Agnes Lenz Mathiasen er prosjektprodusent på Voksenåsen Kultursenter

Trygt og godt å være dansk i Norge

Valget av hvilken utdanning man skal ta og hvor kan være utfordrende og samtidig åpne for spennende muligheter. Agnes Lenz Mathiasen visste at hun ønsket å studere statsvitenskap, men studiestedet var hun mer usikker på.

- Jeg landet på statsvitenskap etter å ha vurdert hva jeg interesser meg mest for opp mot hva jeg tenkte jeg kunne bruke videre i arbeidslivet. Jeg ønsket å jobbe direkte med eller opp mot politikk, så det ble det logiske valget.

Opprinnelig kom Agnes inn på statsvitenskap ved Københavns Universitet, men planen ble utfordret av Københavns tøffe boligmarked, som gjorde det vanskelig å finne egnet sted å bo.

- Mange av vennene mine skulle studere i København, og jeg valgte nok det litt på «default» først. Etter å ha tenkt litt, ikke minst på de stive boligprisene i København, kom jeg frem til at det var nå jeg hadde muligheten til å dra vekk og å oppleve noe nytt ettersom jeg ikke hadde noen forpliktelser som bandt meg til Danmark, forteller hun.

Agnes beskriver hvordan hun så på dette som en mulighet til å utforske et nytt sted og en ny kultur, men at det var litt skremmende å skulle dra til utlandet. Oslo, med sin unike kombinasjon av det kjente og fremmede, framsto som et attraktivt alternativ.

- Det virket trygt å komme hit, særlig på grunn av språklige likheter mellom dansk og norsk som jeg antok ville gjøre det enkelt å bli kjent med folk og den generelle overgangen mindre utfordrende. Ikke minst var det enkelt å søke i Samordna opptak med mine danske karakterer, påpeker hun.

Språket, enkel søknadsprosedyre, samt tryggheten i at en del sosiale spilleregler var relativt like, ga henne den sikkerheten hun trengte for å våge å ta steget, og for Agnes ble Oslo raskt et sted hun trivdes.

- Oslo var jo utlandet, men det var samtidig kjent, og eksempelvis var sosiale normer ganske like som i Danmark. Nordmenn liker dansker, og byen tilbød akkurat den balansen av det velkjente og det nye jeg ønsket meg. I tillegg var det enkelt å ta med meg mitt danske stipend, som også hjalp med å gjøre overgangen så sømløs som mulig, smiler hun.

Med andre ord: Agnes opplevde et skandinavisk samarbeid på sitt beste, tross at enkelte norske dialekter skapte noe hodebry.

Fra nytte til interesse

Da Agnes kom til Blindern, møtte hun et pulserende akademisk og sosialt miljø, fullt av muligheter og faglige utfordringer. Hun opplevde å kunne diskutere politiske utfordringer som da pågikk i Danmark med medstudenter, og at undervisningen ofte viste til nordiske, europeiske eller andre internasjonale eksempler. Dette bygde opp under hennes oppfatning av faget som internasjonalt, heller enn nasjonalt.

- Mange tror at statsvitenskap er veldig nasjonalt rettet, men for meg har faget alltid vært internasjonalt av natur. Når vi snakket om ulike strukturer i et OPA-emne kunne man likeså godt utforske dansk innretning som fransk eller norsk.

I begynnelsen valgte Agnes fag og emner som hun anså å være gunstige med tanke på videre jobb og karriere, gjerne innen komparativ politikk (KP), men etter hvert som hun forstod hva hun selv syntes var mest spennende, endret dette seg.

- Jeg oppdaget at jeg interesserte meg for politisk teori (PT) og filosofi, samt kjønnsstudier. Etter hvert begynte studievalgene mine derfor å handle mindre om det jeg tenke på som praktisk nyttig, og mer om å utforske den faglige nysgjerrigheten min. I PT kunne jeg være kritisk og mene mer – kanskje til og med provosere litt, ler hun.

Å oppdage kjønns- og feministisk teori og politisk filosofi ble et slags gjennombrudd, og fra at Anges følte seg dratt mellom det nyttige og det som gav henne mening, ble hun trygg på å velge det siste.

- Da jeg fortsatte å fordype meg i det jeg synes var spennende, fikk jeg erfare at høyere utdanning kunne inkludere rom for å utforske sine interesser og jeg følte mestring på en helt ny måte. Fra at jeg ikke helt klarte å knekke koden i KP, fant jeg områder jeg var god på. Jeg elsker komparativ politikk, men komparativ politikk elsker ikke meg, ler hun.

