HIS4159 – Offentlighetens framvekst ca. 1700−1814: Danmark–Norge i europeisk kontekst
Kort om emnet
Offentlighet regnes som en av bærebjelkene i det moderne demokratiet. Demokrati kan knapt tenkes uten offentlig ordskifte og mulighet for kritikk innenfor åpne, muntlige og trykte medier. Derfor har offentlighetens historie vært et viktig forskningsfelt innenfor sosial-, politisk og intellektuell historie, særlig de siste 20–30 årene. Men hva er offentlighet? Og når oppsto fenomenet? Hvilke former har offentligheten hatt, hvilke medier har stått sentralt, og kan man i realiteten snakke om én offentlighet?
Emnet behandler offentlighetens historie i Europa og vil fokusere på særtrekk ved utviklingen i Danmark-Norge fra seint på 1600-tallet. Vi vil fokusere både på steder for offentlig ordskifte og på ulike trykte medier, slik som aviser, tidsskrifter, pamfletter osv., arenaer for offentlig samtale og diskusjon både om litterære, politiske og trivielle temaer. Pensum er delt mellom en teoridel og en primærtekstdel. Teoridelen vil presentere ulike teoriretninger og diskusjoner omkring offentlighet og offentlighetens historie, både i Europa, med fokus på England, Tyskland og Frankrike, og i Danmark–Norge. Primærtekstdelen gir ulike eksempler fra den skriftlige offentligheten, også i Danmark–Norge.
Hva lærer du?
Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten kan:
- redegjøre for sentrale trekk ved den akademiske debatten om offentlighet og offentlighetens historie
- redegjøre for grunnleggende teoretiske begreper om privat og offentlig sfære, samt å knytte dette til utviklingen på 1700-tallet.
- beskrive forholdet mellom den litterære og politiske offentligheten i opplysningstiden
- beskrive den dansk-norske 1700-tallshistoriens særegne annerledeshet i forhold til tiden etter 1814, herunder redegjøre for sentrale trekk ved eneveldets karakter
- kunne lese og analysere primærkilder fra 1700-tallet, samt forstå og vise deres genremessige tidsuttrykk og betydning.
- evne til å reflektere inn tekstvitenskapelige kategorier som genredynamikk og tekstlig samspill i tiden
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS2159 – Offentlighetens framvekst ca. 1700−1814: Danmark–Norge i europeisk kontekst (nedlagt)
Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng/vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2159 - Offentlighetens framvekst ca 1700−1814: Danmark–Norge i europeisk kontekst. På semestersiden til HIS2159 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt studenter med opptak på emnet.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Eksamensoppgaven publiseres her: Eksamensoppgaver
Hjemmeeksamen:
- Studentene får 3 arbeidsdager til å besvare oppgaven.
- Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Levering:
- Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir.
- Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
- Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
