av studentens praksisperiode. Alle rapporter skal tas hensyn til i komiteens gjennomgang, og det er praksis som helhet som vurderes, ikke ene og alene rapportene. Det er studentens vurderingskomite som fatter vedtak om bestått eller ikke bestått praksis, ikke den enkelte påhører, mentor eller praksisbesøker. Vedtaket fattes med simpelt flertall. Studenten skal tilsendes komiteens vedtak så snart dette foreligger.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages av studenten med mindre det foreligger formelle feil jf universitets- og høgskolelovens § 5-3, punkt 5, første setning, som lyder: «Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages».

Innsynsrett

Studenten kan kreve innsyn i rapportene jf forvaltningslovens bestemmelser. Veiledere og påhørere bør tydelig informere studenten om rapportens innhold.

Sluttvurdering

Den avsluttende vurderingen av praksisopplæringen skal uttrykkes med karakteren «bestått» eller «ikke bestått». Det gis én samlet sluttvurdering i praktisk lærerdyktighet basert på en helhetlig vurdering av studentens lærerarbeid og refleksjoner sett i forhold til målene for lærerutdanningen og de oppgitte kriteriene. Det er praksis som helhet som vurderes.

Dersom en student får resultatet ”ikke bestått” skal vedkommende få et nytt forsøk. Det foretrekkes at studenteten plasseres ved en annen skole.

Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet Denne instruksen skal gi informasjon og veiledning om hva som er gjenstand for vurdering og hva som kvalifiserer til sluttvurderingen «bestått». Kriteriene tar utgangspunkt i Rammeplanen for ettårig praktisk-pedagogisk utdanning. Vurderingen skal være et uttrykk for hvordan studenten mestrer lærerarbeidet ved det aktuelle tidspunktet. Den skal uttrykke hvorvidt studenten oppfyller kvalitetskravene til godkjent praksisopplæring innen de muligheter og begrensninger som foreligger i den aktuelle situasjon. Praksissituasjonene kan være meget forskjellige for studentene. En skjønnsmessige vurdering må derfor ta dette i betraktning for å unngå at disse forskjellene får betydning for sluttvurderingen. Vurderingen av den praktiske lærerdyktigheten baseres på god pedagogisk og faglig innsikt, og bred erfaring med undervisningsarbeid. Mentorer i skolen skal fremme forslag om studentens praksisopplæring skal bli bestått/ ikke bestått etter endt praksisperiode. Påhørerne skal gi sin vurdering på bakgrunn av den undervisningen som ble observert, veiledningsdokumentet og den etterfølgende refleksjons-samtalen. Beskrivelse av kriterieområder   Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet består av fire områder. En student får ikke godkjent praksisopplæringen dersom lærerarbeidet ligger klart i underkant av hva som forventes ut fra faglige eller pedagogiske kvalitetskrav, eller dersom studenten viser synlige mangler i ett eller flere av de fire kriterieområdene. Område 1: Planlegging og forberedelse Studenten skal kunne utarbeide undervisningsplaner og veiledningsdokument som angir mål, innhold, lærings- og undervisningsaktiviteter, vurderingsopplegg, samt begrunnelser for de valg som gjøres. Studenten plikter å møte forberedt til undervisningen, samtaler og veiledning og å varsle dersom hun/han er forhindret i å møte til avtalt tid. Kriterier: Studenten lager gjennomarbeidete og realistiske planer for sin undervisning i samsvar med de mål og krav som gjelder for undervisningen på skolen, i de aktuelle klassene og fagene. Studenten lager veiledningsdokument som viser sammenhengen mellom mål, innhold, lærings- og undervisningsaktiviteter og vurdering for en time/periode. Dokumentet inneholder utfyllende situasjonsbeskrivelse for arbeidet i den aktuelle klasse-/elevgruppe og faglige og pedagogiske begrunnelser for de valg som er gjort. Studenten møter forberedt til undervisning og samtaler med veileder. Område 2: Gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring Studenten skal lede og organisere læringsarbeidet slik at elevene får gode muligheter til å lære. Arbeidet skal ha forankring i skolens læreplaner og i plan for undervisningsperioden/timen og ta hensyn til elevenes ulike læreforutsetninger og til rammebetingelser. Studenten skal ikke vise gjentatte faglige svakheter i sin undervisning. Studenten skal ha så gode norskkunnskaper at hun/han kan kommunisere både skriftlig og muntlig på en slik måte at det ikke oppstår stadige misforståelser. Kriterier: Mål og hensikt med arbeidet/timen blir klargjort på en forståelig måte for elevene, og fokus for arbeidet blir opprettholdt gjennom timen(e). Planen for læringen blir gjennomført i samsvar med intensjonene, men med fleksibilitet for endringer når situasjonen tilsier det. Det faglige innholdet blir presentert og bearbeidet slik at det ivaretar krav til faglig kvalitet. Arbeidet tilrettelegges og gjennomføres på en forståelig måte for elevene. Studenten tar i bruk ulike arbeidsmåter og læringsaktiviteter som er i samsvar med mål og hensikt med timen(e) og ivaretar kravene til helhet og sammenheng. Undervisningen og læringsarbeidet er tilpasset til, og bygger på, elevenes erfaringer, kunnskaper og forutsetninger. Undervisningen og læringsarbeidet er relatert til elevenes nærmiljø når dette er relevant. Hensynet til medbestemmelse og medansvar for elevene blir ivaretatt innenfor de rammer som gjelder for undervisningen. Studenten viser åpenhet og forståelse for elevenes behov og ønsker. Studenten engasjerer, aktiviserer og stimulerer elevene til målrettet læringsarbeid. Studenten legger opp til former for oppsummering, vurdering og tilbakemelding til elevene som motiverer og klargjør krav og innhold i undervisningen. Område 3: Samarbeid, kommunikasjon og rolleutøvelse Studenten skal være åpen for og aktiv i samarbeid med elever, kolleger og andre parter i skolesamfunnet. Ved konflikter eller motsetningsforhold skal studenten vise vilje og evne til å forstå andres synspunkter og til å leve med uenighet, dersom enighet er uoppnåelig. Studenten må stille krav til seg selv når det gjelder ledelse av elevenes læring og når det gjelder yrkesetiske holdninger. Studenten skal innrette seg etter skolens planer. Hun/han skal reflektere over de forventningene som omhandler deltakelse i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, skolevurdering og organisasjonsutvikling. Kriterier: Studenten lytter til elever, kolleger og andre samarbeidspartnere og deltar aktivt i utviklingen av et tillitsfullt samarbeidsklima. Studenten viser vilje og evne til å løse og bearbeide konflikter i forhold til elevene og kollegene på en konstruktiv måte. Studenten viser holdninger og atferd som er i samsvar med de forventninger som rettes mot en lærer i og utenfor klasserommet. Studentens undervisning og atferd i skolemiljøet gjenspeiler et elevsyn som er forankret i læreplanen. Studenten er trygg i sin rolleutøvelse, og kan omstille sin ledelse etter behov og forutsetninger. Studenten setter grenser for uakseptabel atferd i klassen. Studenten tar hensyn til og viser respekt for den enkelte elevs integritet i undervisningen. Område 4: Vurdering av eget arbeid og utnytting av veiledning Studenten skal ha innsikt i sterke og svake sider ved egen undervisning og være mottakelig for tilbakemelding på sitt arbeid fra både elever, medstudenter og veiledere. Studenten skal kunne bearbeide og utnytte slik tilbakemelding på en konstruktiv måte. Kriterier: Studenten har et realistisk og reflektert syn på eget undervisningsarbeid. Studenten tar imot tilbakemeldinger på eget arbeid på en konstruktiv måte. Studenten viser vilje og evne til å forbedre egen undervisning og å utarbeide og bruke veiledningsdokumenter.