Fakultetsnytt uke 49

Surrogati er ulovlig i Norge. Samtidig ligger antallet norske barn født ved surrogati an til å øke. Hvordan kan det ha seg?

Illustrasjonsbildet viser et mannlig italiensk par som ser på ultralydskanningen av sin amerikanske surrogatmor.

Etter dagens regler kan norske par lovlig benytte seg av surrogatmor i utlandet. Foto: Alessandro Penso/The New York Times

Innholdsfortegnelse

Surrogati-paradokset: Norsk lov åpner for utnytting av utenlandske kvinner

Man sier gjerne at surrogati er ulovlig i Norge, men helt ulovlig er det likevel ikke.

– Du står i praksis fritt til å betale en fattig utenlandsk kvinne for å gi fra seg et barn ved surrogati, sier jurist Ingvill Gjøseter Knutsen.

Det norske regelverket er svært uklart, og kan utfordre surrogatmødres menneskerettigheter. Det viser Knutsen i en masteravhandling publisert i Kvinnerettslig skriftserie ved Det juridiske fakultet.

Les hele saken i forskningsnytt.

Må vi velge mellom klima og urfolks rettigheter?

På bildet demonstrerer aksjonist Mihkkal Hætta utenfor Statkraft i anledning to-årsmarkeringen for dommen. Personen sitter nede på bakken foran hovedinngangen til Statkraft — Foto: Cornelius Poppe/ NTB

Å se på urfolk som den store bremsen for grønn omstilling, blir helt feil, ifølge førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett Katrine Broch Hauge.

En mer påtrengende utfordring er fravær av fungerende, overordnet planlegging, erfarer hun.

Les hele saken i forskningsnytt.

Informasjon: Ferie, fleksitid og arbeidstid i julen

Har du tatt ut full ferie i 2025 (med unntak av de 14 feriedagene du kan søke om å få overført)? Hvis ikke, vennligst ta kontakt med din nærmeste leder for å avtale hvordan ferien skal avvikles. Husk at all ferie du har tatt ut, eller planlegger å ta ut i 2025, må søkes om og godkjennes av din nærmeste leder i Selvbetjeningsportalen.

Ønsker du å ta ut feriedager uten lønn inneværende år (2025), må du registrere søknad i Selvbetjeningsportalen og få den godkjent av din leder innen 4. desember 2025. Mer informasjon om plikter og rettigheter ved ferieavvikling

Avregningstidspunkt for overføring av pluss- eller minustimer er 31. desember hvert år. Les mer om avregning av fleksitid

Som ansatt ved UiO har du fri 1 valgfri arbeidsdag i romjulen, i tillegg til julaften (24. desember) og nyttårsaften (31. desember). Les mer om arbeidstid og fridager i julen og hvordan søke.

Grunnkurs i personvern og IT-sikkerhet

Kurset er en introduksjon til viktige verktøy for å håndtere informasjonssikkert på UiO. Kurset skal bidra til at alle ansatte får grunnleggende opplæring i personvern og IT-sikkerhet, og dermed hindre personvernsavvik og brudd på informasjonssikkerheten. Les mer.

Kurset er obligatorisk for alle ansatte på UiO.

Mandatory course in Privacy and IT Security

The course is an introduction to important tools for handling information securely at UiO. The course aims to ensure that all faculty and staff receive basic training in privacy and IT security, thereby preventing privacy violations and breaches of information security. Read more

This course is mandatory for all faculty and staff at UiO.

Illustrtation of a person, a lock and a person with a blindfold over eyes

Rapport fra rektors møte 28.november

Bilde av Berit Kolberg Rossiné, Ragnhild Hennum, Bjørn Jamtveit og Anne Julie Semb som sitter i hver sin lenestol og snakker på en scene — Foto: Yngve Vogt/UiO

Hvordan skal UiO opprettholde sin forskningsprofil som internasjonalt orientert breddeuniversitet? Det diskuterte rektor Ragnhild Hennum, prorektor Bjørn Jamtveit og SV-dekan Anne Julie Semb på et møte med ansatte. Les hele rapporten

Neste møte blir annonsert på For ansatte-sidene og det sendes ut kalenderinvitasjon til alle ansatte.

Uniforum har skrevet sak om møtet: Varslet trangere tider i «Møte med rektor».

Kan EØS-regler gi deltidsansatte mer lønn?

Bilde av Stortinget. Med tekst pøå siden der det står Scene Domus Bibliotheca — Foto: NTB / Gorm Kallestad

EU-domstolen har nylig vist at EU-regler gir deltidsansatte rett til overtidsbetaling. Hvilke konsekvenser får disse reglene for norske arbeidstagere og arbeidsgivere?

Forskningssenteret EURNOR inviterer til en diskusjon om EØS-reglenes betydning for deltidsansattes lønn. I samtalen deltar dekan Marianne Jenum Hotvedt og stipendiat Simen Hammersvik fra Det juridiske fakultet. Professor Christoffer Conrad Eriksen er ordstyrer. Les mer og meld deg på.

Tid og sted: 3. des. 16:00 – 17:30, Scene Domus Bibliotheca

Desemberfrokost: En samtale om tillit

Bilde av en bygning der det står tillit.

Tillit er en forvissning om at noen eller noe er til å stole på eller har de egenskapene som kreves for å mestre en bestemt situasjon. Som årets siste arrangement, inviterer Partnerforum til en samtale om tillit og tillitens betydning. Les mer og meld deg på.

Tid og sted: 15. des. 09:00 – 10:00, Scene Domus Bibliotheca

Ikke bruk Airbnb, Booking.com eller andre utleieplattformer ved reiser

UiO skjerper retningslinjene for bruk av utleieplattformer ved reiser i jobbsammenheng. Dette er basert på gjennomført risikovurdering. Utleieplattformer som Airbnb, Booking.com, Expedia eller tilsvarende skal ikke benyttes ved reiser i jobbsammenheng. Mer informasjon.

Final conference: RIPPLES-project

Bilde av et vann med natur i bakgrunnen. — Foto: Ingunn Ikdahl

Join the RIPPLES final conference to hear research findings and discussions on welfare protection, criminal proceedings, memorials and urban reconstruction.

The project: «LAW22JULY: RIPPLES: Rights, Institutions, Procedures, Participation, Litigation: Embedding Security», seeks to investigate the role of law in embedding societal security after violent extremist attacks, and the relationship between resilience, preparedness and the rule of law. Read more and register

Register by Tuesday December 4th.

Time and place: Dec. 11, 8:45 AM – 4:30 PM, Aud 2, Domus Juridica

Oslo Peace Days 5-12. desember

Bilde av Universitetsplassen som har en lysinstallasjon mot seg. — Foto: Yngve Vogt, Apollon

Hele Oslo inviteres til å diskutere fred, frihet, demokrati og menneskerettigheter. Åpningen av Oslo Peace Days markeres med en spektakulær lysinstallasjon på Universitetsplassen. Les mer og meld deg på

Tid og sted: 5. des. 16:00 – 17:00, Universitetsplassen

Se hele programmet for Oslo Peace Days 2025

Veileder - og sensorseminar 11.februar

Det juridiske fakultet inviterer til nytt veileder- og sensorseminar for masteroppgaven på masterstudiet i rettsvitenskap. Våren 2026 innfører fakultetet justerende muntlig eksamen på alle 30 studiepoengs masteroppgaver, og dette vil være hovedtema på vårens konferanse. Les mer

Meld deg på innen torsdag 26. januar 2026.

