LIT2340 – Litterært fordypningsemne: sjangerstudium
Kort om emnet
Emnet er et fordypningsstudium i én litterær sjanger (for eksempel komedie, tragedie, roman, novelle, lyrikk, essay). Temaene for emnet varierer fra semester til semester.
Pensum består av litterære tekster tilsvarende 5-6 verk, hentet fra ulike litteraturhistoriske epoker og fra minst to språkområder, og et utvalg sekundærlitteratur og sjangerteoretiske fremstillinger tilsvarende 300-400 s.
Pensum, timeplan og eksamensdato for hvert semester finnes på semestersiden.
Tema for høsten 2024 er Fremtidslitteratur:
I dette sjangerstudiet undersøker vi litteratur som har handling lagt til fremtiden. «Fremtidslitteratur» etableres ikke som et eget sjangerbegrep, men brukes som en samlebetegnelse for fortellinger som bruker fremtidshandling som litterært grep. Her innbefattes verk fra sjangerkategorier som science fiction, dystopi, utopi, anti-utopi, apokalyptiske fortellinger og spekulativ fiksjon, for å nevne noen. Ved å studere romaner av H. G. Wells, George Orwell, Stanislav Lem, Ursula K. le Guin, Margaret Atwood og Amitav Ghosh, samt flere essays, teoretiske verk og andre støttetekster, utforsker vi hvilke særegne muligheter som ligger i å plassere fortellinger i fremtiden.
Fremtiden er noe vi hele tiden prøver å spå og beregne, men som likevel forblir uviss inntil den faktisk inntreffer. Fremtiden er med andre ord en tid vi forestiller oss på bakgrunn av tiden vi allerede kjenner, som er fortiden og nåtiden. Og jo lenger unna fremtiden er, jo mindre sikre blir våre forestillinger om den. Likevel er fremtiden noe som påvirker hvordan vi lever livene våre, som et håp i det fjerne, eller som en mørk skygge som henger over oss. I vår samtid står vi overfor et vell av akutte og urovekkende framtidsscenarioer, knyttet til problemområder som klima, kunstig intelligens, polarisering og krig. Det kan være at vi i dag er spesielt redde for tiden som kommer. Litteraturen viser seg å være et særlig egnet sted for å fremstille og bearbeide både frykt og håp knyttet til fremtiden.
Emnet tar for seg hvordan fremtidslitteratur åpner for muligheter som ikke nødvendigvis finnes i fortellinger om nåtiden eller fortiden. Vi skal undersøke hvordan litterære fremstillinger av fremtiden kan gi oss perspektiver på spørsmål som angår oss her og nå, selv når verket er over hundre år gammelt. Gjennom romanene blir vi tatt med på tidsreiser, møter ubegripelige romvesener, finner våre politiske og sosiale motsetninger intensifiert og karikert, og vi ser verden slik vi kjenner den gå under. Ved å studere fremtidslitteratur kan vi drøfte utfordringer som vi vet kommer til å definere vår egen fremtid, og vi kan utfordre vår evne til å forestille oss hvordan både nære og fjerne fremtider kan se ut.
Hva lærer du?
Når du har fullført dette emnet har du ...
solid kunnskap om den aktuelle sjangeren og elementær kjennskap til sjangerteoretiske problemstillinger
evne til å anvende denne kunnskapen i praktisk litterær analyse
evne til å formidle krevende faglige resonnementer på en klar og overbevisende måte
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Seminar- og gruppeundervisning forutsetter undervisningsopptak til emnet.
Emner med obligatorisk muntlig innlegg forutsetter undervisningsopptak.
Obligatoriske forkunnskaper
20 studiepoeng i litterære emner.
Undervisning
Undervisningen blir gitt som seminarundervisning: ti seminarer på tre timer eller fjorten seminarer på to timer. I tillegg kommer lese-/skriveuker fordelt gjennom semesteret.
Obligatorisk aktivitet:
• I løpet av semesteret skal du levere en kvalifiseringsoppgave på ca. 5 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Du får individuell respons på oppgaven. Aktiviteten må være godkjent av faglærer før eksamen. Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du søker om utsettelse. Informasjon om retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.
• Det er krav om oppmøte til 60 % av undervisningen. I dette emnet må du møte til 2 av 4 heldagsseminarer. Kravet er absolutt.
Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.
Dersom emnet har fysisk undervisning og du er meldt til en fysisk seminargruppe, skal du møte til undervisning i rommet som er oppgitt i timeplanen.
Dersom emnet har digital undervisning og du er meldt til en digital seminargruppe, skal du være til stede med påslått skjerm.
I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.
Godkjent aktivitet er gyldig i inneværende og de to neste semestrene emnet blir gitt.
Eksamen
Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.
Vurderingsformen på emnet er en 3-dagers hjemmeeksamen på ca. 5 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Besvarelsen må inneholde kildehenvisninger og bibliografi.
Eksamensspråk
Det er mulig å besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Eksamen kan også avlegges på et av de andre store europeiske språkene etter forhåndssøknad til eksamenskonsulenten.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.