SOS4011 – Teorifordypning i sosiologi
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet er fra og med høsten 2014 nedlagt og erstattet av nye emnekoder:
SOS4012 – Organisasjoner: handlingsbetingelser, ledelse og strategi (nedlagt)
SOS4013 – Klasse og ulikhet - sentrale debatter
SOS4014
SOS4015 – Teoretiske perspektiver i kulturstudier (nedlagt)
Hensikten med emnet er fordypning innenfor et sosiologisk teoriområde. Studentene velger seminargruppe etter hvilket område de ønsker å fordype seg i. Tema for seminargruppene vil kunne variere noe fra år til år. Per dags dato tilbyr vi disse seminarene:
1. Organisasjoner: handlingsbetingelser, ledelse og strategi
Seminaret utdyper sammenhengene mellom sosiale handlinger og sosiale mønstre i makro, som var et viktig tema i kurset i sosiologisk teori (SOS 4001). I moderne samfunn er organisasjoner det viktigste bindeleddet mellom individer og store sosiale enheter som storsamfunn og stat. Organisasjoner skaper og disponerer store ressurser, og former dagliglivet for alle. Vi møter dem som medlemmer, brukere, ansatte eller kunder.
Organisasjoner påvirkes av et mangfold av handlinger på den ene siden og av sosiale institusjoner på den andre. Noen viktige typer av organisasjoner som dekkes i seminaret er byråkratier, bedrifter og bevegelser. Mange organisasjoner blir tatt for gitt som stabile deler av samfunnet, andre kanaliserer opposisjonelle impulser og er kilder til endring. Derfor vil demokrati og medvirkning være et sentralt tema. Det forutsettes at studentene tar aktiv del ved å legge frem stoff til diskusjon.
Hva lærer du?
Kunnskap
- Tilegne seg teorier om sentrale trekk ved moderne organisasjoner
- Forstå hvordan organisasjoner dannes gjennom intern arbeidsdeling, lederskap og maktforhold, samtidig som de formes av sine omgivelser.
- Forstå hvordan organisasjoner opptrer som aktører, samtidig som de er resultat av mange enkelthandlinger.
Ferdigheter
- Kunne analysere særtrekk ved ulike typer av organisasjoner: Bedrifter, byråkratier, bevegelser og frivillige organisasjoner.
- Kunne beskrive ulike former for styringssystemer og maktforhold
- Kunne vurdere virkninger som organisasjoner har på omgivelsene.
Generell kompetanse
- Utvikle selvstendig og kritisk tenkning
- Kunne vurdere legitime og illegitime former for maktutøvelse
- Forstå sammenhenger og ulikheter mellom demokrati i samfunnet og i organisasjoner
2. Teoretiske perspektiver i kulturstudier
Med kultur forstår vi omfattende mønstre av mening. Kultur er en forutsetning for sosial integrasjon, ved at identitet kan komme til uttrykk og felleskap blir gjort forståelig. Emnet legger vekt på grunnleggende forståelsesformer og begreper, og på å vise ulike retninger, tradisjoner, og perspektiv. Pensum trekker fram moderne kultursosiologis sentrale røtter og ulike tradisjoner, og sosilogiskie grunnlagsproblemer. Det legges vekt på forholdet mellom kulturelle mønster og dypere strukturer av makt og interesser, og på å forstå sammenhenger mellom kultur og makt, kultur og sosial klasse, kultur og sosiale bevegelser.
Hva lærer du?
Kunnskap
Du skal:
- få en oversikt over kultursosiologiske tradisjoner.
- lære å kjenne de ulike teoretiske forståelsesformer, og hvilke perspektiv og analytiske vinkler de ulike tradisjoner representerer.
- lære om bredden og dybden i ulike teoritilfang, og kunne forstå disse i en bredere sammenheng.
Ferdigheter
Du skal:
- utvikle evnen til å bruke grunnleggende begreper til å gjøre kultursosiologiske analyser av konkrete fenomen.
- kunne utvikle og presentere vitenskapelige arbeider, og å gripe forholdet mellom begreper, teori og empirisk analyse.
Generell kompetanse
- I kultursosiologis forståelse ligger evne å gripe underliggende strukturer av makt, interesser og mening bak overflatens symbolske mønster. Forholdet mellom overflatens symbolske mønster og sosial strukturer og dannelsen av mening, er et sentral aspekt ved emnet.
- Emnet vil stimulere bevisstheten om etisk krav.
Det legges vekt på utvikling av kunnskap basert på analyse; dette er særlig viktig i forhold til metodologi hvor tolkning spiller en stor rolle.
3. Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter
Dette seminaret tar for seg både hvordan man kan gå frem for å belyse institusjonelle ordninger og styringsrelasjoner i hverdagen (Institusjonell etnografi), del 1, og hvordan man kan nærme seg institusjonell endring belyst med velferdspolitiske diskurser som studieobjekt, del 2. Det kommer til å dreie seg om angrepsmåter av både teoretisk og metodologisk art som kan brukes på mange sosiologiske temaer, men som på seminaret vil bli illustrert og problematisert i forhold til temaer knyttet til undervisningsområdet Velferdsstat, familie og kjønn. Fedrekvoten kan være et eksempel: På seminaret vil vi i del 1 kunne illustrere hvordan en studie av hverdagsliv utfra institusjonell etnografi kan belyse ordningens rolle og funksjon i hverdagspraksis. I del 2 kan tilnærminger til fedrekvoten som politisk diskurs illustreres men også hvordan den kan forstås i termer av institusjonell endring. Hensikten med seminaret er å bidra til teoretisk og metodologisk ”spissing”, ikke minst for å bidra til økt kvalitet i kvalitative studier og MA- oppgaver.
Hva lærer du?
Kunnskap
Du skal:
- lære om institusjonell etnografi, både dets ontologiske og epistemologiske grunner men også dets kjernebegreper og hvordan man går frem utfra en slik ”method of inquriy”
- lære substansiell teori og begreper vedrørende institusjonell endring , for eksempel oversikt over ulike institusjonelle retninger
- lære om betydning av ideer i velferdspolitikken; teorier, begreper og angrepsmåter
Ferdigheter
Du skal:
- kunne bruke de angrepsmåter og begreper som er blitt presentert på seminaret på ulike sosiologiske temaer, dvs ha lært å anvende dem i praksis
- Illustrere kjennskap til disse angrepsmåtene og begrepene på et valgt tema, fortrinnsvis temaet for masteroppgaven
- kunne kommentere og diskutere de andre deltagernes presentasjoner, utfra seminarets angrepsmåter.
4. Klasse og ulikhet - sentrale debatter
Dette seminaret tar for seg noen av de mest sentrale problemstillingene innen sosiologifaget. Målsettingen er å gjøre studentene godt kjent med viktige teorier, begreper og perspektiver som viser hvordan dagens sosiologi drøfter den sosiale ulikheten i samfunnet. Viktige temaer innen emnet er den moderne klassestrukturen og hvordan sosiale klasser dannes; den sosiologiske kritikken av klasseanalysen; sosiale forskjeller i livsstil og forbruk og hvordan de kan forstås; teorier om stat, politikk og eliter; spørsmålet om vestlige samfunn er meritokratiske og teoriene om sosial mobilitet og utdanningsulikheter; moralfilosofiske diskusjoner om rettferdighet og likhet; og debatten om kulturell kapital i det egalitære Norge. Pensum består av arbeider fra sentrale sosiologiske teoretikere som Pierre Bourdieu, John Goldthorpe, John Scott og Erik Olin Wright samt bidrag fra en rekke andre utenlandske og norske sosiologer. Både marxistiske, weberianske og liberale tilnærminger er representert. Hovedvekten er på teoretiske diskusjoner, men også empiriske studier som gransker de teoretiske synsvinklene er tatt med.
Hva lærer du?
Se de enkelte seminargruppene for mer informasjon.
Opptak og adgangsregulering
Kun masterstudenter i sosiologi får opptak til emnet.
Studenter med studierett på andre relevante masterprogrammer kan søke om hospitantstatus
Fristen er 1. september. Søknaden sendes til kontaktadressen nederst på siden.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Bachelorgrad
Anbefalte forkunnskaper
80-gruppe i sosiologi eller tilsvarende
Undervisning
Undervisning foregår i slutten av semesteret i seminarer
Eksamen
En ukes hjemmeeksamen (7 dager) med tilhørende muntlig eksamen (avholdes i januar, i uke 1 og/eller 2). Begge eksamensdelene må bestås samme semester.
Besvarelsen på hjemmeeksamen kan ha et omfang på inntil 4000 ord (ca 10 sider).
På muntlig eksamen vil kandidatene få spørsmål knyttet til sin egen besvarelse på hjemmeeksamen samt bli prøvet i pensumet generelt. Mer informasjon om muntlig eksamen.
På innleveringer skal normale regler for sitering og kildehenvising følges.
Eksamensspråk
Det er mulig å besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Muntlig eksamen vil foregå på norsk. Søknad om engelsk oppgavetekst rettes til studiekonsulent minst to uker før eksamensdato. Om bruk av målform i eksamensoppgaver, se §5.4 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Rutiner for begrunnelser og klager ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi .
NB:Begrunnelse og en evt. klage på muntlig eksamen rettes til sensorene og må bes om rett etter muntlig er gjennomført. Begrunnelse for karakter på den skriftlige oppgaven får du på muntlig eksamen
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
Du finner mer informasjon om evalueringer av emnet på siden for studiekvalitet
Annet
Emnet er obligatorisk i masterprogrammet i sosiologi