Tid og sted: 11. feb. 2026 16:00 – 18:00, Professorboligen

Faglige lunsjer ved fakultetet

Arbeidsrettslunsj: The Norwegian Transparency Act Tid og sted: 2. des. 12:00 – 13:00, Lødrups kjeller/Zoom
Comparing private law rights — thoughts on the fair use/right to roam parallel Tid og sted: 4. des. 10:00 – 12:00, Lødrups kjeller, Domus Media vestfløy
Sustainability Law lunch seminar: BOGOF or bug off? Time and place: Dec. 4, 12:00 PM – 1:00 PM, Zoom
Naturressurslunsj: Finnmarkseiendommen (FeFo) Tid og sted: 5. des. 12:00 – 13:00, Lødrups kjeller, Domus Media vestfløy
VERDIs forskerkaffe: Mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser: Tid og sted: 9. des. 09:15 – 10:00, Domus Bibliotheca, Eckhoffs hjørne/Zoom
EURNOR-frokost: Eierskapsbegrensningene i norske finansforetak: Tid og sted: 10. des. 09:15 – 10:00, Castbergs bibliotek, 3. etg i Domus Bibliotheca
Naturressurslunsj: GREENPEACE NORDIC AND OTHERS v. NORWAY: Tid og sted: 12. des. 12:00 – 13:00, Lødrups kjeller, Domus Media vestfløy

Minner om

Livepod: Vi må snakke om fred!

Bli med på liveinnspilling av Universitetspodden om hva fred er, hva som bidrar til å skape fred og hvordan man selv kan snakke mer om fred. Kristin Bergtora Sandvik fra Det juridiske fakultetet deltar i samtalen. Les mer og meld deg på.

Tid og sted: 8. des. 08:30 – 09:30, Scene Domus Bibliotheca

Utdeling av UiOs menneskerettighetspris 2025

Møt vinneren av UiOs menneskerettighetspris, Brian Dooley, som har kjempet for menneskerettigheter i flere tiår. Les mer og meld deg på.

Tid og sted: 8. des.18:00 – 20:00, Scene Domus Bibliotheca

Oslo Peace Days: A quest for Justice

The Norwegian Centre for Human Rights invites to an event with experts and Ukrainian representatives to explore how international crimes in Ukraine are investigated on the domestic and international level. Read more and register.

Time and place: Dec. 9, 4:00 PM – 6:00 PM, Litteraturhuset, Skram. The event will be streamed.

The UN at 80: Charting the Path Forward on Peace, Human Rights, and a Livable Planet

Professors Cecilia Bailliet, Christina Voigt, and Gentian Zyberi from The Faculty of Law, will examine three foundational pillars of the work of the UN facing urgent global challenges, namely peace and security, human rights, and climate change. Read more and register.

Time and place: Dec. 11, 9:30 AM – 11:30 AM, Litteraturhuset, Nedjma

Foredrag: Testamentarisk frihet i Norge og Australia

Norsk arverett begrenser testamentarisk frihet både ved anvendelse av ekteskapsretten ved dødsfall, og gjennom reglene og minstearv for ektefellen og pliktdelsarv for livsarvingene. Australsk arverett har ingen slike begrensninger i testasjonsfriheten.

Institutt for privatrett inviterer til et foredrag av Dommer Bernard Porter KC fra tingretten i Queensland. Les mer. Påmeldingsfrist: 11. desember.

Tid og sted: 16. des. 12:00 – 13:00, Professorboligen

Kommende arrangementer i Domus Bibliotheca

/for-ansatte/enhetssider/jus/aktuelt/fakultetsnytt/2025/20251201.html, 90:14860: ${include:events}: /om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer does not exist

Disputaser

/for-ansatte/enhetssider/jus/aktuelt/fakultetsnytt/2025/20251201.html, 90:15103: ${include:events}: /for-ansatte/enhetssider/jus/aktuelle-saker/fakultetsnytt/agregerte-disputaser does not exist

Ledige stillinger

Stillingsutlysningene hentes automatisk fra www.jus.uio.no/om/jobb/index.html hvor du også finner studentstillinger som er lyst ut.

Vitenskapelige stillinger

Ingen ledige stillinger.

Teknisk-administrative stillinger

Ingen ledige stillinger.

Fakultetet i mediene

De fem siste medietreffene om fakultetet fra Retrievers overvåkning av digitale medier.

