En viktig oppgave for LINK er å tilby universitetspedagogisk utdanning til nyansatte i vitenskapelige stillinger, og bistå i generell kompetanseutvikling innen utdanningsfeltet. Det er et krav at faste vitenskapelig ansatte som er tillagt undervisning gjennomfører universitetspedagogisk utdanning (200 timer) innen to år. LINK gir også et tilbud til midlertidig ansatte og et engelskspråklig tilbud til faste ansatte.
Rolf Steier og Magnus Hontvedt: kursholdere på fellesdelen av de universitetspedagogiske kursene
Rolf er professor ved Oslo Met, Institutt for grunnskolelærerutdanning (GFU) og professor II ved LINK/UiO. Interessefelt: design av læringsteknologier og digitale læringsaktiviteter, bakgrunn i sosiokulturelle perspektiver og datastøttet samarbeidslæring. Han er også interessert i fantasi og kreativitet innenfor disse områdene. Magnus er førsteamanuensis, ved både LINK/UiO og USN, Campus Vestfold. Interessefelt: Teknologi og læring, simuleringer og sosiokulturelle perspektiver på læring.Magnus sier at den viktigste oppgaven som kursleder er å sørge for en god balanse mellom faglige innlegg, diskusjoner og at deltakerne blir kjent med hverandre. Rolf mener at det er viktig med et godt strukturert kurs der aktivitetene bygger på hverandre og føles meningsfulle.
Motivasjonen for å ta kursene varierer. For noen er det bare et krav som må gjennomføres, mens for mange er det en merverdi å treffe kollegaer på tvers, lære av hverandre, få inspirasjon osv. Rolf sier at mye av undervisningsarbeidet er usynlig for man ser sjelden andres undervisningsaktiviteter. Ofte kan du ha regelmessige møter med kolleger om forskningspraksis, uten å vite hvordan klasseromsaktivitetene deres ser ut. Dette kurset er en fin mulighet for å se hva folk gjør på forskjellige fakulteter og avdelinger. I tillegg får du møte en mangfoldig gruppe med ulike perspektiver. Magnus tror noe av det viktigste ved at undervisere tar universitetspedagogiske kurs er at de får en anledning til å dele erfaringer med kollegaer og lære av andres undervisningspraksis på en strukturert måte. Han tror også de har nytte av å bli kjent med noen sentrale forskningsstudier og perspektiver på læring.
Per Medbøe Thorsby, Eldri Scheie og Ingvild Torsen: Kursdeltagere
Per er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og enhetsleder. I tillegg er han seksjonsoverlege ved Hormonlaboratoriet på Oslo Universitetssykehus. Eldri er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret), på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Ingvild er førsteamanuensis i filosofi, Institutt for filosofi, idehistorie, kunsthistorie og klassiske språk.Det er ulike forventninger og tilnærminger til kurset. For en del kan det være en merverdi å møtes utenfor campus i hyggelige omgivelser, og for andre kan det være motiverende at man får hjelp til å jobbe frem en pedagogisk mappe. For Eldri var forventningen til kurset at det ville bidra til at hun skjerper seg i sitt pedagogiske arbeid fremover. Per sier at han har undervist i mange år for leger i spesialisering, medisinerstudenter, PhD studenter og bioingeniør studenter. "Det var virkelig på tide å få noe pedagogisk påfyll. Måten jeg underviser på har nok stor betydning for hva som sitter igjen hos studentene. Det å få dette bedre til er en evig utfordring, og jeg tenkte at kurset kunne gi gode innspill til dette", sier Per. Ingvild håpet hun skulle få litt inspirasjon og noen konkrete tips.
Har kurset endret din måte å tenke rundt læring og undervisning?
For Per sin del har kurset bidratt til å bekrefte at måten han underviser på er "riktig". "Allerede som student var jeg opptatt av at man skulle endre studieplanen i medisin fra "kateter"-undervisning til smågrupper og PBL. Dette ble etter hvert gjennomført. Jeg ser at dette fortsatt er det man anbefaler og det styrker meg i troen på at dette var et riktig grep", sier Per. Ingvild sier: "Kurset har gjort meg bevisst på at jeg nok kan være mye tydeligere i å artikulere hva verdien av det vi lærer er og hva jeg ønsker studenter skal forstå".
Kan kursene bidra til bedre kvalitet i undervisningen og bedre læring for studentene?
─ Ja, det er en sjanse for undervisere til å lære hva som fungerer av hverandre, få ideer og forslag fra andre, samt vie tid til en forskningsbasert tilnærming til sin egen undervisningspraksis. Alt dette er koblet til studentenes læring. Og så kommer det ideer fra kursdeltakerne som deler sine perspektiver og anvender dem på sine egne kurs. Dette inkluderer alt fra bare utformingen av bestemte aktiviteter til hvordan kursene er strukturert, til hvordan du etablerer forskjellige relasjoner til studenter til å dele og delta på mange forskjellige måter, sier Rolf.
Magnus sier at han har inntrykk at deltakerne ofte er del av solide forskergrupper knyttet til forskningen sin, men at mange opplever at de står litt alene i møte med undervisningsoppgavene. "Jeg tror det universitetspedagogiske tilbudet, sammen med den undervisningsfaglige støtten fakultetene selv tilbyr, kan bidra til å styrke interessen og fellesskapet knyttet til undervisning. Videre ser vi at en rekke deltakere på kurset deler undervisningsressurser og arbeidsmåter på introduksjonskurset, og at de utdyper og videreutvikler disse gjennom de ulike modulene", sier Magnus.
Når det gjelder kursdeltagerne er interessant å se at kurset har bidratt til at både Per og Ingvild ønsker å endre enkelte elementer i undervisningen sin. Per sier at han kommer til å prøve å lage sine forelesninger enda mer rettet mot læringsmålene i sitt fag og videreutvikle bruken av case for å belyse dette. Dessuten vil han bruke interaktivitet med studentene i ennå større grad enn i dag. Ingvild sier at hun vil forsøke å legge inn en komponent som handler om struktur og læringsmål mer eksplisitt før de dykker inn i selve innholdet i undervisningen.