KULH2003 – Fortelling og kultur

Kort om emnet

Hva skjer når folkeeventyr blir til film og gamle sagn til «fake news» i sosiale medier? Hvordan preger gamle myter og narrative mønstre fortellinger som Ringenes herre og Harry Potter? Hvilken rolle spilte Asbjørnsen og Moes innsamling av eventyr for nasjonal identitet i Norge? Kan vi forstå fortellinger fra andre tider og kulturer - og er fortelling en forutsetning for kultur i det hele tatt?

Mennesket har blitt omtalt som homo narrans: det fortellende mennesket. Vi møter fortellinger overalt, som små anekdoter om hverdagslige hendelser eller store fortellinger om nasjonal og kulturell utvikling og identitet. Kulturhistoriske studier av fortelling er opptatt av hele dette spekteret.

Emnet er en introduksjon til en forskingstradisjon som strekker seg fra brødrene Grimms innsamling av muntlige fortellinger via formalistisk og strukturalistisk forskning på narrativitet til samtidige studier av fortellinger i nye medier.

I emnet undersøker vi

• hva som kjennetegner fortellende tekster
• hva som kjennetegner genrer som myte, fabel, eventyr og sagn, og hvordan de har utviklet seg og har blitt forstått
• hvordan gamle fortellinger og fortellingsmotiver får ny mening når de overføres til nye medier og kulturelle sammenhenger
• hvordan fortellinger både kan opprettholde og omfortolke trosforestillinger, verdensbilder og kulturelle identiteter
• hvordan genrer som folkeeventyr har blitt brukt som markører for kulturell og nasjonal identitet i norsk historie

Hva lærer du?

I dette emnet lærer du:

• å bruke kulturhistoriske begreper til å analysere fortellinger
• om narratologi som teori og analyseverktøy
• å undersøke fortellinger med henblikk på de sosiale og kulturelle sammenhengene de inngår i
• om ulike narrative genrer
• om bruken av genrer som eventyr og sagn i etableringen av norsk nasjonalkultur
• om teori- og metodeutvikling innenfor kulturhistorisk og kulturvitenskapelig forskning på fortelling
• å skrive en lengre akademisk tekst om kultur og fortelling (semesteroppgaven)

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Anbefalte forkunnskaper

KULH1001 – Europas kulturhistorie.

Emnet krever gode leseferdigheter i norsk og engelsk.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med KULH2071.

Undervisning

Undervisningen gis i form av:

• Forelesninger
• Seminarer

Obligatorisk aktivitet

I løpet av semesteret skal du levere en kvalifiseringsoppgave 2-3 sider (á ca. 2300 tegn uten mellomrom, inkludert referanser. Litteraturliste ikke medregnet i sideantallet.) og holde et kort seminarinnlegg hvor du anvender narratologisk metode på en konkret fortelling. Begge disse obligatoriske aktivitetene kan inngå i semesteroppgaven (jf. Om «Eksamen»). Det gis individuell veiledning på utkast til semesteroppgaven.

Informasjon om oppgavene og fristene vil bli gitt i undervisningen og i Canvas. Du er selv ansvarlig for å sette deg inn i krav og frister for de obligatoriske aktivitetene.

All obligatorisk aktivitet må være godkjent for at du skal kunne gå opp til eksamen. Du er selv ansvarlig for å sjekke at du har fått alt godkjent.

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Mer om obligatoriske aktiviteter ved Universitetet i Oslo:

Retningslinjer for obligatorisk undervisningsaktivitet ved HF (uio.no) 

Fravær ved obligatoriske aktiviteter/ utsettelse av innlevering (uio.no)

Eksamen

Semesteroppgave.

Semesteroppgavens omfang skal være på 10 sider (á ca. 2300 tegn uten mellomrom, inkludert referanser. Litteraturliste ikke medregnet i sideantallet). Oppgavetittelen gjøres kjent tidlig i semesteret og du jobber med oppgaven gjennom hele semesteret.

Mer informasjon om semesteroppgaven vil bli gitt i Canvas. Du er selv ansvarlig for å sette deg inn i krav og frister for semesteroppgaven.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Tidligere eksamensoppgaver og sensorveiledninger.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.