Markedsavdelingen gjorde tydeligvis noe riktig. De hadde satt ut 28 halvsidesoppslag i forskjellige aviser og trykt opp om lag halvannen million løpesedler som skulle distribueres via post. Oppslagene og løpesedlene var selvsagt ikke utformet som reklameoppslag, men som informative kunngjøringer.
Disse «kunngjøringene» var ikke gratis. Ut av et budsjett på 30 millioner kroner brukte NKL 1,5 av dem på lanseringen av tjue reklamefrie varer. Etter synkende salgstall de tre første årene økte NKL reklameinnsatsen og utstyrte transportbilder med Blå-Hvit reklame samtidig som de satte opp 500 reklameplakater landet over.
I 1986 var reklame budsjettet økt til 1,9 millioner samtidig som produktene fortsatte å selge dårlig. NKL hadde utvalget 56 varer uten noe bedre resultat. I 1989 sto de ti mestselgende produktene i serien for over halvparten av den totale omsetningen. Tiårsjubileet skulle være et siste forsøk på å blåse liv i de merkeløse varene. NKL solgte produkter til samme pris som i 1980, noe som gjorde varene billigere på grunn av Brundtlands devaluering av kronen etter høyreregjeringen gikk av. Men på tross av økt salgstall ved tiårsjubileet var gleden kortvarig for NKL. Markedsforskning viste at det var de gamle og lavtlønnede som holdt serien i live, og med økt konkurranse fra lavpriskjeder som Rimi og Rema 1000 var ikke Blå-Hvit serien lenger særlig konkurransedyktig. NKL satset heller på sin egen lavprisbutikk Prix, og i 1994 ble de merkeløse Blå-Hvit varene tatt ut av hyllene for godt.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere