RESA4203 – Moderne religionskritikk

Kort om emnet

Religionskritikk er allestedsnærværende i dagens vestlige samfunn. Vi kan finne dem i musikkvideoer, videospill, sosiale medier, politiske uttalelser, kunstproduksjon og mange flere. Noen ganger er kritikken rettet mot en bestemt religion eller religiøs institusjon som islam eller den katolske kirke. Andre ganger er det rettet mot religion generelt. For eksempel plasserte «Atheist Bus Campaign» slagordet «There's probably no god. Now stop worrying and enjoy your life» på busser i London. Denne kampanjen ser ut til å stå for en ny type ateisme som er mer åpen i sin kritikk av religion og viser misjonære tendenser. Hvilke ideer står bak religionskritikken og hvorfor gjør den det synes å bli mer fremtredende? Hvorfor sikter den offentlige religionskritikken mot noen religioner (f.eks. islam) mer enn andre? Hvilke typer religionskritikk finner vi i Norge og andre land fra Norden område?

I dette kurset skal vi ta opp disse spørsmålene. Emnet gir en oversikt over ulike typer religionskritikk og analyserer disse. Dette inkluderer klassisk kritikk av religion som Marx, Nietzsche, Freud og Barth. Vi vil også ta for oss på hvilken måte religionskritikk er til sted i våre nåværende samfunn på forskjellige områder som massemedia, politikk og vitenskap og hvordan disse reflekterer ideer om klassisk religionskritikk. For dette vil vi gjennomføre casestudier av gjeldende religionskritikk. Derved vil du lære analytiske verktøy og teknikker som vil hjelpe deg å utvikle masteroppgaven din.

Hva lærer du?

Gjennom lesing av originaltekster og empiriske studier blir studentene kjent med ulike typer kritikk-religion og deres relevans i dagens samfunn. De kan trekke på denne kunnskapen for å analysere og kritisk reflektere over ulike former for religionskritikk og kontekstualisere dem i den europeiske tradisjonen for kritikk av religion.

Når det gjelder generell kompetanse, trener studentene dessuten opp sin evne til å lese, systematisere og kritisk reflektere faglige bidrag fra ulike disipliner samt sin evne til å gjennomføre små forskningsprosjekter.

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Obligatoriske forkunnskaper

Bachelorgrad i religionsstudier, kristendomsstudier eller kultur- og idéstudier med fordypning i religionshistorie eller kristendomskunnskap, eller tilsvarende.

Undervisning

Undervisningen avholdes på engelsk.

Undervisningen avholdes som seminar. 

Obligatoriske aktiviteter:

1. Presentasjon av planer for casestudie av en religionskritikk i dagens samfunn.
2. Presentasjon av casestudie i siste møte.
3. Skrive et refleksjonsnotat om en kurslesing (500-600 ord) og presentere refleksjonene i form av et intervju under et kursmøte.
4. Påta seg rollen som intervjuer under et kursmøte og stille spørsmål til presentatøren (se forrige oppgave) om lesingen (intervju på ca. 5 minutter).  Denne og forrige oppgave vil bli tildelt i løpet av første undervisningsuke.

Eksamen

Emne har mappevurdering.

Eksamensmappen skal inneholde følgende:

1. Casestudie av en religionskritikk i dagens samfunn: Studien skal inneholde (a) en beskrivelse av hvilken form denne kritikken har (f.eks. kunstverk, bok), hvem som står bak kritikken (f.eks. forening), hva eller hvem den er rettet mot, og hvilken kontekst den inngår i (f.eks. kritisk debatt om overgrep i en spesifikk religiøs organisasjon), (b) en oppsummering av argumentene og argumentene i kritikken (f.eks. kritisk debatt om misbruk i en spesifikk religiøs organisasjon), (c) en oppsummering av argumentene og ideene som kritikken innebærer og hvilke reaksjoner kritikken førte til, og (d) en diskusjon av hvordan denne saken forholder seg til klassisk eller annen moderne religionskritikk, med sitater fra kursets litteraturliste (2000-2500 ord) (60 %).

2.  Refleksjonsessay om en utvalgt tekst fra emnet som inkluderer (a) en kort oppsummering av teksten med egne ord, (b) en diskusjon av teksten i forhold til minst tre andre tekster fra pensumlisten og (c) en kritisk refleksjon over teksten. Refleksjonsessayet tar utgangspunkt i refleksjonsnotatet (se obligatoriske aktivitet) og skal leveres i tekstform (1000-1500 ord) (40%).

      Totalt: 3000-4000 ord.

Begge delene i mappen må være bestått.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.