Det norske utdanningssystemet åpnet også opp for en frihet Agnes ikke ville hatt i Danmark, hvor studieprogrammene er mer standardiserte.

- I Danmark ville jeg hatt få valgfrie emner, mens på UiO kunne jeg designe utdanningen og graden min nærmest slik den passet meg best. Den friheten bachelorløpene legger opp til, gjør at man kan utvikle en bredere kompetanseprofil og samtidig fordype seg i spesialiserte temaer.

Agnes understreker at muligheten til å bygge graden basert på det som passet henne ble avgjørende for å integrere tverrfaglige perspektiver, noe som forberedte henne både på videre studier og senere karriere.

Overgangen til master og utveksling

Da tiden på bachelorløpet begynte å nærme seg slutten merket Agnes et økt press med hensyn til å prestere for å komme inn på master.

- Jeg fikk litt sjokk mot slutten av bacheloren, hvor karakterkravene til master ble smått altoppslukende. I Danmark har du nemlig rett på masterplass uavhengig av prestasjoner på bachelor. I tillegg var ventetiden fra du søker opptak til du vet om du har kommet inn et mareritt! ..men jeg kom jo inn, og jeg trivdes om mulig enda bedre på masternivå – selv om det var en nivåoppgang jeg kanskje ikke var helt forberedt på.

- Statistikk-emnene man begynner med i det første semesteret var rett og slett hardcore, og jeg husker at mange ble litt satt ut. Man har heldigvis gode undervisere og de andre studentene å sparre med, så vi kom oss gjennom.

- Arbeidet med disse emnene ble en viktig erfaring fordi den bidro til videre utvikling av kritisk tenkning og analytiske ferdigheter, kanskje særlig ved at de krevde en høyere grad av selvorganisering og disiplin. Det var hardt, men ikke uoverkommelig, bemerker hun.

Hun forteller videre at undervisningen på master, kombinert med eksamenskravene, ga en virkelighetsorientert forståelse for nivået og innsatsen som kreves for å lykkes med studier på masternivå.

- Det var en tidvis krevende erfaring, og annerledes fra bachelor, men det ga meg en dypere forståelse av fagområdet og la grunnlaget for et mer strukturert og analytisk tankesett.

Etter over tre og et halvt år i Norge, bestemte Agnes seg for å dra på utveksling, og ved å velge Sverige og Stockholms Universitet ble den pan-skandinaviske opplevelsen komplett.

- Jeg har alltid fattet en interessere for det nordiske samarbeid, og jeg ville utforske det svenske perspektivet når jeg hadde muligheten. I tillegg tenkte jeg at det ville åpne enda flere muligheter etter endt studiet med hensyn til et større arbeidsmarked.

Da moren kjørte henne til Stockholm, hadde Agnes så smått begynt å tenke på masteroppgavetema.

- Jeg tenkte opprinnelig å se på noe rundt hvordan de nordiske landene hadde håndtert COVID-19 og grensekontroll, eller pressens dekning av pandemien. Dette var et tema jeg enkelt kunne foreklare nytten av, eksempelvis til foreldrene mine, som ikke var helt overbevist om at politisk teori ville sikre meg jobb etterpå. Planen var derfor at jeg skulle unne meg å velge ett siste emne i politisk teori før jeg skulle velge noe annet videre for å «bredde» meg ut litt.

Dette ble med tanken, da Agnes i dette «siste» PT-emnet møtte Eva Erman.

- Jeg ble helt paff! Hun var virkelig helt fantastisk og bare så utrolig «cool» - helt annerledes enn den typiske PT-foreleser: Ung, med Dolce & Gabana t-shirt og lowrise jeans, og hun snakket om det tøffeste tøffe - ideell og ikke-ideell teori. Det traff meg skikkelig!

Så, i stedet for at Agnes lot dette bli slutten for hennes PT-utforsking, tok hun heller kontakt med Jonathan Kuyper i PT-seksjonen på Institutt fra statsvitenskap (ISV) for å se på mulige masterprosjekter.

Kuyper, som selv hadde hatt Erman som veileder, ble umiddelbart engasjert. Det resulterte i en masteroppgave som tok for seg nettopp ideell og ikke-ideell teori, en teori med utgangspunkt i Rawls’ «A theory of justice», og hvem som bruker dette i sitt syn på fremtiden.

