Friske menneskers immunforsvar kan bli sentralt i fremtidens kreftbehandling.
Forskningsaktuelt - Side 7
Tanker kan nå avleses direkte fra elektroder i hjernen. Det kan hjelpe stumme og lamme til å styre tekniske hjelpemidler med tankekraft.
Kan kunnskap om en sykdom hjelpe oss å finne behandling mot en annen sykdom?
For å ruste oss mot store helseutfordringer som resistens mot antibiotika og vaksiner, kan det bli avgjørende med bedre forståelse av genoverføring i bakterier. En ny, omfattende studie bringer kunnskapen om hvordan bakterier tar opp DNA og overfører gener, en vesentlig mekanisme bak spredning av antibiotikaresistens, til et helt nytt nivå.
Elektrisk stimulering av hjernecellene, for å yte bedre når man løser krevende oppgaver, kan føre til overbelastning av hjernen.
Sammen med en internasjonal forskergruppe har Bente Halvorsen, professor i medisin ved UiO, funnet en ny og effektiv måte å behandle åreforkalkning på. Idéen kom fra uventet hold.
Tørr munn ødelegger tennene. Nå kan spesialdesignete nanopartikler sørge for at slimhinnene i munnen forblir konstant fuktige.
Forskar Maarja Siiner ved MultiLing har studert korleis demens vert omtala og framstilt i norske aviser mellom 1995 og 2015. Ho har funne at demens opptrer i ein politisk institusjonalisert diskurs, og at sjukdomen er meir omtala i dag enn for ti–tjue år sidan. I granskinga av omtalen av eldre innvandrarar i relasjon til demens har ho avdekt tydelege rammer for korleis innvandrarar i helsevesenet vert omtala. Desse rammene syner eit komplekst bilde av innvandrarar som både ressurs og utfordring.
En rekke forskere i humanistiske fag bidrar med ny innsikt i menneskeliv og samfunn. Her er bilder med korte tekster som forteller litt om hvordan humanistisk forskning er koblet til livsvitenskap.
Se for deg at du skader deg og får et sår som gjør vondt og gror sakte. Tenk om det da fantes noe som får såret ditt til å gro bedre og uten smerte. Du tror kanskje det er science fiction, men dette preparatet finnes faktisk og er i bruk hos tannlegen.
Britiske Reuters har besøkt forskingsgruppa til professor Pål Rongved ved Farmasøytisk institutt og laga ein video om den banebrytande teknologien deira mot antibiotikaresistente bakteriar.
Gjentatte fyllekuler gjør oss mindre oppmerksomme på våre egne feil, også i edru tilstand. Forsker tror dette kan forklare hvorfor vi gang på gang «havner utpå igjen».
Født sånn eller blitt sånn? Epigenetikk handler om hvordan både arv og miljø former oss og gjør oss til den vi er. Stipendiat Ellen Wikenius ville gjøre faget sitt tilgjengelig for enda flere. Nå er animasjonsfilmen «Epigenetics: nurture vs nature» klar.
Bruker du to språk jamleg, kan du ha eit fortrinn om du blir ramma av demens. Forskarar skal no studere koplingar mellom alderdom, demens og språk.
Stadig flere får invasive soppinfeksjoner i den vestlige verden. Årsaker er at vi har flere immunsvekkede og kronisk syke pasienter som lettere får infeksjoner av sopper i normalfloraen. I verste fall kan slike infeksjoner ta livet av pasienten før grunnsykdommen, når behandlingen ikke virker.
Det foregår trolig et samspill mellom genet for apolipoprotein og periodontitt ved Alzheimers sykdom og enkelte systemiske sykdommer
P. gingivalis endrer aktiviteten til inflammasomer slik at den kan overleve i celler og vev i og utenfor munnhulen
Forskere ved UiO og NCMM har oppdaget at bakterienes system for transportering av magnesium er så følsomt at det kan oppdage en klype magnesiumsalt i et svømmebasseng.
Forskar Geir Åge Løset starta firmaet Nextera basert på eiga forsking ved UiO. Han meiner innovasjon er ein mental tilstand som må inn heilt frå studiestart. Nextera sin banebrytande teknologi gjer det lettare å utvikle nye, målretta legemiddel med færre biverknader til behandling av kroniske betennelsar og autoimmune sjukdomar og vil ha store samfunnsøkonomiske gevinstar.
– Spennende og krevende, og veldig stort å komme seg til klinisk utprøving. Det sier forskningssjef i Vaccibody, Agnete B. Fredriksen, om arbeidet med å ta egen vaksineforskning fra UiO videre i firma som tester produktene sine på mennesker, og som har bygget opp et nettverk av samarbeidspartnere på verdensbasis.
Ferske studier påviser en rekke bakterier i kjeveleddet hos pasienter med barneleddgikt. Det sender forskerne i en ny retning for hvordan sykdommen kan behandles, og kanskje til og med helbredes.
UiO har mange forskere innen livsvitenskap som prøver å finne ut hvordan hjernen utvikler seg gjennom livet og hva som er de underliggende årsakene til sykdom i hjernen.
Gjennom 24 bilder gir vi deg et innblikk i hverdagen til livsvitenskapsforskere ved UiO og arbeidet med satsingen UiO:Livsvitenskap.
Hva skjer med en fiskebestand dersom vi overfisker? Når må man slutte å fiske for at en bestand ikke skal kollapse? Ved CEES ved UiO samarbeider de med både nordiske, europeiske, russiske og amerikanske forskere for å finne svar på blant annet disse spørsmålene.
Forskningsgruppen for klinisk effektforskning ved UiO har tett samarbeid med verdensledende forskere ved Harvard for å finne ut hva som virker og hva som ikke virker for å forebygge tykk- og endetarmskreft. De gjennomfører studier som de fleste ikke greier å gjøre.