Fellesskap, visjon, noe utålmodighet og mye entusiasme for mulighetene som er foran oss, er en kort oppsummering av panelsamtalen om "Hva skal vi egentlig med KI i høyere utdanning". Stor takk til paneldeltakerne, NIFU, som er vår medarrangør, og publikum som tok turen til vår panelsamtale på Arendalsuka 2024!
KI i høyere utdanning, hva er det vi snakker om?
Vi startet panelsamtalen med Pinar Heggernes, prorektor ved Universitetet i Bergen, som minnet oss på at KI strekker seg langt utover vanlige applikasjoner som ChatGPT, og har eksistert i mange tiår med betydelige vitenskapelige bidrag, særlig i medisin.
Vi diskuterte utfordringer og muligheter med KI, inkludert hvordan KI kan fungere som et viktig verktøy i forskningsprosjekter og medisinsk diagnostikk, samtidig som vi må være bevisste potensielt misbruk. I høyere utdanning kan KI-verktøy brukes til undervisning, vurdering, og faglig utvikling. Utdanning av KI-eksperter er også en sentral oppgave for aktørene i høyere utdanning.
Tanja Storsul, prorektor ved OsloMet beskrev arbeidet med å utvikle KI-feltet i Norge, hvor det er satt av midler fra regjeringen. Fokusområdene inkluderer forståelse av KI sin samfunnsinnflytelse, teknisk utvikling og kreative anvendelser. Viktige temaer som ansvarlighet, tillit og kreativitet blir vurdert for å ramme inn og sikre teknologiens effektivitet og etiske bruk.
Kathrine Tveiterås, prorektor ved Universitetet i Tromsø, beskrev hvordan lokale forhold befinner seg i en utvikling fra panikk til en mer konstruktiv tilnærming til KI. Institusjoner nå ser på hvordan KI best kan integreres i læring og undervisning, og inkluderer strategier for å navigere teknologiens utfordringer og begrensninger.
Kompetanseheving for ansatte
Det var tydelig at kompetanseheving resonnerte sterkt blant paneldeltagerne. Å øke kunnskapen blant både ansatte og undervisere ble sett på som kritisk for å kunne integrere kunstig intelligens (KI) på en effektiv måte i høyere utdanning. Det ble også fremhevet et viktig dilemma: hvordan balanserer man ressursene mellom å utvikle slike kompetansehevingstiltak og å gi undervisere tid og mulighet til å delta? Er det bedre å satse på generiske tiltak som kan favne bredt, eller må vi finne mer målrettede løsninger som kan møte spesifikke behov?
Studentenes etterspørsel etter samordnede retningslinjer
Et annet tema som skapte stort engasjement var studentenes ønske om klare og samordnede retningslinjer for bruk av KI. Dette reiser spørsmål om hvordan man best balanserer generelle retningslinjer med de fagspesifikke behovene som eksisterer. Paneldeltakerne påpekte også viktigheten av fagmiljøets autonomi som innebærer at underviserne skal ha myndighet til å bestemme hvilke former for KI-bruk som er akseptable innen deres fag og emner.
Et kompleks landskap i endring
Ragnhild Tungesvik, direktør for høyere utdanning og forskning fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, understreket hvor viktig det er å dele erfaringer og kunnskap mellom institusjoner for å maksimere verdien av utviklingsarbeidet. Hun påpekte også at det er essensielt å lære studenter hvordan de kan bruke KI på en arbeidslivsrelevant måte. Dette kan bety at vi må utvikle nye vurderingsformer som er bedre tilpasset dagens behov, i stedet for å holde fast ved tradisjonelle eksamener som kanskje ikke er like relevante lenger.
Lene Korseberg, forsker ved NIFU, fremhevet at kompetanseheving er en nøkkel for å integrere KI, noe som krever teknologisk, pedagogisk, juridisk og etisk kompetanse. Hun pekte også på at dagens metoder for kompetanseheving kanskje ikke er tilstrekkelig effektive, og at obligatoriske aktiviteter kan være nødvendig for rask og bred implementering. Det er også viktig å finne bærekraftige systemer på institusjonsnivå som kan støtte individuell kompetanseheving.
Bjørn Stensaker, prorektor ved UiO, la vekt på hvordan KI kan forbedre kvaliteten på tilbakemeldinger til studenter og hjelpe med å identifisere de som sliter. Han brakte søkelys på individuell kompetanseheving som bør kombineres med systemutvikling på institusjonsnivå. Utvikling av pålitelige, nasjonalt forankrede KI-modeller kunne også være en fordel.
Elida Linnea Slettum, nestleder i NSO, understreket viktigheten av tydelighet for studentene når det gjelder retningslinjer for bruk av KI. Hun påpekte også at KI kan effektivisere mange administrative prosesser, noe som igjen kan forbedre studieopplevelsen og øke studentenes tilfredshet med læringsmiljøet.
Vi avsluttet samtalen med å understreke at hele sektoren må delta i og tilpasse seg utviklingen av KI. Dette inkluderer støtte fra nasjonale myndigheter og institusjoner, samt aktiv involvering av studentene for å sikre at endringene ikke bare skjer rundt dem, men med deres aktive deltakelse.
Balanse mellom autonomi og nasjonal koordinering
Panelsamtalen understreket nødvendigheten av å balansere selvstendighet og nasjonal styring for å møte de spesifikke behovene til hver enkelt institusjon og fagområde.
Viktige oppfølgingstema
Bærekraftige systemer
Diskusjonen må fortsette rundt hvordan man kan utvikle bærekraftige systemer som støtter både individuelle og institusjonelle behov. Dette innebærer investeringer i teknologisk infrastruktur, og å finne modeller for samarbeid som kan skaleres opp eller tilpasses unike kontekster.
Obligatorisk kompetanseheving
Det kan være nødvendig å utforske hvordan obligatoriske aktiviteter kan være mer effektive i å implementere nødvendige ferdigheter raskt og bredt. Konstant tilførsel av ny kunnskap til ansatte og forskere er avgjørende for å kunne tilpasse seg og integrere KI-teknologier på en effektiv måte.
Studentenes rolle
Vi må sikre at studentenes perspektiver og behov blir integrert fullt ut i prosessen med å anvende KI i utdanningen. Tydelige retningslinjer og nasjonale modeller kan bidra til å gi studentene den sikkerheten og klarheten de etterspør og trenger.
Evaluering og kvalitetssikring
Hvordan skal vi evaluere og kvalitetssikre bruken av KI i utdanningssammenheng? Hvilke indikatorer skal vi bruke for å måle suksess, og sikre at de nye metodene faktisk gagner studentene og deres læring?
Felles ansvar og veien blir til...
Samtalen på Arendalsuka har gitt oss en forståelse av hvorfor KI i høyere utdanning er et komplekst og mangfoldig felt. Det er mye arbeid som gjenstår før KI kan integreres fullt ut på en måte som er både effektiv og etisk forsvarlig. Samlet sett må vi alle jobbe enda bedre sammen for å finne balanserte løsninger som oppfyller de overordnede kravene og de spesifikke behovene innen høyere utdanning.