- Kort fortalt så jeg på hvordan debatten om ideell og ikke-ideell teori kan forbedre demokratisk teori, med fokus på hvem som produserer teori (og hvilken teori) og hvordan teori blir vektet. Det var en kritikk av PT, som ofte kan oppleves som mannsdominert, men også en løsning på hvordan vi kan få inn flere kvinner og minoriteter i denne delen av statsvitenskapen.

Videre ut i arbeidslivet med nordisk samarbeid, ytringsfrihet og ungdom på agendaen

Agnes syntes arbeidet med masteroppgaven var veldig spennende, og gledet seg til å bruke teori i praksis i arbeidslivet da hun var ferdig. Hun hadde oppigjennom vært aktiv i Foreningen NORDENs Ungdom, og ble på et tidspunkt invitert til en konferanse Voksenåsen Kultursenter arrangerte for å snakke om ungdomsorganisering og engasjement i Norden.

- Så da holdt jeg et foredrag om det, og et par måneder senere tok hun som hadde invitert meg dit kontakt og lurte på om jeg var interessert i en deltidsjobb der. Det passet meg helt topp ved siden masterskriving, så jeg begynte i utgangspunktet med å jobbe 40% i et pågående prosjekt.

Da kontrakten for deltidsstillingen nærmet seg slutten, ble Agnes tilbudt en fast stilling så snart masteroppgaven var i boks, og motbeviste dermed foreldrenes skepsis.

- Jeg føler meg både privilegert og enormt heldig som fikk denne muligheten, som på mange måter oppstod som et resultat av personlig engasjement, men også faglige interesser, smiler hun.

Stillingen som prosjektprodusent på Voksenåsen Kultursenter, som var en gave fra Norge til Sverige for den humanitære hjelpen de ga under andre verdenskrig, innebærer at (danske) Agnes er ansatt i en institusjon som eies av det svenske kulturdepartement, men jobber fysisk i Norge.

- Vi arbeider veldig skandinavisk, der alle snakker sine egne språk. Det er av og til litt forvirrende, men vi jobber altså for å fremme det svensk-norske samarbeidet i spørsmål om kultur, demokrati, nordisk samarbeid og ytringsfrihet – blant annet.  Helt konkret jobber jeg i et overordnet prosjekt om demokrati, og jeg er med på å arrangere konferanser og arrangementer, utvikle undervisningsmaterialet og annet innhold. Gjennom dette skaper vi plattformer hvor unge kan møtes i trygge rom med andre unge, men også politikere og kulturpersonligheter. Et øvre mål er å skape engasjement blant unge for demokrati, så de kan ta de nye verktøyene med hjem.

- Fordi jeg jobber prosjektbasert vil en «vanlig dag» vil være formet av hvor prosjektet «er» til enhver tid. Nå i vår kommer jeg for eksempel til å bruke en del tid på å rapportere og å søke nye midler – så da kommer skriveferdighetene mine til god nytte.

For henne var overgangen til jobb på mange måter en forlengelse av læringsprosessen hennes gjennom årene på Blindern og hun kunne dra videre nytte av det å anvende akademisk innhentet kunnskap i en praktisk kontekst.

- Verdien og den praktiske nytten av utdanningen min kommer for eksempel til uttrykk ved hvor raskt jeg kan sette meg inn i systemer i ulike land, spesielt innen rammen av internasjonalt samarbeid. Gjennom studiene har jeg blitt ordentlig god på å lese store mengder informasjon og hente ut det viktigste – det er kjempeviktig i en hektisk verden og hverdag.

- Ikke minst klarer jeg på en lettfattelig og informativ måte å formilde dette videre til andre, både muntlig og skriftlig – og til ulike målgrupper og i forskjellige kontekster. Og evnen til å tenke kritisk og analytisk ligger som en ryggmargsrefleks jeg naturlig har med meg i «alt» jeg gjør.

Dette kommer godt med ettersom Agnes bl.a. jobber med formidling – særlig ovenfor ungdom i ulike settinger.

- Mye av det vi gjør handler om å samle ungdom og mennesker på tvers av de nordiske landene, og jeg jobber mye med hvordan man, og særlig unge, kan arbeide for det nordiske demokratiet. Forståelse av selve demokratiet står sentralt og vi jobber for eksempel med ytringsfrihet og det å forstå sine egne fordommer. Vi utfordrer ungdom til å forstå verden fra forskjellige vinkler og fremhever viktigheten av å se forbi egne forutsetninger og forstå kulturelt betingede synspunkter.

Hun trekker frem ulike eksempler på hva ungdom skriver anonymt, et spenn fra «Jeg tror jeg er litt rasist» til «Jeg er redd for å si at jeg drikker kumelk eller flyr» - noe som fremhever utfordringer vi som samfunn står overfor, ikke minst på tvers av generasjoner. Måten man jobber og tenker på i PT har vært et nyttig verktøy i arbeidet med ungdom og ulike måter å ytre seg på.

- Det har åpnet for kreative tankeprosesser og – mønstre som jeg drar stor nytt av i jobben min, og i livet ellers. Jeg tenker nok oftere litt mer på utsiden av boksen enn andre og trekker inn en rekke ulike perspektiver man kanskje ikke har tenkt over. Dette gir nyanser og en dybde som gjør verden mindre svart/hvit – noe som virkelig er en stryke når man skal tolke og forstå ulike fenomener, situasjoner og generasjoner. 

I jobben får Agnes dra nytte av både sine personlige og profesjonelle ferdigheter og egenskaper, og hun får utviklet sin faglige nysgjerrighet i hverdagen.

- Å jobbe med demokrati og ungdom har gitt meg muligheten til å bruke kreativiteten jeg har i meg og fikk videreutviklet via studiene, ved å utvikle prosjekter som ikke bare sikter mot umiddelbare mål, men også inspirerer til langsiktig, altruistisk engasjement blant ungdom.

- Det er en frihetsfølelse å kunne utvikle prosjekter fra start til slutt, samtidig som jeg selvsagt kjenner på forventninger, både fra meg selv og eksterne interessenter, med hensyn til resultater.

Agnes lander dog på at denne dynamikken mellom kreativitet og de medfølgende ansvar fungerer som en drivkraft for å holde henne i gang. Hun har også store muligheter til å påvirke hva slags ideer de skal søke penger til.

- Hvis jeg har en god ide, står jeg ganske fritt til å utvikle det til en søknad. Jeg opplever at mitt perspektiv som relativt ung selv, og nyutdannet, blir tatt seriøst – kanskje nettopp fordi vi jobber med ungdom.

En av prosjektene hun har jobbet med i det siste, er utviklingen og iverksettingen av STEGSTEN – et karriereprogram utviklet med innspill fra ISV, som pågår som et pilotprosjekt i snakkende stund.

- Tanken med å utvikle et slikt program har vært å fremme og støtte studenter som tenker på en internasjonal karriere innen velferd, demokrati, bærekraftig utvikling eller menneskerettigheter – og å vise dem «den nordiske» veien som en mulig inngang.

- I første omgang, i studieåret 2024-25, skaper vi en møteplass for studenter i statsvitenskap fra UiO og Göteborgs Universitet, og vi har hatt første samling på senteret. Det var fantastisk spennende og samle studentene til en helg med faglig påfyll og nettverksbygging.

Deltagerne, 11 fra hvert universitet, får tematiske forelesninger fra solide foredragsholdere og de får delta diskusjoner om demokrati og samfunn med fagmiljø og medstudenter.

- I tillegg får alle en mentor fra feltet som følger dem opp mellom samlingene. Dette er i all hovedsak praktikere som jobber innen de nevnte områdene, og de gir både faglig og karrieremessig oppfølging. Dette gir en unik mulighet til å bygge et profesjonelt nettverk på vei fra studier og ut i arbeidslivet, konstaterer hun.

For Agnes har utdannelsen og samfunnsengasjementet gått hånd i hånd, og hun fremhever hvordan studiene har gitt henne en bedre forståelse av hvordan politikk fungerer i hverdagen.

- Det har gitt meg en grundig innsikt i hvordan politikk påvirker samfunnet og hverdagslivet til mennesker i forskjellige aldersgrupper og land, noe jeg bruker aktivt i jobben min. Videre har både arbeids- og studielivet vist hvor viktig nettverksbygging kan være, ikke minst for å fremme samarbeid på tvers. Å delta i en organisasjon, ta et verv, eller bidra på en annen måte er en flott mulighet til å få relevant erfaring før man entrer arbeidslivet.

Tre tips fra en statsviter i jobb:

1. Ta deg tid til å utvikle dine faglige interesser innen studiet – det gir mestringsfølelse å holde på med noe du liker, og det kan åpne for videre læring og senere karrieremuligheter.
2. Tør å tenke internasjonalt og prøv å knagge det teoretiske du lærer til praktiske og faktiske situasjoner utenfor lesesalen.
3. Søk nye erfaringer når du har mulighet og benytt deg av muligheter til å bygge nettverk og skape relasjoner underveis i studiene.