«Vanlig anstendighet betyr å omtale mannlige barnemordere som kvinner» 16. okt. 2026 04:36
Vil ikke åpne for hijab i politiet 15. okt. 2026 14:52
Arbeiderpartiet har programfestet at de vil sikre mangfold i politiet, men ønsker ikke å endre dagens praksis når det kommer til religiøse hodeplagg.
FØRDEFJORDEN: Miljøorganisasjonene sender klage i dag 15. okt. 2026 11:32
Kultur- og likestillingsdepartementet og Fritt Ord inviterer til frokostmøte og debatt om sosiale medier 15. okt. 2026 11:17
HVOR: Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo (inngang fra Parkveien). NÅR: Fredag 16. oktober, kl. 09:00 til 10:30. Dørene åpner 08:30. Det serveres enkel frokost.
Heftig Førdefjord-debatt på NRK: – De har behandla fjorden som ein søppelplass 15. okt. 2026 11:00
Klima- og miljøminister Sigrun Aasland forsvarte regjeringa si handtering av gruvesaka. SV og Natur og Ungdom gjekk hardt ut mot dei mellombelse ...

Dekanvedtak på nett

/for-ansatte/enhetssider/jus/aktuelt/fakultetsnytt/2025/20251201.html, 90:17058: ${include:feed}: /for-ansatte/enhetssider/jus/aktuelle-saker/dekanvedtak/?vrtx=feed does not exist

Se flere dekanvedtak

Informasjons- og drøftingsmøter ved Det juridiske fakultet

Én gang i måneden møtes fakultetsledelsen og representanter fra de fire organisasjonene Akademikerne, Forskerforbundet, NTL-UiO og Parat til informasjons- og drøftingsmøter (IDF) ved fakultetet. Referat fra IDF-møtene legges ved styreinnkallingene.

Les mer om informasjons- og drøftingsmøter ved Det juridiske fakultet.

Lars Arnesen & Andrea Vige Grønningsæter (2026). Et tilbakeblikk på 10 år med juridisk kjønn i norsk rett – og et blikk på hva som fortsatt mangler. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 535–535. doi: 10.18261/lor.65.8.4. Fulltekst i vitenarkiv
Lars Arnesen (2026). Is European Anti-Discrimination Law Fit for Automated Decision-Making? Law: Cause or Effect. III, s. 470–493. Fulltekst i vitenarkiv
Jan Ole Hesselberg, Pål Ulleberg, Øystein Sørensen, Knut Inge Fostervold, Sigrid Hegna Ingvaldsen & Ida Svege (2026). Why do reviewers disagree? Evidence from four funders and 134,000 reviews. PLOS ONE. 21(9), s. 1–21. doi: 10.1371/journal.pone.0356108. Fulltekst i vitenarkiv
Anders Parmann (2026). Eierskap til dyr. I Endre Stavang, Ole Kristian Fauchald, Katrine Broch Hauge & Geir Stenseth (Red.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. s. 411–436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Kapitlet undersøker hvordan eiendomsrett til dyr oppstår, og hvordan man kan miste eiendomsretten til dyr. Spesielt drøfter kapitlet kontrollaspektet, både med tanke på å få eierskap til ville dyr gjennom fangst og jakt og på å miste det samme eierskapet.
Marius M. Kjølstad (2026). I juristenes selskap? Foreningsvedtektenes normative og teoretiske karakter ca. 1780–1850. I Ruth Hemstad & Dag Michalsen (Red.), Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISSN 9788253044903. Fulltekst i vitenarkiv
Catherine Banet (2026). The Cybersecurity Dimension of Wind Power Technologies: Applicability of EU Cybersecurity Regulation to Offshore Wind Projects. I Arnault Barichella & Jurei Yada (Red.), The Palgrave Handbook of Cybersecurity, Technologies and Energy Transitions. Springer Nature. ISSN 9783031041969. s. 1–16. doi: https:/link.springer.com/rwe/10.1007/978-3-031-04196-9_18-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Offshore wind farms (OWFs) are increasingly exposed to cyberattacks in Europe, reflecting the intersection of two major trends: the expansion of renewable energy sources and the digitalization of the energy system. Because OWFs contribute significantly to Europe’s energy independence, they attract attention from geopolitical and commercial adversaries. Their vulnerability is heightened by their remote offshore locations, which necessitate extensive use of networked devices and digital connections to shore. These installations often lack robust cyber protection, and their complex supply chains—with many vendors, suppliers, and interdependencies—create numerous potential entry points for attackers. Cyberattacks on OWFs can have cross-border impacts, especially for “hybrid” projects that link multiple national electricity systems. This increases the need for regional coordination on the physical and cyber protection of critical offshore energy infrastructure among operators and project developers. The chapter explores whether OWFs, given their operational characteristics, remoteness, and sometimes cross-jurisdictional nature, need a specific cybersecurity regulatory framework or whether existing onshore rules are sufficient. The chapter examines how EU cybersecurity regulation applies at sea in European waters and neighboring countries, before reviewing and commenting on the main EU legal requirements relevant to the cybersecurity of offshore energy infrastructure. Key instruments include the Critical Entities Resilience Directive, the NIS2 Directive, the Cyber Resilience Act, the Cybersecurity Act, the network code on cybersecurity for electricity, and associated standards.
Anna Margrete Aarhus Hudson & Benjamin de Carvalho (2026). Beyond Paxocracy? Women and authority in African peace mediation. International Feminist Journal of Politics. ISSN 1461-6742. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). International Constitutionalism: The Impact of International Law on Constitutional Reasoning in the Norwegian Supreme Court. I Katalin Kelemen (Red.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. s. 125–150. doi: 10.5040/9781509991518.ch-006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.
Katalin Kelemen, Maija Dahlberg, Åsa Elmerot, Mikael Kenno Fogde, Haukur Logi Karlsson & Helle Krunke [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Exploring Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts Empirically: An Introduction. I Katalin Kelemen (Red.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. s. 1–22. doi: 10.5040/9781509991518.ch-001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.
Katalin Kelemen, Maija Dahlberg, Åsa Elmerot, Mikael Kenno Fogde, Haukur Logi Karlsson & Helle Krunke [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Constitutional reasoning in the Nordic supreme courts: A comparative empirical analysis. International Journal of Constitutional Law. ISSN 1474-2640. 24(2), s. 580–625. doi: 10.1093/icon/moag060. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Abstract This article presents the first comparative empirical study of constitutional reasoning in the Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden). Drawing on forty leading constitutional cases from each of the seven examined courts, the authors apply the CONREASON method to map how arguments and key constitutional concepts are used in judicial decision-making. The study situates Nordic courts within a global comparative framework, highlighting both shared regional features and notable divergences. It shows that, despite differences in constitutional texts and institutional arrangements, the Nordic courts exhibit a distinctive combination of deference to parliamentary intent and cautious judicial review. Preparatory works occupy an unusually prominent role in constitutional interpretation, particularly in Finland and Sweden, whereas Norway and Iceland rely more heavily on precedents. At the same time, all Nordic courts display high levels of engagement with international human rights law—especially the European Convention on Human Rights—while showing limited openness to foreign influence and intra-Nordic dialogue in this field. The article also examines the use of core constitutional concepts such as the rule of law and separation of powers, revealing how their application reflects deeper legal-cultural mentalities and historical contexts. By combining quantitative and qualitative analysis, the study provides new insights into the evolving Nordic constitutional culture and its position on the global spectrum of constitutional reasoning. It concludes by discussing the potential future challenges posed by Europeanization, internationalization, and political change for the traditionally restrained role of Nordic courts.
Gentian Zyberi & Nadia Rusi (2026). Transforming the Convergence between International Human Rights and International Humanitarian Law into Effective Protection for Persons with Disabilities in Armed Conflict Situations. Interdisciplinary Journal of Research and Development. ISSN 2313-058X. 13(2), s. 295–311. doi: 10.56345/ijrdv13n224. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article examines how the convergence between international human rights law and international humanitarian law can be translated into more effective protection for persons with disabilities in armed conflict situations. It starts from the premise that armed conflict affects persons with disabilities in specific and disproportionate ways, including through abandonment, violence, inaccessible evacuation procedures, and barriers to basic services. Drawing on the conceptual framework developed by the World Health Organization (WHO), the article understands disability as the interaction between impairments, activity limitations, participation restrictions, and environmental or attitudinal barriers. The analysis addresses three questions: first, the legal basis for the protection of the rights of persons with disabilities in situations of armed conflict; second, the legal obligations for States, international organizations, humanitarian agencies, and non-State armed groups, including under the evolving doctrine of the responsibility to protect; and third, the extent to which existing legal and operational frameworks adequately respond to the specific needs of persons with disabilities, and what normative and policy developments are required to strengthen their protection in such contexts. The analysis uses relevant international and regional treaties, especially the main international human rights and humanitarian law treaties, relevant jurisprudence from UN human rights mechanisms and regional human rights systems, and studies and other materials prepared by the International Committee of the Red Cross (ICRC), the United Nations Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR), the United Nations Office of Coordination of Humanitarian Affairs (UNOCHA), and the UN High Commissioner for Refugees (UNHCR).

Se alle arbeider i NVA

Kjersti Lohne, Randi Solhjell & Katrine Antonsen (2027). Extraterritorial crime control: governing, positioning, resisting. Routledge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The edited volume develops the concept of extraterritorial crime control to make sense of the nexus between criminal justice, foreign affairs and international relations. By extraterritorial crime control, we mean the ways in which states and international organisations project and deploy criminal justice tools, institutions and norms beyond their territorial borders in order to govern, discipline or strategically shape other sovereign spaces. The extraterritorial lens enables us to see the strategic and often asymmetric ways in which criminal justice is mobilised and exported. As such, the book is aimed at understanding how extraterritorial criminal justice can function both as governance at a distance and as a form of state positioning in international relations.
Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Universitetsforlaget. ISBN 9788215043586. 195 s. Fulltekst i vitenarkiv
Endre Stavang, Ole Kristian Fauchald, Katrine Broch Hauge & Geir Stenseth (2026). Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874513. 496 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.
Anne Kjersti Befring (2026). Pasient- og brukerrettighetsloven. Lovkommentar, 1. utgave, Juridika/Aschehoug, 2026, Juridika/Aschehoug. ISBN 9788215077390. 288 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Boken tar for seg sentrale temaer knyttet til rettigheter for pasienter og brukere, og samtlige lovbestemmelser med kommentarer.

Se alle arbeider i NVA

Thomas Ugelvik & Kristian Mjåland (2026). Hva kan litteraturen lære oss om fengsel? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
an romaner gi oss en annen forståelse av livet bak murene? Og hva kan litteraturen fortelle oss om straff, soning og muligheten til å begynne på nytt? I dag møtes Thomas Ugelvik og Kristian Mjåland til en samtale om fengsel, rehabilitering og menneskene bak kriminalstatistikken, med utgangspunkt i fire norske romaner: 📖 Den onde hyrde – Jens Bjørneboe 📖 Korrektur av et sorgens kapittel – Eivind Riise Hauge 📖 Ny mann – Per Marius Weidner-Olsen 📖 Tredve dager i Sandefjord – Vigdis Hjorth Fire forskjellige fortellinger som på ulike måter utforsker fengselslivet, menneskene og samfunnet rundt. 📍 Kraftverk, Kristiansand (Skippergata 24B) 🕕 I DAG, torsdag 15. oktober kl. 18.00-19.00 🎟️ GRATIS INNGANG!
Morten Nadim (2026). Constitutional reasoning in the Norwegian Supreme Court. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). NORDIC CONREASON: Nordiske høyesteretter som konstitusjonsdomstoler - en empirisk og komparativ studie av nordiske høyesteretters grunnlovsbruk. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Kjennetegn som kan forutsi om Høyesteretts ankeutvalg vil henvise en sak til behandling - Rett24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Det er 93 prosent sjanse for at ankeutvalget vil fremme klimakvotesaken til behandling i Høyesterett, ifølge artikkelforfatterens statistiske analyse.
Morten Nadim (2026). Donsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Hvordan representere en part? Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Ankesiling i sivile saker - Hva kjennetegner dommene Høyesterett fremmer til behandling i avdeling. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Har jeg råd til å få rett - Rettsikkerhetsutfordringer ved kostnadsutviklingen i domstolene. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Fra tekst til tall - Metoder for statistiske analyser av rettspraksis. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
Morten Nadim (2026). Hvordan representere en part? Fulltekst i vitenarkiv
Randi Solhjell (2026). Blue Crimes and International Criminal Law. Law, Culture and the Humanities. ISSN 1743-8721. Fulltekst i vitenarkiv
Stefano Mazzilli Daechsel & Mareile Kaufmann (2026). Spectral Figures: Polygenic Risk Scores and Criminology. doi: https:/www.4sonline.org/final_program_toronto.php. Fulltekst i vitenarkiv
Heather Dewey-Hagborg & Mareile Kaufmann (2026). Making Humans: Predicting behavior from DNA, a hands-on experience. doi: https:/www.4sonline.org/final_program_toronto.php. Fulltekst i vitenarkiv
Mareile Kaufmann (2026). Coding the Antisocial. doi: https:/www.4sonline.org/meeting.php. Fulltekst i vitenarkiv
Erik Røsæg (2026). Readiness of maritime legal infrastructure. Fulltekst i vitenarkiv
Laura Létourneau-Tremblay, Gunnar Eskeland, Rudiger Philipp Helmuth Tscherning & Torhild Nordtveit (2026). Investments in the Hydrogen Market. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Norway and Canada's intensifying economic cooperation as critical supplier countries: what can we learn from ten years of economic and policy incentives to establish a transatlantic hydrogen economy? Our webinar - as part of the HyValue Research Project series - will feature Norwegian and Canadian experts on clean energy economics, law and trade, with a special focus on the hydrogen economy. The presentations will be followed by a moderated Q&A Discussion with audience participation
Per Jørgen Ystehede & Thomas Ugelvik (2026). Kan fengsler fremme god helse? Forskere vil flytte blikket fra skade til håp - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS). [Internet]. uio.no. Fulltekst i vitenarkiv
Rose Elisabeth Lunde, Pernille Nyvoll & Thomas Ugelvik (2026). Kan fengsler være helsefremmende? Oppspill og intro av dagens tema med utgangspunkt i boken «Helsefremmende fengsler?». Fulltekst i vitenarkiv
Catherine Banet (2026). Energy Independence through Electrification: Time to Deliver. doi: https:/cerre.eu/news/energy-independence-through-electrification-time-to-deliver/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Europe does not know where its energy dependencies lie. Traditionally, energy dependency has been understood as a country’s reliance on imported fuels such as oil, natural gas, coal, and uranium. But today, dependency can also arise through supply chains for energy technologies, foreign ownership of strategic assets, and foreign investment in critical infrastructure. Existing European indicators do not fully capture this range of risks. This means developers and policymakers cannot fully identify vulnerabilities and design effective responses.
Vebjørn Wold (2026). Problematisk BankID-dom: HR-2026-1359-A Entercard. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. 2026(13). Fulltekst i vitenarkiv
Ole Kristian Fauchald (2026). Naturressursrett og bokens kapitler. I Endre Stavang, Ole Kristian Fauchald, Katrine Broch Hauge & Geir Stenseth (Red.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. s. 22–34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.
Tarjei Ellingsen Røsvoll (2026). Organizing Public Power: Institutional acts and institutional capacity. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Innlegg på Potentia and Public Law
Christoffer Conrad Eriksen (2026). EØS i sentrum: Er norske bankers renteendringer ulovlige? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-i-sentrum-renteendringer. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Offentlige høringer

Oversikt over offentlige høringer finner du på regjeringen.no. Fakultetet svarer ikke som institusjon på noen høringer, men gir innspill til UiOs institusjonelle svar om universitetet ønsker det. Enkeltansatte eller grupper av ansatte kan derimot svare på høringer som fagpersoner.

Meld inn saker

Fakultetsnytt publiseres mandager. Saker meldes til fakultetsnytt@jus.uio.no senest torsdag for publisering følgende uke.

Ønsker du å få fakultetsnytt tilsendt, eller avslutte tjenesten?

Ansatte får Fakultetsnytt tilsendt automatisk, tidligere ansatte eller andre som ønsker Fakultetsnytt kan bruke lenkene nedenfor til å starte og stanse tjenesten.

Publisert 1. des. 2025 16:00 - Sist endret 18. sep. 2026 15:58